Funn de siste årene tyder på at komplekse økosystemer kom på plass tidligere etter perm-trias-utryddelsen enn det som har vært kjent før.(Illustrasjon: Dinghua Yang, Haijun Song)
Livet i havet kan ha kommet raskt tilbake etter tidenes verste masseutryddelse
Svært godt bevarte fossiler i Kina forteller om tiden etter katastrofen.
For 252 millioner år siden ble livet på jorda vanskelig for mange arter.
I Sibir veltet lava ut fra sprekker i grunnen over mange tusen år. De enorme vulkanutbruddene førte til klimaendringer og tap av oksygen i havet. 80 prosent av alle arter døde ut.
Hendelsen kalles perm-trias-utryddelsen og var den verste masseutryddelsen i jordens historie.
Hvor lang tid tok det før dyrelivet blomstret igjen?
En ny studie i tidsskriftet Science tyder på at økosystemer i havet kom seg raskere enn forskerne har trodd.
Den nye studien forteller om rikelig med fossilfunn nær byen Guiyang i Kina.
Mellom 2015 og 2019 har forskere samlet inn mer enn 1.000 fossiler her, ifølge Nature. Fossilene er av fisk, eldgamle hummere, skjell, poredyr og mer.
Funnet er en såkalt lagerstätte. Dette er plasser hvor en finner mange fossiler på samme sted og hvor de er svært godt bevart.
Det som er ekstra spesielt med fossilfunnet fra Kina, er at det forteller om livet i havet etter perm-trias-utryddelsen. De fossilerte dyrene levde omtrent en million år etter katastrofen.
Funnet er den eldste store fossilsamlingen fra trias-perioden og en av dem som ligger tettest opp til masseutryddelsen så langt.
Rovdyr og byttedyr
Det viser seg at dyrelivet i havet en million år etter utryddelsen var rikere enn det man kanskje skulle tro.
Økosystemet var allerede ganske komplekst, ifølge forskerne.
De fant organismer som hører til i ulike deler av næringskjeden, fra store rovfisk til små byttedyr.
Forskerne fant for eksempel kvastfinnefisker som alle var mellom en halv og en meter lange. De fant ti arter av strålefinnefisk, som er den vanligste hovedtypen av fisk i dag.
De fant også flere typer krepsdyr, ammonitter (en utdødd underklasse av blekksprut), muslinger, poredyr, svamper, fossilert avføring og mer.
Illustrasjonen viser dyr i havet som er funnet i Guiyang biotaen.(Illustrasjon: Dinghua Yang, Haijun Song)
– Spennende
Annonse
Fossilfunnet inkluderte dyr som fantes både før og etter masseutryddelsen. Men forskerne fant også noen dyr som er mer i slekt med moderne dyr enn deres forfedre fra perm, ifølge Nature.
For eksempel fant forskerne de så langt eldste rekene. De avdekket også det eldste eksemplaret av en type hummer.
Lene Liebe Delsett er paleontolog og forsker ved Universitetet i Oslo. Hun synes den nye studien er spennende.
Perm-trias-utryddelsen var den største utryddelsen og den trangeste flaskehalsen livet har vært igjennom, sier hun.
– Så vet vi jo at livet blomstret opp igjen etterpå. Da er det spennende å finne ut mer om hvordan det skjedde, hvor fort det gikk, hvilke grupper som kom når og hvor.
Alt som lever nå, er etterkommere av de som overlevde den gangen, fortsetter hun.
Lene Liebe Delsett er paleontolog og forsker ved Universitetet i Oslo.(Foto: Olaf Christensen/ UiO)
Minst ti millioner år?
De siste årene har forståelsen av tiden etter utryddelsen endret seg, forteller Delsett.
– Man har tenkt før at det tok lang tid for økosystemene å bygge seg opp igjen, i hvert fall ti millioner år.
– Det høres ikke så rart ut, for det var nesten ingenting igjen. Men dette synet på masseutryddelsen står for fall, sier Delsett.
Nye fossilfunn de siste årene har avdekket nokså komplekse økosystemer nærmere og nærmere katastrofen.
Nyanserer bildet
Annonse
Delsett er enig i at det nye funnet tyder på at økosystemer kom seg raskere enn det man har trodd før.
– Sammen med mange andre funn er det nye resultatet med på å endre vår forståelse av tiden etter perm-trias-utryddelsen.
At det raskt var et mangfold av rovfisker etter katastrofen, kan også bety at det komplekse økosystemet ikke forsvant helt under masseutryddelsen, sier en av forskerne bak studien, Arnaud Brayard, til Nature.
Delsett sier at det ikke er noen tvil om masseutryddelsen var den verste på jorden. Men slike store fossilfunn bidrar til å nyansere.
– Oppdagelsene av masseutryddelsene var et veldig viktig arbeid, for man fikk en forståelse av at livet på jorden ikke bare er skapt av evolusjon, men også av særlig disse fem trange flaskehalsene.
– Over tid så blir vårt syn på dem mer og mer detaljert og nyansert. Hvilke dyregrupper var det egentlig som oppsto rett før og rett etter?
Her kan også fossiler fra sen perm-tid bidra, sier Delsett.
Henter seg inn igjen
Den nye studien gir et oppløftende bilde av livets evne til å hente seg inn igjen.
– Livet på jorden er robust og har en evne til å blomstre opp igjen, sier Delsett.
Samtidig er det ikke egnet til å trøste seg med i lys av dagens naturkrise.
– Vi må huske at en million år egentlig er forbaska lang tid. Mennesker har funnes i kanskje 300.000 år. Så dette er oppløftende kunnskap, men det endrer vel kanskje ikke på at vi skal ta vare på den naturen vi allerede har.
Annonse
Referanse:
Xu Dai, m. fl.: «A Mesozoic fossil lagerstätte from 250.8 million years ago shows a modern-type marine ecosystem», Science, 9. februar 2023. Sammendrag.
