De fleste er enige om at dyr opplever god velferd når de har god helse, mestrer sine omgivelser og kan utføre naturlig atferd.
Det er mye som påvirker dyrs velferd, blant annet miljøet de holdes i, forholdet til mennesker, trygghet, muligheten for å være sammen med andre dyr og hjelpen de får ved sykdom og skade.
Det er dyreeiers ansvar at dyrene har det bra, men hvorfor behandler vi dyr forskjellig og hva innebærer en god dyrevelferd?
Podcast: Hva er god dyrevelferd?
Forsker Kristian Ellingsen-Dalskau er gjest i denne episoden av Veterinærinstituttets podcast, VETpodden. Hva er god dyrevelferd, hvorfor behandler vi dyr forskjellig og hvordan har måten vi holder dyr på endret seg?
– Vi må gå helt tilbake til England på 1960-tallet for å svare på det spørsmålet, sier Kristian Ellingsen-Dalskau. Han forsker på dyrevelferd ved Veterinærinstituttet, er ekspert på dyrenes atferd og er sekretær for Rådet for dyreetikk.
Han forteller at aktivisten og forfatteren Ruth Harrison i 1964 ga ut Animal Machines, en bok som beskriver det intensive dyreholdet i England på 1960-tallet.
Dette var veldig ukjent for folk, og de ble veldig overrasket over hvor intensiv deres dyreproduksjon var.
Kristian Ellingsen-Dalskau forsker på dyrevelferd ved Veterinærinstituttet. Han er gjest i VETpodden.(Foto: Bryndis Holm)
Innsikten satte dyrevelferd på agendaen formelt for første gang, og det ble satt ned en komité, den såkalte Brambell-komiteen. Den kom etter hvert fram til fem friheter som alle dyr skulle ha.
De fem frihetene er:
Frihet fra sult, tørst og feilernæring
Frihet fra ubehag
Frihet fra frykt og stress
Frihet fra skade og sykdom
Frihet til å utøve normal atferd
De fem frihetene ble førende for mange definisjoner av dyrevelferd, dyrevelferdsarbeid og lovgivning i årene som fulgte.
Dyrevelferd er et satsningsområde for Veterinærinstituttet og forskningsgruppe dyrevelferd er involvert i en rekke prosjekter både nasjonalt og internasjonalt.
I tillegg har Veterinærinstituttet som oppgave å utvikle og formidle kunnskap og bidra med kompetanse innen dyrevelferd til blant annet Mattilsynet, Landbruks- og Matdepartementet og samfunnet for øvrig.
Tre avgjørende faktorer
– Når vi jobber med dyrevelferd på Veterinærinstituttet, sier vi at det er tre områder eller tilnærminger til dyrevelferd som må på plass for at velferden skal være god, sier forskeren.
Den første viktige faktoren er biologisk funksjon, altså god helse, lite sykdom, normal vekst, normal reproduksjon og at dyret produserer godt med melk.
Den andre faktoren er naturlig liv, det vil si at dyret holdes i et naturlig miljø, får uttrykke naturlig atferd tilpasset arten, for eksempel redebygging før grising og at høner får strøbade og er i gruppehold.
Den tredje viktige faktoren er dyrets selvopplevde situasjon, altså at dyret trives og opplever en overvekt av positive opplevelser i sin hverdag.
Annonse
– Dyrevelferden er best når alle disse områdene er dekket, understreker Ellingsen-Dalskau.
Ku og kalv kjerneområde for forskning
Veterinærinstituttet har forsket på dyrevelferd siden tidlig på 2000-tallet. Ku og kalv har vært et kjerneområde for forskningsgruppen siden 2009 og har vært fokus for instituttets forskning siden da.
– Det har vært en kjempestor endring på disse årene, både hos næringen og forbrukerne. Fra å se på det å ha ku og kalv sammen som kun en utgift, til å se det større bildet i forbindelse med trivsel, økonomi, helse og tilvekst.
