Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - les mer.

Sauer på utmarksbeite er spesielt utsatte for rovvilt. I 2020 ble over 40 prosent av sauene som ble erstattet som tapt til rovvilt, tatt av jerv.
Sauer på utmarksbeite er spesielt utsatte for rovvilt. I 2020 ble over 40 prosent av sauene som ble erstattet som tapt til rovvilt, tatt av jerv.

Forskere vil ha bedre tiltak både for ulv og sau

Bønder må alltid planlegge hvordan de skal beskytte beitedyr. Nå foreslår forskere endringer i ordningen som skal dempe konflikter og begrense de skadene rovvilt kan forårsake på dyr i landbruket.

Vernet rovvilt som ulv, bjørn, jerv, gaupe og kongeørn kan gjøre stor skade i en saueflokk eller en reinflokk.

Rovdyr er alle arter som spiser andre dyr. Gaupe, jerv, ulv og bjørn er de fire store rovdyrene i Norge. Kongeørn og havørn er våre største rovfugler. Men, bare kongeørn og de fire store kalles rovvilt.

Å beskytta dyra fra angrep kan være svært ressurs- og kostnadskrevende. Forvaltningen har bestemt at saueholdere og reindriftsutøvere ikke skal dekke dette tapet alene.

De fleste ulvene i Norge befinner seg i ulvesona på Østlandet. Likevel ble nesten 1500 sauer erstattet som tapt til ulv i løpet av beitesesongen 2020.
De fleste ulvene i Norge befinner seg i ulvesona på Østlandet. Likevel ble nesten 1500 sauer erstattet som tapt til ulv i løpet av beitesesongen 2020.

Via den såkalte FKT-ordningen – en finansieringsordning for tapsforebyggende og konfliktdempende tiltak – skal staten ta noe av regningen for å verne om beitedyra.

På oppdrag fra Miljødirektoratet, har forskningsinstituttene NIBIO og NINA vurdert finansieringsordningen. Forskerne foreslår nå en rekke endringer i forskriftene som de mener bør tas opp til vurdering av bestemmende myndigheter.

I rovviltutsatte beiteområder har saueholderne ekstra mye tilsyn med dyra sine. Dette er for å kunne være tidlig ute, eller helst i forkant av en skadesituasjon.
I rovviltutsatte beiteområder har saueholderne ekstra mye tilsyn med dyra sine. Dette er for å kunne være tidlig ute, eller helst i forkant av en skadesituasjon.

Felles økonomisk ansvar

Forskerne har vurdert følgende spørsmål i rapporten: Praktiseres ordningen slik at målene blir nådd? Kan den praktiseres på en bedre måte enn i dag, og i så fall hvordan?

Inger Hansen er NIBIO-forsker og leder for Norsk viltskadesenter. Hun forteller at det var fire tapsforebyggende tiltak som utløste mest midler til sauenæringa i perioden 2013-2019:

  • Tidlig sanking av dyr fra utmarksbeite om høsten.
  • Beiting på inngjerdet areal gjennom hele beitesesongen.
  • Utvidet tilsyn av beitedyr.
  • Bruk av elektronisk overvåkingsutstyr for beitedyr.

– Tiltak som skiller beitedyr fysisk fra rovdyr er særlig effektive, men de er også kostbare. Derfor er saueholderne helt avhengige av FKT-ordningen for at de skal kunne ta vare på dyra sine på en skikkelig måte, sier hun.

Reinsdyra beiter ute hele året, og på mange måter skiller drifta seg fra alt annet husdyrhold i Norge.
Reinsdyra beiter ute hele året, og på mange måter skiller drifta seg fra alt annet husdyrhold i Norge.

Mest effektivt med fysisk skille

De ulike rovdyra har forskjellige jaktmønster. Det betyr at ulike tiltak bør iverksettes ut fra hvilke rovdyr som jakter i beitet.

– I ulve- og bjørnesona i Hedmark er det mest vanlig med tiltak som skiller sau og rovdyr fysisk fra hverandre, som for eksempel inngjerdet beite også i utmarka. Men selv med gode fysisk avgrensede tiltak og økonomisk støtte, kan utfordringene bli for store. I områder med mye bjørn og ulv er saueholdet langt på vei avviklet eller dyra er flyttet til andre beiteområder med færre rovdyr, forteller Hansen.

Forskeren forteller at det i områder med mye jerv, er mest vanlig å sanke sauene tidlig om høsten. I tillegg er det vanlig å ha et mer omfattende tilsyn med dyra mens de er på beite.

I jaktområdene til gaupa er det vanligst å flytte dyra til mindre utsatte områder, eller å sette opp rovdyravvisende gjerder.

Det har vist seg vanskelig å finne gode tapsforebyggende mot angrep fra kongeørn.

I 2019 ble nesten 6000 rein erstattet som tapt til kongeørn, ifølge rovbase.no. De aller fleste av disse var kalver. Til sammenligning ble i overkant av 1000 lam erstattet i 2020.
I 2019 ble nesten 6000 rein erstattet som tapt til kongeørn, ifølge rovbase.no. De aller fleste av disse var kalver. Til sammenligning ble i overkant av 1000 lam erstattet i 2020.

Forslag til forbedringer for reindrifta

FKT-ordningen er en søknadsportal for både saueholdere og reindriftsutøvere. I forskriftene omtales sauehold og reindrift samlet, selv om reindrifta ikke driftes som noe annet husdyrhold i landbruket.

Reinflokken er ute året rundt og beiter på store arealer som varierer fra år til år. Dette er en maksimal utnyttelse av de tilgjengelige naturressursene.

Også kalvingen skjer utendørs, og dyrene håndteres generelt langt mindre enn beitedyra i landbruket. Derfor har reindriftsutøvere behov for andre tiltak enn det saueholdere har.

– Vi anbefaler at man i søknadsportalen omtaler forebyggende tiltak for reindrifta adskilt fra saueholdet. Dette skillet bør også gjøres i det elektroniske søknadsskjemaet, slik at det blir mer brukervennlig for flere søkere, sier Hansen.

Et dødt dyr ligger ikke lenge i naturen før åtseleterne får ferten av det. I løpet av kort tid kan et kadaver bli reinplukket til beinet og å dokumentere dødsårsak blir umulig.
Et dødt dyr ligger ikke lenge i naturen før åtseleterne får ferten av det. I løpet av kort tid kan et kadaver bli reinplukket til beinet og å dokumentere dødsårsak blir umulig.

Styrket beredskap i akutte skadesituasjoner

Beitedyr i randsonen utenfor rovdyrprioriterte områder, er særlig utsatte for streifende rovdyr som kan gjøre stor skade i flokken.

Forskerne foreslår å styrke de såkalte beredskapstiltakene i randsonene.

– Slike tiltak kan være ekstra nøye overvåking av beitedyr og beiteområder og utarbeidelse av beredskapsplaner. Skadefelling vil være en sentral del i en slik beredskapsplan, forteller Hansen.

– Det kan være hensiktsmessig med elektroniske hjelpemidler som viltkamera og GPS til beitedyr. Slik kan angrep på flokken oppdages raskt og skadereduserende tiltak iverksettes.

Figuren viser erstatning for tap av sau i perioden 2015-2020.
Figuren viser erstatning for tap av sau i perioden 2015-2020.

Driftsomstillinger er effektive, men kostbare

Når skadeomfanget blir for stort, kan eneste løsning være å finne en alternativ driftsform.

Å legge ned saueholdet for å starte med for eksempel kjøttfe, er et effektivt tiltak for å redusere tapene. Men slike driftsomstillinger er kostbare.

– Det bør vurderes om tilskudd til driftsomstilling grunnet rovvilt bør øremerkes, slik at penger til dette tiltaket ikke konkurrerer med midler til andre tapsforebyggende og konfliktdempende tiltak, mener Hansen.

– Hvis vi ønsker en mer aktiv bruk av omstilling som tiltak for å avvikle beitebasert husdyrnæring i de mest rovviltutsatte områdene, vil de samfunnsøkonomiske kostnadene være svært høye. Gevinsten vil imidlertid være færre rovviltskader og kanskje på sikt også lavere konfliktnivå.

Figuren viser erstatning ved tap av rein i perioden 2015-2019.
Figuren viser erstatning ved tap av rein i perioden 2015-2019.

Rovviltkonflikten er konflikt mellom mennesker

Hensikten med konfliktdempende tiltak er å begrense ulemper som rovvilt kan forårsake for lokalsamfunn og andre.

Forskerne mener det gjelder å finne tiltak som i større grad enn i dag bidrar til å dempe polariseringen mellom interessegruppene for og mot rovvilt.

I tillegg er det viktig å få økt aksept for den todelte målsettingen om å sikre levedyktige rovviltbestander, samtidig som man ivaretar næringsutøvelse og andre samfunnsinteresser.

– Vi vil foreslå at forvaltningen i større grad tar ansvar for å iverksette mer målrettede konflikdempede tiltak, forteller Hansen.

I dag fordeler forvaltningen midler etter søknad. Det betyr at arbeidet med konfliktdemping blir tilfeldig og lite systematisk.

– En presisering av forvaltningens ansvar vil gi bedre samordning og styring, men det krever at forvaltningen har den kompetansen som skal til for å etterspørre tiltak som har effekt, sier Hansen.

Referanse:

Inger Hansen mfl.: Vurdering av FKT-ordningen. NIBIO-rapport, 2020.

Prosjektfakta

Oppdragsgiver: Miljødirektoratet

Oppdragstaker: NIBIO med NINA som underleverandør

Prosjektdeltakere fra NIBIO: Inger Hansen, Geir-Harald Strand, Signe Kårstad, Svein Morten Eilertsen, Erlend Winje og Lars Bendik Austmo

Prosjektdeltakere fra NINA: Olve Krange, Jenny Mattisson, Ole-Gunnar Støen, Ketil Skogen og Henrik Lindhjem

Dette er FKT-ordningen

På nettsidene til Lovdata står alle bestemmelsene for:
Forskrift om tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak.

Målsettingen med tilskuddsordningen er å sikre iverksettelse av effektive forebyggende tiltak for å begrense de skadene rovvilt kan forårsake på produksjonsdyr i landbruket, samt konfliktdempende tiltak for å begrense ulemper for lokalsamfunn og andre grupper. Landbruks-, dyrevelferd- og miljøvirkemidler skal samlet bidra til måloppnåelsen.

Powered by Labrador CMS