Her er geita som kan bekjempe skrantesjuke og kugalskap
Nøkkelen til å finne en kur mot den dødelige hjernesykdommen skrantesjuke hos hjortedyr, kugalskap hos storfe og skrapesyke hos sau, kan ligge hos norsk melkegeit.
– Geita «Priona» har en arvelig forandring i et gen som gjør at hun ikke produserer noe prionprotein, og det er det proteinet det går galt med når dyr og mennesker utvikler såkalte prionsykdommer. De kjenner vi som kugalskap hos storfe, skrapesyke hos sau og Chronic Wasting Disease hos hjortedyr, forteller Michael A. Tranulis.
Han er veterinær og professor i biokjemi ved NMBU. I videoen over tar han oss med for å hilse på et par geiter uten prionprotein.
– Disse geitene er helt unike i verdenssammenheng, sier Tranulis.
Stor vitenskapelig verdi
– En fremstående sveitsisk prionforsker skrev for noen år siden at drømmen ville være å oppdage et pattedyr – aller helst en drøvtygger - som mangler prionprotein fra naturens side. Vi kan trygt si at drømmen har gått i oppfyllelse og at resultatet befinner seg hos norsk melkegeit.
Nærmere elleve prosent av norske melkegeiter er bærer av gen-varianten som fører til null prionprotein.
– Den vitenskapelige verdien av disse geitene er vanskelig å overdrive for mutasjonen er ikke funnet noe annet sted i verden. Geitene har også avlsmessig og direkte kommersielt potensiale, for eksempel i produksjon av legemidler og i kampen mot skrapesyke hos geit, forteller Tranulis.
Jobber med å begrense smitte
Ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har NMBU Veterinærhøgskolen gjennom de siste 20 årene drevet aktiv forskning på prionsykdommer, og den tilfeldige oppdagelsen av geiter uten prionprotein var et viktig gjennombrudd i denne forskningen.
Tranulis har tidligere skrevet om gjennombruddet og bakgrunnen for at forskning på prionsykdommer er så viktig på forskning.no. Oppdagelsen har blitt ytterligere aktualisert etter at prionsykdommen skrantesjuke ble oppdaget også hos norske hjortedyr i fjor.
På bakgrunn av dette ba Miljødirektoratet og Mattilsynet Vitenskapskomiteen for mattrygghet om å gjøre en risikovurdering av skrantesyke på hjortedyr i Norge, et arbeid Tranulis er tungt involvert i.
I første del av oppdraget ble Vitenskapskomiteen for mattrygghet bedt om å vurdere spørsmål knyttet til mattrygghet, og smitte mellom dyr. Denne delen av oppdraget ble publisert 30. juni 2016. I del to er komiteen bedt om å vurdere hvilke ulike tiltak og strategier som kan begrense videre smitte. Etter planen skal denne delen av oppdraget være ferdig i mars 2017.
Geitene uten prionprotein ved NMBU kan gi oss nøkkelen til å utvikle virkningsfulle behandlinger for prionsykdommer og muligens til måter å forbygge de på.
Referanse:
Michael A. Tranulis m.fl: Opinion of the Panel on Biological Hazards of the Norwegian Scientific Committee for Food Safety. The Norwegian Scientific Committee for Food Safety (VKM). 2016. ISBN: 978-82-8259-216-1
