Saken er produsert og finansiert av Veterinærinstituttet - Les mer
Kristian Ellingsen-Dalskau har undersøkt sammenhengen mellom bondens håndteringsstil og kalvenes atferd og sinnsstemning.

Bondens gode håndlag gir glade kalver

Bondens rutiner og stell av kalven har større betydning for dyrevelferden enn om det er et økologisk eller et konvensjonelt drevet fjøs.

21.12 2015 05:00

Velferden hos kalver kan bli påvirket gjennom lover, regler og tradisjoner. Men også på den enkelte gård gjennom avgjørelsene og handlingene til hver enkelt bonde.

For å undersøke om regelverket er godt nok til å sikre et høyt nivå av dyrevelferd, gjorde Veterinærinstituttets Kristian Ellingsen-Dalskau en spørreundersøkelse blant norske veterinærer og landbruksrådgivere. De som svarte, vurderte stort sett nivået på kalvehelse og kalvevelferd like høyt for dyr i konvensjonell melkeproduksjon som for dyr i økologisk produksjon.

Økologisk produksjon har gjennomgående strengere minimumskrav for hold av dyr og har derfor andre forutsetninger for drift og stell sammenliknet med konvensjonell produksjon.

– Dette tyder på at avgjørelsene og prioriteringene bonden gjør på individnivå, har større innvirkning på kalvevelferden enn driftssystemet, sier Ellingsen-Dalskau.

God behandling gir glade kalver

I doktorgraden sin undersøkte Ellingsen-Dalskau også sammenhengen mellom bondens håndteringsstil og kalvenes atferd og sinnsstemning.

Resultatene viste at bønder med en positiv håndteringsstil hadde kalver som viste mer positiv atferd, for eksempel utforskende, glad og leken.

– Dette er gode indikasjoner på at dyret har det bra, sier Ellingsen-Dalskau.

Bønder med en negativ håndteringsstil hadde kalver som viste mer negativ atferd, for eksempel ved å være aggressive, nervøse og virke apatiske. Dette tyder på at dyret ikke har det så bra.

– Denne sammenhengen viser at røkter påvirker dyrevelferden gjennom sin oppførsel overfor dyra og understreker viktigheten av god dyrehåndtering, sier Ellingsen-Dalskau.

Atskillelsen

Han undersøkte også hvordan kalven skilles fra kua for å se hvor stor innvirkning dette har på velferden til kalven.

I økologisk melkeproduksjon skal ku og kalv få være sammen de første dagene etter fødsel. Separasjon av ku og kalv som har knyttet seg til hverandre, er svært stressende for dyrene.

Tidligere forskning på kjøttfe har imidlertid vist at begrenset fysisk kontakt, men uten mulighet for diing, mellom ku og kalv etter separasjonen kan redusere stressnivået etter atskillelsen, sammenliknet med om de ikke får ha slik kontakt.

– Våre resultater tyder på at dette også gjelder kalver av norsk rødt fe. Derimot ga metoden ingen påviselig reduksjon i stressatferden hos kuene, sier Ellingsen-Dalskau.

Melkefôring

En annen prosedyren han undersøkte, var melkefôring av kalv.

– Det er en utbredt oppfattelse at kalven ikke skal ha mer enn omkring to liter melk per måltid. I praksis fører dette til at mange kalver totalt sett får mindre melk enn de burde.

Frykten er at større volum skal føre til at melk renner inn i vomma og fører til fordøyelsesbesvær og at kalven vokser dårligere.

– Vi ønsket å utfordre denne oppfatningen og lot kalvene få drikke store porsjoner melk fra smokkflaske, forteller Ellingsen-Dalskau.

Melken var iblandet røntgenkontrast, og røntgenbilder ble tatt før, under og etter inntak.

– Til tross for store volumer, kunne vi ikke påvise melk i vomma. Alt havnet i løpemagen slik det skal, poengterer han.

Det ble heller ikke observert atferd som indikerte kolikksmerter som resultat av de store melkemengdene.

– Disse resultatene indikerer at bønder som vil gi kalvene sine mer melk, kan gjøre det ved å øke måltidsstørrelsen, ikke nødvendigvis gjennom å introdusere et ekstra måltid, avslutter han. 

Referanse:

Kristian Ellingsen-Dalskau: The impact of management on dairy calf welfare. Doktoravhandling ved NMBU Veterinærhøgskolen, desember 2015. Doktorgradsarbeidet ble utført ved Veterinærinstituttet.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord