Denne artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - les mer.

På grunn av uvanlig mye snø og is når ikke reinsdyrene matfatet av islagt lav i beiteområdene. I krisetid blir det brukt flere millioner kroner til fôring av rein.
På grunn av uvanlig mye snø og is når ikke reinsdyrene matfatet av islagt lav i beiteområdene. I krisetid blir det brukt flere millioner kroner til fôring av rein.

– Myndighetene bryr seg lite om at reindrifta sliter

Ifølge professor Morten Tryland er vinterens beitekrise den verste på 20 år. Han mener storsamfunnet ikke tar reindrifta seriøst.

Publisert

Kriseberedskapsutvalg for reindrift har meldt om alvorlig beitekrise i deler av Finnmark, Troms og Nordland.

Unormalt store snømengder gjør det vanskelig for reinen å komme gjennom til lavbeiter. Planter på bakken blir kapslet inn i is når vinterværet veksler mellom snø og regn. Reinsdyrene når ikke ned til plantene.

– Ei beitekrise slik vi ser den i dag har vi ikke opplevd maken til siden vinteren 1999-2000, da reinbeitene også var nediset. Utfordringene i forhold til klima og endringene i naturen gjør at vi kanskje må reagere annerledes.

– Reindriftsnæringa er i utgangspunktet en liten næring. Samtidig har den en unik posisjon i forhold til samisk kultur, identitet og bosetting, sier Morten Tryland.

Tryland er professor ved UiT Norges arktiske universitet. Han er også veterinær og opptatt av dyrevelferd, fôring av rein og hvordan endringer i klimaet påvirker naturen.

Tar ikke reindrifta seriøst

Morten Tryland, professor ved Institutt for arktisk og marin biologi, UiT Norges arktiske universitet
Morten Tryland, professor ved Institutt for arktisk og marin biologi, UiT Norges arktiske universitet

– Det får konsekvenser hvis vi tar vekk stadig mer beiteland til vindmølleparker, hytter, kraftlinjer og veibygging. Etter mitt skjønn så tar ikke storsamfunnet reindrifta seriøst, sier Tryland.

Han sier at det i utgangspunktet ikke er noe underlig at reinen er mager mot våren, fordi den har beitet på lav gjennom vinteren.

– Lav har ikke særlig høy næringsverdi, men består av mye karbohydrater. Det er som om vi skulle gå på Snickers-sjokolade i stedet for ordentlig mat gjennom vinteren. Så det at man ser ribbeina på en rein i mai, det er ikke noe unormalt, sier Tryland.

Uten mat og langt fra vei

Pensjonert reineier Mikkel Persen Bongo sier situasjonen for deres flokk på vinterbeite har vært kritisk i år .

Snømengdene i nasjonalparken i Anarjohka var helt enorme i begynnelsen av mars, da de måtte starte flyttingen mot kalvingsområdet og starte med fôring.

– Reinen klarte ikke å komme seg ned til beitet, både fordi det var stor snødybde og fordi beitene var låste med flere lag is og skare mellom snølagene. Flokken måtte også gjetes døgnet rundt for å forsøke å holde den i ro.

Pensjonert reineier Mikkel P. Bongo forteller om krise på slutten av 1960-tallet, men manglende kunnskaper om fôring.
Pensjonert reineier Mikkel P. Bongo forteller om krise på slutten av 1960-tallet, men manglende kunnskaper om fôring.

– Men uten mat og nærmere ti mil fra vei, ble det dyrt og ressurskrevende å fôre inne på vinterbeitet. Vi måtte bare starte flyttingen for å sikre flokken mat, sier Bongo.

Han har drevet med rein hele livet og har aldri opplevd liknende forhold som i år.

– Dette er aller første gang vi har vært nødt til å fôre med pellets og rundballer. Dette er mye arbeid, men helt nødvendig for å holde reinen i god nok kondisjon før kalvingtida. Husk at vi er nesten to måneder før tida på vei mot kalvingsområdet, sier Bongo som tilhører reinbeitedistrikt 40 Ordda i Vest-Finnmark.

Sju lag is

Nok mat til reinen er aller mest er et spørsmål om balansen mellom dyretallet og beitene, forklarer Morten Tryland.

Like ved Suolovuopmi fjellstue i Kautokeino kommune lastes sleder med pellets og rundballer for videre transport inn på fjellet.
Like ved Suolovuopmi fjellstue i Kautokeino kommune lastes sleder med pellets og rundballer for videre transport inn på fjellet.

Hvis reineierne må fôre, så er det enten med bakgrunn i overbeiting, tap av beitemark eller som i år, låste beiter som følge av klimasituasjonen.

Tryland har hørt at det enkelte steder har vært opp mot så mye som sju ulike lag med is i snødekket før dyrene finner vinterbeitet. Da sliter reinflokkene skikkelig.

– I Vest-Finnmark blir reinen i stor grad gjetet. Det kan være tett mellom dyr og utøvere og mellom ulike flokker, noe som kan bidra til stress og at reinen ikke får den nødvendige ro. Hvis dyrene ikke finner mat på beitene, så vil fôring bli nødvendig i større og større grad, og det er riktig og nødvendig å fôre rein som sulter, sier han.

Tvinges til å fore

Det oppstår oftere sykdom hos rein som blir fôret i gjerde. Her er det både nekrobacillose og munnskurv fra rein, fotografert av nordiske veterinærer som har undersøkt sykdommer hos rein under et spesielt forsøk i Sverige og Finland.
Det oppstår oftere sykdom hos rein som blir fôret i gjerde. Her er det både nekrobacillose og munnskurv fra rein, fotografert av nordiske veterinærer som har undersøkt sykdommer hos rein under et spesielt forsøk i Sverige og Finland.

Forskeren forklarer at ingen ønsker å måtte fôre dyrene, men med et stadig større press på beitene, så blir fôring mer vanlig. Mange år med feltarbeid har lært forskeren at fôring har blitt mer og mer vanlig i Nordland, Troms og Finnmark.

Han er klar på at enkelte reineiere føler at de tvinges til å fôre, som følge av at de har måttet avstå beiteland eksempelvis til kraftlinjer, veier eller hyttefelt.

Klimaendringer med høyere temperaturer og større svingninger i været enn tidligere, vil føre til ytterligere problemer for reindrifta, mener han.

– Ressursene vil ligge under isen og snøen, men være vanskelig tilgjengelig for reinen. Dette kan føre til flere ting. Reintallet må kanskje ned, og noen må kanskje gi seg med reindrift, eller man får fôring av rein som en ny grunnpilar i reindrifta. Uansett vil tap av beitemark føre til mindre handlingsrom i forhold til endringer i klima, sier Tryland.

Fra reindrift i utmark til dyreoppdrett

Tryland ser framvekst av sykdommer som følge av høyere dyretetthet, mer stress og fôring innenfor gjerder hvor reinen kanskje holdes under uhygieniske forhold.

Å miste titalls ettårige dyr, de som skal være grunnlaget for videre drift av en reinflokk, bidrar til slitasje blant reineierne. Mange opplever dette som en psykisk belastning.

– Jeg er bekymret for de store linjene. Utstrakt fôring av tamrein gjør at næringa beveger seg fra reindrift, med utelukkende utnyttelse av utmarksressurser, til oppdrett med produsert fôr og andre innsatsfaktorer, sier Tryland.

Styret ved Veterinærinstituttet har ifølge Tryland tre ganger forsøkt å legge ned avdelingen i Tromsø, som har et spesielt fokus på tamrein, diagnostikk og sykdommer.

– Jeg mener ei næring som reindrifta som nå har store utfordringer, skal kunne ha forventninger til at myndighetene fortsatt gir mulighet for obduksjon og diagnostikk av dyrene som dør av ulike årsaker, blant annet som følge av beitesituasjonen, sier Tryland.

Sykdommer hos rein har ikke prioritet

Han har selv vært ansatt ved Norges veterinærhøgskole (nå NMBU) sin avdeling i Tromsø i 20 år og har undervist i mer enn ti år ved veterinærutdanningen i Oslo. Han mener at sykdommer hos rein ikke har samme prioritet i undervisningen som for husdyr i landbruket.

– Vi har rundt 120 000 tamrein i Norge, og undervisningen av nye veterinærer har bestått av to forelesninger à 45 minutter i løpet av et studium som varer i fem og et halvt år. Det sier seg selv at nyutdannede veterinærer ikke kommer nordover med en brennende interesse for sykdommer hos rein, sier Tryland.

Han nevner blant annet manglende interesse for forskning på problemstillinger rundt helse og sykdommer hos rein, og også manglende oppmerksomhet og beredskap rundt sykdomsutbrudd som kan oppstå i reinflokkene, som for eksempel et virus som kan føre til blindhet, en bakterieinfeksjon som angriper mage-tarmsystemet (nekrobacillose) og andre sykdommer som kan spre seg i en flokk hvis den er tett samlet over tid, som ved fôring i et gjerdeanlegg.

Under et nylig sykdomsutbrudd i Nord-Sverige spredte tre ulike smittsomme sykdommer seg i én og samme flokk. Der ble det nødvendig å sette inn tiltak.

Staten skal ivareta samisk kultur

Jusprofessor ved UiT Norges arktiske universitet, Øyvind Ravna, sier det er vanskelig å si om staten engasjerer seg for lite i reindriftsnæringa.

– Det finnes ikke noe fasitsvar på dette. Generelt kan det sies at den norske stat gjennom Grunnloven § 108 og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter forplikter staten til å iverksette positive tiltak for å ivareta samisk kultur. Reindriften er i denne sammenheng både sett på som samisk kultur, og gjennom sin næringsmessige betydning også som materielt grunnlag for kulturen, sier Ravna.

Han mener det i en kritisk situasjon som i dag, kan argumenteres sterkt for at dette ansvaret strekker seg lenger enn til de beløpene staten har satt av til nødfôring gjennom reindriftsavtalen og eventuelle andre tiltak – og at staten dermed må bidra i større grad.

– Om staten ved Landbruks- og matdepartementet vil ta det til etterretning er et helt annet spørsmål – selv om det er å håpe. En rettslig prøving av dette spørsmålet er nok lite praktisk, både grunnet tidsforløpet, kostnadene og at dette er et spørsmål domstolene har liten tradisjon for å behandle, sier Ravna.

Øyvind Ravna, Professor ved Det juridiske fakultet, UiT Norges arktiske universitet
Øyvind Ravna, Professor ved Det juridiske fakultet, UiT Norges arktiske universitet

Klimaendringer

Reindriftsavtalen forhandles mellom staten og Norske Reindriftsamers Landsforbund. Kriseberedskapsfondet mellom de to partene er en erkjennelse av at reindriften vil kunne oppleve beitekriser, forklarer Sunna Marie Pentha, reindriftsdirektør hos Fylkesmannen i Troms og Finnmark.

Pentha sier hun har fått opplyst fra Felleskjøpet at fôr til rein koster om lag 4–4,50 kroner per kilo. Tilskuddet som utbetales fra krisefondet er satt til to kroner per rein per dag.

– Hva kan myndighetene gjøre for å komme eventuelle større klimaendinger i forkjøpet?

– Å tilpasse reintallet til klima tror jeg ikke er det første myndighetene vil gå inn for, sier Pentha.

Sunna Marie Pentha er reindriftsdirektør hos Fylkesmannen i Troms og Finnmark.
Sunna Marie Pentha er reindriftsdirektør hos Fylkesmannen i Troms og Finnmark.

Hun sier at tilgang på arealer er det som gjør at reindrift kan være fleksibelt i møte med klimaendringer og andre forstyrrelser i beiteområdene.

Men, i dag har reindriften i svært liten grad ledige arealer og dermed liten fleksibilitet i møtet med et endret klima.

Sunna Marie Pentha sier at alternativet måtte være å redusere reintallet for å skape rom på beitene. Men, dersom reintallet må reduseres ytterligere for å møte klimaendringer, så vil dette gå utover lønnsomheten i næringen.

Nils Johan Bongo, som er broren til Mikkel P. Bongo, har her akkurat kommet fram til flokken med en 1200-kilos rundballe på et flakslep etter snøskuteren. Ifølge brødrene er det mye arbeid hele døgnet, tunge lass og en utfordring å fôre, når de ikke har gjort det før.
Nils Johan Bongo, som er broren til Mikkel P. Bongo, har her akkurat kommet fram til flokken med en 1200-kilos rundballe på et flakslep etter snøskuteren. Ifølge brødrene er det mye arbeid hele døgnet, tunge lass og en utfordring å fôre, når de ikke har gjort det før.

Millioner til kriseføde for rein

Ifølge Fylkesmannen i Troms og Finnmark sin avdeling for reindrift er nærmere 150 000 dyr i Troms og Finnmark rammet av beitekrisen.

Under reindriftsforhandlingene ble beitekrisefondet utvidet til 12,7 milllioner kroner etter forhandlinger mellom Staten og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL).

Landbruksdirektoratet har så langt utbetalt to millioner kroner fra fondet til midtre og østre sone i Vest-Finnmark reinbeiteområde. Ordningen skal dekke fôrkjøp på inntil to kroner per rein per dag, skriver fylkesmannen på sin nettside.

Statens ansvar for samisk kultur

  • Grunnloven § 108, også kalt sameparagrafen, sier at staten skal legge forholdene til rette for å sikre og utvikle språk, kultur og samfunnsliv.
  • FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, artikkel 27 er gjort til norsk rett gjennom menneskerettighetsloven §§ 2 og 3
  • Reindriftsloven § 1 handler om å legge til rette for en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift med basis i samisk kultur, tradisjon og sedvane til gagn for reindriftsbefolkningen selv og samfunnet for øvrig.