- Dette kan på sikt få alvorlige konsekvenser for bestanden, sier forskningssjef Kjell Einar Erikstad ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Tromsø. - Polarmåken kan bli 30 år gammel, og en reduksjon i overlevelse av voksne vil på sikt kunne redusere bestanden sterkt. Det kan se ut som om PCB svekker fuglens immunforsvar slik at de blir utsatt for sykdommer.

Det har lenge vært kjent at polarmåkene på Bjørnøya har høye doser av PCB. I flere år han man funnet døde fugler og fugler med “avvikende” atferd. Nå er økologene ved NINA i gang med å kartlegge hvor stort problemet er og hvordan miljøgiftene vil kunne påvirke populasjonen av polarmåker. Ved å ta blodprøver av måkene måler de miljøgiftbelastningen blant de rundt 2000 parene som finnes på øya. Det gjennomføres nå eksperimentelle studier i felt for å se om den direkte årsaken til at de voksne dør, er svekket immunforsvar. Forskningsprosjektet er finansiert av programmet “Forurensninger; kilder, spredning og effekt” under Området for miljø og utvikling i Forskningsrådet.

Reproduksjon

PCB er en gift som lagres i fett. Som mange andre dyr som finnes i Arktis, lagrer polarmåkene fettreserver før reproduksjonen. Dette er ressurser som de bruker til å legge egg, ruge og fostre opp unger. Når fuglens kroppsvekt avtar, skjer det samtidig en konsentrasjon av PCB i andre organer som for eksempel i hjernen. Dosene kan noen ganger bli så store at måkene dør. Forskerne har funnet mye større konsentrasjon av PCB i hannene enn i hunnene. Dette skyldes at PCB overføres fra moren til ungene, og jo høyere konsentrasjon av PCB moren har, desto mer svekket blir ungene.

Forskerne ved NINA tror polarmåken prøver å tilpasse seg miljøgiften. Det er sannsynlig at enkelte individer i bestanden har høyere toleranse for PCB enn andre, og at det er disse individene som vil overlever i fremtiden. En slik ensidig tilpasning vil kunne tappe bestanden for genetisk variabilitet med de negative konsekvensene det kan få. - Dette er et forskningsområde som i større grad bør prioriteres i fremtiden for bedre å forstå hvilken betydning miljøgifter har på dyrebestander, sier Erikstad.

“Livsstilssykdommer”

Forskerne har også funnet at det er store forskjeller i konsentrasjonen av PCB hos fugler i ulike kolonier på Bjørnøya. I de forskjellige koloniene har fuglene ulik måte å finne mat på. I noen kolonier drar fuglene langt til havs på jakt etter fisk, mens andre nesten bare spiser egg og fugleunger fra sjøfuglkoloniene på øya. - De som spiser egg og unger, har betydelig større konsentrasjon av giften enn de som spiser fisk. Dette skyldes at de beiter på forskjellige nivåer i næringskjeden, der de som beiter høyest får de største konsentrasjonene - Man kan nesten kalle PCB-forgiftningen en slags livsstilssykdom, sier forsker Jan Ove Bustnes, som har studert hekkeatferden til polarmåkene. Det viser seg at de fuglene som har høye nivåer, bruker mer tid på å lete etter mat og er oftere borte fra reiret, forteller han.