For to år siden døde 350 elefanter i et naturreservat i Botswana. Deretter begynte elefanter i nabolandet Zimbabwe å falle om. Det førte til global medieoppmerksomhet, stor bekymring og mange teorier om hvorfor. 

Forgiftning og ulovlig jakt var to teorier. Giftige alger og miltbrann var andre. 

Både hann- og hunnelefanter døde, i alle aldre. Mange av dem oppførte seg merkelig. De gikk i sirkler, før de plutselig datt om, rett på snabelen. 

Nå er dødsårsaken klar, ifølge The Guardian. 

Forskere har obdusert noen av de døde elefantene. Da fant de ut at den lite kjente bakterien Pasteurella Bisgaard taxon 45 gjorde dyrene dødssyke. 

Denne bakterien forårsaker blodforgiftning, som drepte elefantene. 

Elefanter lever tett sammen. De hadde vært gjennom en periode med tørke. Det gjorde dem sårbare for bakterieinfeksjonen, sier en av forskerne i en artikkel på University of Surrey. 

Dette er ikke den første massedøden blant dyr som forundrer og sjokkerer. 

Døde antiloper

I løpet av noen få uker døde 200.000 antiloper i Kasakhstan. Saiga-antilopen er den eneste antilopen som lever i Europa, og de er kritisk truet av utryddelse. 

Halvparten av dem døde i 2015.

Forskere analyserte de døde dyrene og fant ut at det var flere ting som til sammen førte til massedøden. Hver faktor var ikke farlig i seg selv, ifølge en artikkel på Royal Veterinary College i London. 

Dødsårsaken var bakterien Pasteurella multocida . Dette er en bakterie som disse antilopene har i halsen til vanlig - uten å gjøre dem syke. 

Så steg temperaturen våren 2015. Det ble varmt og fuktig vær. Det skapte forhold i dyrekroppene som gjorde det mulig for bakterien å gå inn i blodstrømmen deres. 

Saiga-antilopene må tåle ekstrem kulde om vinteren og ekstrem varme om sommeren. De lever med stadig matmangel og ulver i nabolaget. Det har ført til at de føder store kalver som raskt blir uavhengige av foreldrene. Mødrene er sårbare under og etter fødsel, og dermed ekstra mottagelige for sykdommer. 

Det varme været kom under kalvingen. Bakterien forårsaket blodforgiftning og massedød.

Været tar liv 

Også husdyr bukker under i flokk. I fjor tok en storm livet av 20.000 geiter og sauer i Kenya, meldte Reuters.

Det hadde vært tørke i tre måneder. Det gjorde dyrene svakere da kulda kom med mye mer regn enn normalt. 

Lynnedslag kan også ta livet av mange dyr på en gang. I 2016 var det dårlig vær på Hardangervidda. En flokk reinsdyr sto tett sammen for å beskytte seg mot regnet. Så slo lynet ned. Det drepte 323 reinsdyr.  

Massedød blant fisk er vanligere enn blant pattedyr. 

Død fisk

I 2019 fant en fisker en mengde død torsk i Indre Oslofjord. Forskere ved Norsk institutt for vannforskning - Niva - mente fiskene døde av oksygenfattig vann. 

Når vannet i dypet av fjorden blir liggende i ro, blir oksygenet brukt opp. Vanligvis svømmer fiskene vekk, men de kan ha vært sperret inne i en grop på fjordbunnen, mente forskeren. Utslipp fra mennesker bidrar til oksygenfattig vann i fjordene. 

Oppblomstring av alger tar livet av oppdrettsfisk med jevne mellomrom. 

Verst var det i 2019 da millioner av laks døde av giftige alger, ifølge Veterinærinstituttet. Det samme skjedde i Chile året etter. En hetebølge i Stillehavet førte til massedød av oppdrettslaks. 

Hetebølger i havet kommer oftere, ifølge Havforskningsinstituttet, og klimaendringene kan spille inn. 

Døde fugler

I sommer så vi bildene av hauger med døde fugler i Vadsø, Hammerfest og langs norskekysten. Mer enn ti tusen måker døde av fugleinfluensa. Det er det hardeste angrepet på fugler i Europa noen gang, ifølge Veterinærinstituttet. 

Også husdyrene rammes. I løpet av det siste året har 60 millioner kyllinger, kalkuner og andre oppdrettsfugler blitt drept av fugleinfluensa i USA, ifølge Reuters. 

For noen dager siden rapporterte VG at 200 fugler lå døde på takterrasser i Oslo. De hadde blod om munnen og de som fortsatt levde, kavet etter pusten. 

Forsker Bård Stokke fra Norsk institutt for naturforskning - Nina - tror at sidensvansene har spist gjæret bær, og deretter har fått problemer med å fly, på samme måte som vi mennesker om vi kjører med alkohol i blodet. 

På denne tiden kommer sidensvansene nordfra i store flokker. De har antagelig krasjet i vinduene og dødd. 

Millioner av fugler dør i møte med vinduer hvert år. Annen fugledød kan være vanskeligere å finne ut av.

Flamingoene klarte seg

Ved innsjøen Sambhar nord i India døde titusenvis av fugler på kort tid. Traner, ender, måker og vadere lå døde, men ingen flamingoer. Det var heller ingen døde fugler i nabo-innsjøen. 

Myndighetene fryktet fugleinfluensa, men det viste seg at det var en jordbakterie som tok livet av fuglene, viste en studie av fugledøden. 

Sambhar-sjøen har høyt saltinnhold. Da store mengder regn falt i månedene før massedøden, sank saltnivåene. Det skapte perfekte forhold for en giftig bakterie, Clostridium botulinum, som lammer og dreper dyr. 

Alle de døde fuglene var kjøttetere. De hadde spist på døde fugler som hadde bakterien i seg. Flamingoer spiser ikke kjøtt og gikk fri. 

Enda mer mystisk var det da fugler falt ned over en liten by i USA.

Skremt av høye lyder

Da innbyggerne i Beebe, Arkansas våknet 1. januar 2011, lå det døde fugler overalt. Tusenvis av fugler av arten rødvingetrupial hadde falt ned fra himmelen i løpet av natten og lå strødd på plener, gater og hustak. 

Igjen var teoriene mange. Noen tolket det som et tegn fra gud, andre skyldte på fyrverkeriet kvelden før. Også virus, sykdom og lynnedslag ble framsatt som teorier. 

Forskere analyserte fuglene som hadde tydelige tegn på ytre skader. De hadde dødd i krasjet med bakken, tak og hus, ifølge American Veterinary Medical Association. 

Disse fuglene hadde et stort, felles sovested rett utenfor byen. Forskerne mener at de hadde blitt vekket om natten av uvanlig høye lyder, antagelig fyrverkeriet.

Disse fuglene har dårlig nattesyn og flyr derfor ikke når det er mørkt. Men denne natten gjorde all støyen at de fløy opp. Og krasjet og døde. 

Det oppstår ofte konspirasjonsteorier når mange dyr dør samtidig. Men massedød blant dyr er ikke så uvanlig. 

Oftest sykdom

Det er mange årsaker til at store flokker av dyr dør på en gang, viser studiene av de ulike hendelsene. Virus, bakterier og alger som får gunstige forhold, tar livet av dyr. Det samme gjør lyn, tørke, flom, kulde og hetebølger. Også menneskenes påvirkning på dyrenes miljø tar liv, enten direkte gjennom forurensning eller utbygging eller indirekte gjennom påvirkning på klima. 

En gruppe amerikanske forskere undersøkte 727 tilfeller av massedød blant dyr over hele verden siden 1940. Det ser ut til at det har blitt en økning i massedød-tilfeller, men det kan også skyldes at de nå blir registrert gjennom medieomtale, skriver de i studien som ble publisert i PNAS i 2015. 

Forskerne etterlyser systematisk dokumentasjon av og forskning på massedød hos dyr, men gjorde selv en oppsummering av årsakene. 

Sykdom tok livet av flest dyr på én gang, 26 prosent av tilfellene av massedød. Deretter var mennesker årsaken til 20 prosent av dødsfallene, hovedsakelig gjennom forurensning. Deretter kom algeoppblomstring og til slutt ekstremvær. De mest alvorlige massedødene hadde flere årsaker, viste studien. 

Vanskelige arbeidsforhold

Det kan være vanskelig å finne årsakene til hvorfor mange dyr dør på en gang. 

– Vi måtte finne ut hvor de døde elefantene lå på savannen og nå fram til dem tidsnok til å få tatt brukbare prøver, sier Chris Foggin, veterinær ved  Victoria Falls Wildlife Trust i artikkelen hos Surrey University. 

Det var mistanke om forgiftning, som gjorde at forskerne måtte være forsiktige med å røre de døde dyrene. Dessuten er obduksjon av elefanter en stor og vanskelig oppgave. 

Men seks av de døde elefantene ble undersøkt, og alle hadde den dødelige bakterien. Forskerne er derfor sikre at det var dette som tok livet av elefantene i Botswana og Zimbabwe. 

LES OGSÅ:

Hva skjer med naturen når 300 reinsdyr blir drept av et lynnedslag?

Mange fugler har blitt immune mot fugleinfluensa