Fugleinfluensa har fått fotfeste i Norge og hele Europa og har hatt store konsekvenser både for dyr og mennesker.
Aldri før har
sykdommen rammet så mange fjørfebesetninger og villfugl i Europa. Den alvorlige
formen for fugleinfluensa blir kalt høypatogen fugleinfluensa. Den har siden 2020 blitt
påvist hos villfugl i alle landets fylker. Forekomsten er størst langs kysten.
Det største
utbruddet av fugleinfluensa som noensinne har rammet Europa, startet høsten
2021. Da ble nye varianter av et høypatogent fugleinfluensavirus introdusert
til Europa. På grunn av høy smittsomhet og dødelighet hos fugl har hele
fuglekolonier nærmest blitt utslettet.
De siste månedene har sykdommen herjet
blant måkefugl spesielt i Nord-Norge.
Podcast: Om fugleinfluensa
Hvorfor øker forekomsten av fugleinfluensa, hvorfor dør fuglene og hvordan påvises sykdommen? Og hva vi kan gjøre for å få bukt med fugleinfluensa på sikt? Dette er tema i en ny episode av VETpodden der forskerne Silje Granstad og Ragnhild Tønnessen er gjester.
– Det som er mest oppsiktsvekkende
nå, er at vi to vår- og sommersesonger på rad har hatt store utbrudd og massedød
blant kolonihekkende sjøfugl. Det er et mønster man ikke har sett ved utbrudd av fugleinfluensa i Europa tidligere.
Det sier fagansvarlig for fjørfe ved Veterinærinstituttet, Silje Granstad.
Hun forteller at sykdommen har fått større geografisk utbredelse, og at det er
flere fuglearter som rammes.
– Høypatogen fugleinfluensa har virkelig fått
fotfeste i Europa, og vi ser det også i Norge.
Fugleinfluensa er en sykdom forårsaket av influensa A-virus
hos fugl. Det finnes et naturlig
mangfold av slike virus hos ville fugler som lever ved vann. Disse virusene forårsaker i liten grad sykdom.
De siste årene har det imidlertid oppstått
høypatogene fugleinfluensavirus som både rammer fjørfe og ville fugler. Det er årsaken til at så mange fugler dør.
Stammer fra 1996 hos gås i Kina
– Det er en gruppe av
H5 influensa A-virus som har gitt sykdom hos fugl de siste årene i Europa og i
Norge. En liten del av arvestoffet til disse virusene stammer fra virus som første
gang ble påvist i 1996 hos gås i Kina. Resten av arvestoffet er veldig
forskjellig, forteller forsker og virolog ved Veterinærinstituttet, Ragnhild Tønnessen.
En virolog er ekspert på virus og om virkningen de har på vertsorganismer de formerer seg i.
Tønnessen understreker at influensa A-virus har en veldig stor evne til å endre seg.
– Endringer kan oppstå
når virusets arvestoff kopieres i cellene som infiseres. I denne
prosessen gjøres det feil som ikke rettes opp, hele tiden, sier hun.
Hun forklarer videre at det i tillegg til dette kan oppstå virus med en ny genetisk sammensetning. Det skjer dersom to ulike influensa A-virus
infiserer samme celle og blander arvestoff. Dette kalles reassortering.
– De alvorlige utbruddene
vi har sett hos måkefugl i Europa og Norge, har oppstått fordi høypatogene H5N1-virus
har blandet arvestoff med måketilpassede H13-virus, sier Tønnessen.
Annonse
Forsker og virolog Ragnhild Tønnessen og fagansvarlig for fjørfe Silje Granstad snakker om fugleinfluensa i en ny podcast-episode.(Foto: Bryndis Holm / Veterinærinstituttet)
I svært sjeldne tilfeller kan også mennesker bli smittet av
fugleinfluensa og få alvorlig sykdom. Det er derfor viktig å følge
smittevernrådene fra Folkehelseinstituttet for å forebygge smitte.
Smitter svært sjelden
mennesker
– I nåværende form skal det mye til for at fugleinfluensavirus
smitter til mennesker. Det er likevel viktig å følge nøye med på om virusene utvikler
en større evne til å smitte fra dyr til mennesker, sier Tønnessen.
Hun sier at årsaken til dette er at en
økt smitteevne til og mellom mennesker vil kunne føre til utbrudd og i verste
fall en pandemi.
