Forskergruppen hadde forsket på lever-xenotransplantasjon i over ti år før de utførte en i mars 2024.
Etter transplantasjonen, viste analyser at leveren regenererte seg godt uten tegn til avstøtning.
Etter to timer begynte leveren å produsere galle – en væske som bidrar til fordøyelse av og oppsugingen av fett fra tarmen.
Noen verdier i kroppen reagerte med en gang, men stabiliserte seg etter hvert.
Leveren ble overvåket og fungerte gjennom hele perioden.
Studien ble avsluttet etter ti dager etter ønske fra pasientens familie.
Leveren ligger på den høyre siden av magen, like under mellomgulvet.(Foto: Shutterstocks / NTB)
Transplantert både hjerter og nyrer
Det har blitt gjort flere forsøk på organtransplantasjoner fra gris til menneske – både vellykkede og mislykkede.
Ved xenotransplantasjon er det risiko for overføring av smittestoffer fra dyr til menneske, oppgir Store norske leksikon.
Menneskekroppen vil dessuten avstøte donororganet, da det oppfattes som fremmedlegemer i kroppen som vil bli angrepet av immunsystemet. Derfor har man ved genteknologi laget griser som passer bedre med anatomien vår.
I 2024 ble det for første gang transplantert en genmodifisert grisenyre til en levende pasient. Richard Slayman døde to måneder etter transplantasjonen, men ingenting tilsier at det var på grunn av operasjonen.
Annonse
Det kom dermed ikke som et sjokk for professor Pål-Dag Line at en lever-xenotransplantasjon før eller siden ville bli utført.
Pål-Dag Line er professor ved avdeling for Transplantasjonsmedisin ved Rikshospitalet.(Foto: UiO)
Usikker langtidsvirkning
Line er professor ved avdeling for Transplantasjonsmedisin ved Rikshospitalet. Han forklarer at genteknologi er selve grunnlaget for at en slik transplantasjon lar seg gjøre.
– Genteknologi har klart å forandre egenskaper til grisen som gjør at den immunologiske og fysiologiske barrieren mellom gris og menneske blir mindre, skriver Line på e-post til Forskning.no.
– Dermed forhindrer man den akutte avstøtningen som er et av problemene med xenotransplantasjon.
Professoren mener imidlertid at det vanskelig å vite hvordan dyreorganer vil fungere i menneskekroppen i lengden.
– Vil en lever som lager griseproteiner gi like bra langtidsresultater som en menneske-lever? Det vet vi ikke, undrer han.
Ifølge professor Pål-Dag Line ved avdeling for Transplantasjonsmedisin ved Rikshospitalet, er genteknologi grunnlaget for xenotransplantasjon.(Foto: Shutterstocks / NTB)
Ulovlig i Norge
Etter det Line vet, har det ikke blitt gjort forsøk på xenotransplantasjon i Norge.
Ifølge norsk lov er det forbudt å transplantere levende biologisk materiale fra dyr til menneske.
I 2006 foreslo regjeringen en lov om at det skulle åpnes for xenotransplantasjon i Norge. Loven ble ikke innført, og forslaget har ikke blitt gjenopptatt siden den gang.
– Dersom fremskrittene fortsetter, hvilket er sannsynlig, må det på et tidspunkt vurderes hvordan denne type forskning og klinisk behandling skal implementeres i Norge, skriver Line.
Annonse
Men både genteknologien og infrastrukturen som er nødvendig for xenotransplantasjon, vil kreve store investeringer, mener Line.
