Kinesiske forskere har operert inn en griselever i et menneske
Dersom fremskrittene fortsetter, må vi vurdere hvordan dette skal innføres i Norge, mener professor.
Mangel på donorer er en stor utfordring for organtransplantasjon, men det finnes en mulig løsning.
Retter vi blikket mot dyreverdenen, har vi plutselig millioner med nye kandidater.
Helt siden 1960-tallet har det blitt gjort forsøk på organtransplantasjon fra dyr til menneske, og den mest aktuelle dyredonoren er altså grisen.
Den ble også aktuell da noen kinesiske forskere skulle utføre en levertransplantasjon fra et dyr til et menneske – altså en xenotransplantasjon.
Mest lest
Ikke tegn til avstøtning
Studien der transplantasjonen blir beskrevet, er publisert i tidsskriftet Nature. Studien viser at en gruppe forskere fra Fourth Military Medical University i Kina genredigerte en griselever seks ganger før den skulle doneres til en pasient som var erklært hjernedød.
Forskergruppen hadde forsket på lever-xenotransplantasjon i over ti år før de utførte en i mars 2024.
Etter transplantasjonen, viste analyser at leveren regenererte seg godt uten tegn til avstøtning.
Etter to timer begynte leveren å produsere galle – en væske som bidrar til fordøyelse av og oppsugingen av fett fra tarmen.
Noen verdier i kroppen reagerte med en gang, men stabiliserte seg etter hvert.
Leveren ble overvåket og fungerte gjennom hele perioden.
Studien ble avsluttet etter ti dager etter ønske fra pasientens familie.
Transplantert både hjerter og nyrer
Det har blitt gjort flere forsøk på organtransplantasjoner fra gris til menneske – både vellykkede og mislykkede.
Ved xenotransplantasjon er det risiko for overføring av smittestoffer fra dyr til menneske, oppgir Store norske leksikon.
Menneskekroppen vil dessuten avstøte donororganet, da det oppfattes som fremmedlegemer i kroppen som vil bli angrepet av immunsystemet. Derfor har man ved genteknologi laget griser som passer bedre med anatomien vår.
Det første vellykkede forsøket på hjertetransplantasjon fra gris til menneske ble utført i 2022. Pasienten levde i to måneder etter operasjonen.
I 2024 ble det for første gang transplantert en genmodifisert grisenyre til en levende pasient. Richard Slayman døde to måneder etter transplantasjonen, men ingenting tilsier at det var på grunn av operasjonen.
Det kom dermed ikke som et sjokk for professor Pål-Dag Line at en lever-xenotransplantasjon før eller siden ville bli utført.
Usikker langtidsvirkning
Line er professor ved avdeling for Transplantasjonsmedisin ved Rikshospitalet. Han forklarer at genteknologi er selve grunnlaget for at en slik transplantasjon lar seg gjøre.
– Genteknologi har klart å forandre egenskaper til grisen som gjør at den immunologiske og fysiologiske barrieren mellom gris og menneske blir mindre, skriver Line på e-post til Forskning.no.
– Dermed forhindrer man den akutte avstøtningen som er et av problemene med xenotransplantasjon.
Professoren mener imidlertid at det vanskelig å vite hvordan dyreorganer vil fungere i menneskekroppen i lengden.
– Vil en lever som lager griseproteiner gi like bra langtidsresultater som en menneske-lever? Det vet vi ikke, undrer han.
Ulovlig i Norge
Etter det Line vet, har det ikke blitt gjort forsøk på xenotransplantasjon i Norge.
Ifølge norsk lov er det forbudt å transplantere levende biologisk materiale fra dyr til menneske.
I 2006 foreslo regjeringen en lov om at det skulle åpnes for xenotransplantasjon i Norge. Loven ble ikke innført, og forslaget har ikke blitt gjenopptatt siden den gang.
– Dersom fremskrittene fortsetter, hvilket er sannsynlig, må det på et tidspunkt vurderes hvordan denne type forskning og klinisk behandling skal implementeres i Norge, skriver Line.
Men både genteknologien og infrastrukturen som er nødvendig for xenotransplantasjon, vil kreve store investeringer, mener Line.
Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?
Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.
