I en ny studie skal pasienter få fullstendig erstattet blodplasmaet sitt med plasma fra unge donorer.
Dette blir første gang forskere tester en total utskiftning av blodplasma. Studien har nylig startet opp ved Oslo universitetssykehus (OUS).
Kanskje kan dette bli en ny behandling mot Alzheimers sykdom.
Bakgrunnen er spesielle funn gjort hos mus.
Gamle mus ble i bedre form
I temmelig makabre museforsøk har mus blitt operert sammen så de deler blodsystem. Da har forskere sett noe merkelig.
Gamle mus som er koblet til unge mus, ser ut til ha fordeler av den unge sitt blod. Den unge musen blir derimot i dårligere form av å få blod fra den gamle.
Å operere mus sammen, er noe forskere begynte med på 1800-tallet. I 1950 la forskere merke til en foryngende effekt på brusk hos den gamle når unge og gamle mus ble koblet sammen.
Forskere har sett en positiv effekt i hjernen til de gamle musene og i flere typer organer og vev, ifølge en forskningsartikkel i Nature Aging. Ikkealle studier er entydige.
– Det forteller oss at det er noe i blodet eller blodcellene som formidler aldring, sier Petter Holland, forsker ved Oslo universitetssykehus (OUS).
Hva er det med ungt blod som ser ut til å bremse aldring? Gjelder det samme for mennesker? Dette er noe av det Holland og kollegene skal undersøke.
Kan det brukes mot Alzheimers sykdom?
I en studie som nettopp er publisert, har forskerne fått hint om en lignende effekt som er sett hos mus.
Transplanterte blodceller hos mennesker ble påvirket av om de kom til en gammel eller en ung kropp. Petter Holland har skrevet om studien i et blogginnlegg hos Ekspertsykehuset.
I den nye studien er det altså blodplasma pasientene skal få. Blodplasma er væsken i blodet og inkluderer ikke blodcellene.
Det er tidligere gjort forsøk der pasienter har fått tilsatt blodplasma fra unge eller der deres eget plasma har blitt tynnet ut. Den største studien, som kalles Ambar-studien, er fra Spania og viste positive resultater for pasienter med Alzheimers sykdom.
Men nå skal forskerne skifte ut blodplasmaet fullstendig.
Annonse
Alderen på blodceller
Forskerne ved OUS har sett på hvordan transplanterte blodceller påvirkes av alderen på kroppen de kommer inn i.
– Vi var nysgjerrige på hvordan aldringsprosesser i celler påvirkes av omgivelsene, sier Holland.
Forskerne brukte data fra beinmargstransplantasjoner som er gjort i Norge og Tyskland. Mange av transplantasjonene ble gjort i forbindelse med behandling for blodkreft.
Ved beinmargstransplantasjon henter man stamceller som lager nye blodceller fra beinmargen til en donor. Så settes de inn i pasienten.
Forskerne var spesielt interesserte i tilfeller der det var ganske stor aldersforskjell mellom donor og pasient.
Klokken tikket raskere
Hvis stamcellene kommer fra en person på 20 år, måles cellenes alder også til å være 20 år. Cellene eldes med cirka ett år hvert år, forteller Holland.
Hva skjer med de unge cellene når de kommer inn i en eldre kropp på for eksempel 60 år?
Forskerne fant ut at cellene begynte å eldes i raskere.
Etter for eksempel åtte år skulle cellene egentlig hatt en målt alder på 28 år.
Men hvis de kommer inn i en 60 år gammel kropp, går det raskere, og cellene vil kanskje måles til å være 32 år.
Annonse
– For eldre celler som kom inn i en yngre kropp, så vi det motsatte. Aldringsklokken i cellene tikket litt saktere, sier Holland.
– Vi mener at dette er det første beviset på at det samme fenomenet som er sett i mus og rotter, sannsynligvis også gjelder i mennesker, sier Holland.
Slik sjekket forskerne alderen på cellene
Alderen på cellene i blodet ble målt ved hjelp av det som kalles DNA-metylering.
DNA-metylering er at såkalte metylgrupper fester seg til gener. Dette gjør at genet blir mindre aktivt. Jo flere slike molekyler som har festet seg, jo mindre protein blir det produsert fra genet, ifølge Store norske leksikon.
Dette er en del av genreguleringen i kroppen. Når vi eldes får DNA-metyleringen typiske mønstre, som kan brukes til å måle alder.
I studien har forskerne brukt en metode der de så på DNA-et i cellene på 850.000 steder.
– Vi putter det inn i en algoritme, og får en alder ut. Det kalles epigenetiske klokker, og det finnes mange forskjellige av dem. I studien vår brukte vi så mange som mulig.
– Vi så det samme med de fleste klokkene. Det støtter opp under at dette er en bred og tydelig effekt.
Skal bytte ut blodplasma
Den nye studien og annen tidligere forskning danner grunnlaget for plasmastudien ved OUS.
Forskerne skal undersøke om det å bytte ut blodplasmaet til pasienter med Alzheimers sykdom - med plasma fra unge givere, kan bremse sykdommen.
– Tanken er at når vi påvirker eller forsinker aldringsprosesser, så kan vi også forsinke utviklingen av aldersrelaterte sykdommer, sier Holland.
– Her er demens en veldig tydelig kandidat for oss. Derfor skal vi undersøke mennesker som nylig har fått en demensdiagnose.
Blodplasmaet skal byttes ut gjennom flere runder i løpet av en kort periode.
I tillegg til væsken i blodet, vil også væsken som organene bader i, bli byttet ut, siden dette er det samme.
– Målet er å ende opp med en fullstendig foryngelse av hele væskemiljøet i blodet og i organene.
Krever mange givere
Behandlingen gjøres ved at pasienten kobles til en maskin som kan skille væsken i blodet fra cellene og tilføre ny plasma.
Annonse
Holland sier det er godt dokumentert at denne prosedyren er trygg.
– Det gjøres rutinemessig i klinikk for å lindre diverse tilstander, for eksempel for å fjerne antistoffer under kraftige, akutte autoimmune angrep.
På engelsk kalles det Therapeutic Plasma Exchange.
Hvor mange givere trengs det for at pasientens blodplasma kan skiftes helt ut i den nye studien?
Holland har ikke et nøyaktig tall, men sier at det må være mange givere per pasient.
– Det er en behandling som krever mye av donorer.
Om belastningen er verdt det, kommer an på hvor sterk effekten av behandlingen er.
– Vi ser for oss at den endelige behandlingen ikke vil være avhengig av donorer. Vi har mål om å gjøre analyser for å finne ut nøyaktig hvilke molekyler som eventuelt har en gunstig effekt og utvikle en behandling ut fra det.
Hvis pilotstudien er vellykket, er planen å sette i gang en større studie.
Forskerne rekrutterer for tiden pasienter. De søker også donorer, friske menn mellom 18 og 25 år, som kan gi blodplasma. Håpet er at også kvinner skal kunne bli med som donorer.
– Få deltakere
Lars Nilsson er professor i farmakologi ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo og forsker på Alzheimers sykdom.
Han påpeker at pilotstudien som startes opp ved Oslo universitetssykehus er relativt liten og skal inkludere ti pasienter. Han viser også til en lignende studie ved NTNU, kalt ExPlas, som har 60 deltakere.
Annonse
I ExPlas-studien får pasienter med Alzheimers sykdom tilsatt blodplasma fra godt trente personer.
– Med så få pasienter er det usannsynlig at man kan finne vitenskapelig bevis for at behandlingen er effektiv, altså at det er en statistisk signifikant effekt, mener Nilsson.
Mangler forståelse om virkningen
Når det er få pasienter med bør man ha en god oppfatting om hvordan behandlingen er tenkt å påvirke sykdommens biologi, sier Nilsson. I tillegg bør en ha biomarkører, noe å måle, som kan gjenspeile en biologisk effekt i pasientenes hjerner.
Her ser Nilsson en svakhet med studier som handler om å tilsette etter bytte ut blodplasma hos pasienter med Alzheimers sykdom.
– Det mangler en forståelse hvordan behandlingen påvirker sykdommen i hjernen på et molekylært nivå.
- Forskningen startet med dyreforsøk som viser til at plasma fra unge dyr kan påvirke hjernen hos gamle dyr på en positiv måte. Man har deretter relativt raskt gått fra gamle mus til pasienter med Alzheimers sykdom.
– En klinisk studie blir da litt av et sjansespill.
Selv om de skulle finne en liten trend til bedring på enkelte mål av kognisjon hos pasientene, blir det vanskelig å få pengestøtte til en større pasientstudie når effekten ikke er statistisk signifikant, mener Nilsson.
– Det trengs for at behandlingen skal komme i klinisk bruk.
At noe er statistisk signifikant, handler om at det er lite sannsynlig at resultatet skyldes tilfeldigheter, flaks eller skjevheter i utvalget.
Planlegger større studie
Petter Holland sier at han er enig i at pilotstudien de skal gjøre først, ikke kan si noe om effekten av behandlingen. Denne studien må gjøres for å vise at det er trygt å utsette pasientene for dette.
– Om pilotstudien viser at vi kan gjennomføre prosedyrene med lav risiko, håper vi å få godkjenning til å gjennomføre en større, randomisert studie.
– Nøyaktig hvor mange pasienter som vil inkluderes i den randomiserte studien, vet vi ikke ennå. Vi søker aktivt om finansiering for å kunne inkludere flest mulig pasienter.
– Vi vil kun gjennomføre en randomisert studie hvis våre styrkeberegninger forteller oss at vi har nok deltagere til å kunne fastslå om behandlingen er effektiv.
Altså vil forskerne på forhånd beregne hvor mange pasienter som trengs for å få et pålitelig svar om effekten.