Mus blir forsket på blant annet for å utvikle nye medisiner for mennesker. (Foto Robert F. Bukaty/AP/NTB scanpix)
Spiller det noen rolle hvilket kjønn forsøksdyret har?
Noen forskere ser fortsatt hannmus som standarden, mener amerikansk hjerneforsker. Det kan gå ut over oss mennesker, advarer hun.
– For å gjøre ting enklere studerte vi bare hanner, sa forsker Rebecca Shansky på en pressekonferanse nylig.
Hun er førsteamanuensis i psykologi ved Northeastern University i USA og studerer hjernen.
Shansky forteller om da hun skulle ta doktorgraden i nevrobiologi og forsket på mus.
– Den fremste unnskyldningen for ikke å inkludere hunner i forskningen var at hormoner gjorde ting så komplisert.
Men å utelukke et kjønn kan gi skjev kunnskap om alt fra hjernen til hvordan vi skal behandle sykdom hos mennesker, hevder hun.
Det er 20 år siden hun utdannet seg, men problemstillingen er fortsatt aktuell, mener Shansky. Nå har hun skrevet en kommentarartikkel i tidsskriftet Science.
Forsket mest på hanner
I fagfeltet hennes brukte forskerne i 2009 hanndyr hele seks ganger så ofte som hunner, ifølge en gjennomgang av studier som Shansky viser til.
Antakelsen har ofte vært at nivåene av kvinnelige kjønnshormoner varierer så mye gjennom syklusen at de lett forstyrrer forskningsresultatene.
Men en stor oppsummering av studier i 2014 viste at det ikke stemmer. Det er ikke større variasjon blant hunnmus enn hannmus.
Faktisk var hannene i noen tilfeller mer ulike hverandre enn det hunnene var. For det mannlige kjønnshormonet testosteron kan også variere mye fra mus til mus.
Det blir tydelig når de blir satt i gruppe. Lederhanner har mye mer testosteron enn de underordnete musene.
Myten om den ustabile hunnen
Så hvorfor har forskerne vært mer opptatt av hormoner når de studerer hunner enn hanner, spør Shansky. Kan de ikke bare studere musene av begge kjønn som de er?
Dette minner mistenkelig om en gammeldags antakelse om at menn er enkle mens kvinner er ustabile og hormonelle, synes hun.
Selv om det har kommet retningslinjer i både USA og Canada som sier at forskerne må undersøke både hunner og hanner, er det en del som gjenstår, mener Shansky.
Hun hevder at noen forskere løser kravet ved først å forske på hannmus, for så sjekke om resultatene gjelder også for hunnmus.
Problemet med det, ifølge Shansky, er at du ikke kan sette egenskaper ved hannene som en standard for testene. Du må forske på begge kjønn samtidig for å finne ut hvordan mus flest reagerer.
Kan påvirke kunnskapen om medisiner
Kjønn har ikke nødvendigvis noe å si for akkurat det forskeren skal studere. Men det finnes trolig en del kjønnsforskjeller.
Menn og kvinner kan reagere ulikt på medisiner. Kanskje arter psykiske problemer seg forskjellig.
Noen studier har for eksempel tatt for gitt at en deprimert mus vil holde seg i ro, eller at musa vil stivne til og ikke tørre å bevege seg når den blir redd. Det gjelder muligens for hannmus.
Men hunnmus beveger seg mer enn hanner og blir dermed oftere tatt for å være friske. Dette stemmer dårlig overens med det vi vet om mennesker. Langt flere kvinner enn menn opplever depresjon.
Musestudier er et viktig første skritt for å forstå psykiske lidelser hos menn og kvinner og utvikle persontilpassede medisiner mot blant annet angst og depresjon, minner Shansky om.
Mange i faget hennes var oppmerksomme på kjønnsbalanse blant forsøkdsdyr allerede for ti år siden, forteller forskeren. Men det tar enda lengre tid før musestudier blir til forskning på mennesker og videre til utvikling av medisiner. Bevisstgjøring blant museforskerne får en forsinket effekt.
Norske forskere: Vi forsker på hunnmus
Shansky vet ikke hvor mange som forsker på både hunner og hanner i dag.
Ingen har heller oversikt over kjønnsfordelingen blant musene i norske laboratorier, kunne Forsøksdyrutvalget fortelle til Kilden kjønnsforskning i 2015.
Ved dyreavdelingen ved Universitetet i Bergen forsker de omtrent like mye på hannmus og hunnmus, ifølge veterinær Aurora Brønstad.
Hun tok til motmæle mot kritikken fra en kanadisk professor som mente at forskerne konsentrerer seg altfor mye om hanner når de forsker på rotter og mus.
Også Harald Carlsen, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), hadde inntrykk av at det forskes på begge kjønn i Norge.
Men selv foretrekker han å bruke hunnmus når han skal forske på vaksiner, fordi de er enklere å ha med å gjøre enn hanner og sørger for mindre variasjon i forsøkene.
Referanse:
Rebecca M. Shansky: Are hormones a «female problem» for animal research? Science, 30. mai 2019. Doi: 10.1126/science.aaw7570.
