Matglade mus gjør medisinen usikker

Forsøksmus og -rotter har ubegrenset tilgang på mat. Det kan endre hvordan dyrene reagerer på nye legemidler, og i verste fall gjøre forskningen ugyldig. Norsk ekspert mener det er vanskelig å endre praksis.

Publisert
(Foto: Wikimedia Commons)
(Foto: Wikimedia Commons)

Hvordan påvirker maten vi spiser, og måten vi spiser den på, effekten av medisinene vi tar?

Det spørsmålet stiller to amerikanske forskere nå i tidsskriftet Chemical Research in Toxicology, etter å ha gått gjennom forsøksprotokollene i 54 legemiddelstudier. Protokollene viser detaljene for hvordan studier er gjennomført.

Rotter og mus i verdens medisinske laboratorier har nemlig fri tilgang på mat til alle døgnets tider. Det endrer måten kroppen deres fungerer på. Mus med fri tilgang til snacks blir ofte overvektige, de får høyt blodtrykk og blodsukker og de har større risiko for å utvikle kreftsvulster.

Og det er slettes ikke sikkert at medisin som fungerer godt på overvektige mus, gir samme effekt på normalvektige gnagere – eller mennesker.

Måltid regulerer døgnrytme

forskning.no har tidligere rapportert at en urovekkende stor andel av de nye kreftmedisinene som utvikles, viser seg å ikke fungere når forskerne skal teste dem på klinikken.

Dette er en trend også Gale Carey og Lisa Merrill, forskerne bak denne studien, har merket seg. De mener vi må lete etter svaret inne på selve laboratoriet.

En mus i vill tilstand må lete etter maten, og er derfor sjelden i den luksusposisjonen at den kan ete når og så mye den vil. Men for rotter og mus i forskningslaboratoriene er livet et evigvarende koldtbord.

Det å spise måltider er en viktig del av å regulere våre biologiske rytmer og klokker, skriver forskerne.

Døgnrytmen påvirkes for eksempel ikke bare av lysmengde, men også av matinntaket – endrer du diett, kan det også påvirke hvor godt du sover om natten, eller hvor mange timer søvn du trenger.

Matmengden endrer også hormonbalansen i kroppen, og forandrer måten magen og tarmen bryter ned næringsstoffer på. Det kan være essensielt hvis legemiddelet for eksempel er et stoff kroppen har vanskelig for å bryte ned fra før av.

Anbefalt kontroller i ti år

Mus har stort sett alltid en matskål stående innen rekkevidde. Overmette mus reagerer kanskje annerledes på medisiner enn artsfrender med mer normalt matinntak. (Foto: Colourbox)
Mus har stort sett alltid en matskål stående innen rekkevidde. Overmette mus reagerer kanskje annerledes på medisiner enn artsfrender med mer normalt matinntak. (Foto: Colourbox)

Tidligere studier har vist at konstant tilgang til mat - såkalt ad libitum fôring - påvirker hvor mye av et legemiddel som er skadelig.

Blant annet er den samme dosen av epilepsimedisinen sodiumvalproat, kommersielt kjent som Orfiril, farligere for gnagere som spiser konstant.

Det er ti år siden det amerikanske Society for Toxicologic Pathology anerkjente at matregimet til testdyr kan påvirke forskningsresultater, og anbefalte at forskerne kontrollerer for det i forsøkene sine.

Ressurskrevende og vanskelig å endre

Men hvordan gjør du det i praksis? De som har hatt mus og rotter, vet at det mest vanlige og praktiske er å ha en skål korn og annet gnagerfôr inne i buret, som fylles opp når den blir tom.

Fordelene ved det regimet mangedobles når antallet dyr øker, slik det gjør i forsøkslaboratorier.

– Det er fullt mulig at ad libitum fôring kan endre måten mus og rotter reagerer på.  I visse forsøk forsøker man å bare tilby dyrene nok til å fylle deres fysiologiske behov, men flertallet av gnagere i forsøk fôres ad libitum, sier Henrik Rasmussen, avdelingsdirektør for Avdeling for dyreforsøk ved Folkehelseinstituttet, til forskning.no.

– Det vil være en betydelig praktisk utfordring å bare forsyne dyrene i en forsøksdyravdeling med deres fysiologiske behov eller ha faste måltider for dyr som lever i grupper.

Med dagens bursystemer og krav til kontroll av burene vil stadig åpning av burdørene for fôring være både umulig og uforsvarlig å gjennomføre, mener Rasmussen.

På Folkehelseinstituttet står det rundt 2000 bur med et utall forsøksmus og -rotter til enhver tid.

– Mus og rotter er dessuten nattaktive dyr, de spiser mest om natten. Jeg tror det ville blitt vanskelig å finne noen til å ta den jobben, oog gjett om det ville bli konflikter i et bur der fem mus skal dele en begrenset mengde mat.

– Så studien er sikkert riktig, men overføringsverdien til virkeligheten er nok sterkt begrenset, konkluderer Rasmussen.

Kilde:

G.B. Carey og L.C. Merrill (2012) Meal-Feeding Rodents and Toxicology Research. Chemical Research in Toxicology, akseptert 29. mai 2012 (les sammendrag)