Elefanter blir brukt til blant annet tømmerdrift i Myanmar. Nå har forskere undersøkt hvilke metoder som kan brukes for å finne ut hvordan de har det.
Elefanter blir brukt til blant annet tømmerdrift i Myanmar. Nå har forskere undersøkt hvilke metoder som kan brukes for å finne ut hvordan de har det.

Forskere prøver å finne ut hvordan elefanter egentlig har det

To kriterier kan brukes for å finne ut hvor bra en elefant har det, har finske forskere funnet ut.

Publisert

Ved å undersøke hormoner, hvite blodceller og vekt skal forskere kunne vurdere i hvilken grad en elefant er stresset, ifølge en ny studie gjort av forskere ved finske University of Turku.

Resultatene viser at ved å observere elefanters adferd skal hvem som helst kunne evaluere hvordan et dyr har det.

Kortisol og hvite blodceller

Stress kan påvirke velvære og helse. Derfor måler veterinærer nettopp stressnivå for å vurdere hvor bra et dyr har det, ifølge pressemeldingen.

Kortisolnivå og mengden hvite blodceller er viktige nøkler når man skal finne ut hvor stresset et dyr er. Kortisol er det viktigste stresshormonet hos pattedyr – også hos mennesker. Kortisol produseres i binyrebarken og er en viktig brikke i reguleringen av metabolismen, immunsystem, hjerte og vekst, ifølge Wikipedia.

De hvite blodcellene på sin side er iblant omtalt som kroppens «krigere». Forskere kan se på forholdet mellom to typer hvite blodceller for å finne ut mer om stressnivå. Disse blodcellene heter nøytrofile granulocytter og lymfocytter, og det er antallet av nøytrofile granulocytter per lymfocytt som kan si noe om stressnivå. Verdiene vil være høye etter en stressende episode.

Produksjonen av kortisol skyter fart når et dyr står overfor en fare. Kortisol gjør dyret klart til kamp - men ingen har godt av å være klar til kamp hele tiden.

Kan gå på helsa løs

Kortisol er essensielt for et dyrs overlevelse, men et konstant høyt kortisolnivå kan gå på helsa løs.

Forskerne i studien ville finne ut om det var en sammenheng mellom disse biologiske faktorene. Hadde dyr med høyt kortisolnivå også et mengdeforhold mellom de to typene hvite blodceller som skulle tilsi stress?

Forskerne målte kortisolnivå og forholdet mellom hvite blodceller i 120 asiatiske elefanter. Hvert individ ble også veid, ettersom kroppsvekt kan fortelle mye om helsetilstanden.

Elefantstammen er ifølge pressemeldingen i «semi-fangenskap», og fungerer som arbeidselefanter i tømmerdrift i Myanmar.

Martin W. Seltmann ved biologisk institutt ved University of Turku er hovedforskeren bak studien. Han forteller i en pressemelding at funnene fra tidligere studier har variert med tanke på forholdet mellom stresshormoner og hvite blodceller.

Noen studier har vist en positiv korrelasjon – andre studier har ikke kunnet bevise det samme. I studien på elefantene i Myanmar fant forskerne ut at dyrene som hadde høye kortisolnivåer også scoret høyt på mengdeforholdet mellom andre stoffer som har sammenheng med stress.

Relatert til kroppsvekt?

Tunge elefanter er ofte friske elefanter. Derfor undersøkte forskerne hvorvidt kroppsvekt hang sammen med de andre faktorene.

Forskerne fant ingen sammenheng mellom hvite blodceller og kroppsvekt. Derimot fant de en korrelasjon mellom kortisolnivå og kroppsvekt.

– Det er nyttig å se at både en biologisk markør (kortisol) og en fysisk indikator (kroppsvekt) på velvære responderer på samme måte. Det betyr at begge markørene kan brukes til å vurdere velvære hos elefanter, sier en av forskerne bak studien, Susanna Ukonaho, i pressemeldingen.

Riktge vurderinger uten forkunnskaper

I et annet nytt forsøk, gjort av mange av de samme forskerne på samme type elefanter, ville forskerne undersøke hvorvidt dyrevelferd kan måles kun ved å se på dyrenes adferd. Elefantene ble filmet i ulike situasjoner: Noen situasjoner var kjente for elefantene, andre var helt ukjente.

– Elefantene ble bedt om å plukke opp ulike objekter, inkludert objekter de aldri hadde sett før. Dette inkluderte gjenstander som en plastflaske, som noen elefanter var tydelig usikre på, sier studiens hovedforsker, Jonathan Webb.

Ved å se videoklipp fra slike situasjoner skulle tre frivillige personer uten spesielle forkunnskaper om elefanter gjenkjenne ulike typer elefantadferd ut ifra en liste forskerne laget på forhånd. Hva betydde de ulike handlingsmønstrene?

– Kan bidra til mer etisk dyrehold

De frivillige fikk se filmene to ganger, og forskerne undersøkte om de frivilliges vurdering av adferden var lik begge gangene, og om den stemte med hva elefantenes oppførsel faktisk betydde.

Forskerne konkluderte med at de frivillige i stor grad vurderte riktig ut ifra det filmene viste. Det indikerer ifølge studien at selv med lite kunnskap, kan mennesker gjøre pålitelige vurderinger av hva ulike adferdsmønstre hos elefanter kan fortelle oss - og det skal kunne forbedre kvaliteten og sikkerheten på forholdet mellom mennesker og arbeidselefanter.

Kanskje er funnene i disse to studiene overførbart til arbeid med andre dyr. Forskerne skriver at disse metodene for å vurdere dyrevelferd kan hjelpe dyrepassere og andre med å få til bedre dyrehold. De tror likefullt at slike konkrete kriterier, samt økt forståelse for ulik adferd og stress hos dyr, kan gi et bedre og sunnere liv for dyr i fangenskap.

Referanser:

Martin W. Seltmann m.f.l: Faecal Glucocorticoid Metabolites and H/L Ratio Are Related Markers of Stress in Semi-Captive Asian Timber Elephants, Animals, januar 2020

Jonathan L. Webb m.fl: Evaluating the Reliability of Non-Specialist Observers in the Behavioural Assessment of Semi-Captive Asian Elephant Welfare, Animals, januar 2020