I 1969 var nordmannen Kjell Kleppe på en internasjonal forskerkonferanse. Der presenterte han de nyeste forsøkene sine på DNA.

Oppdagelsen skulle være med på å revolusjonere genteknologien.

Men hva den kunne brukes til, var det ingen som forstod før mange år etter.

− De så ikke den praktiske anvendelsen av det de hadde funnet ut, sier den pensjonerte professoren i medisin, Lars Haarr. Han ble kjent med Kleppe allerede på gymnaset og skulle senere forske på samme institutt som han ved Universitetet i Bergen.

Oppdagelsene til nordmannen var nemlig et viktig skritt på veien mot teknologien som heter PCR. Eller polymerase kjedereaksjon på norsk.

Selv om mange av oss ikke kjenner til metoden, spiller den en svært viktig rolle under covid-19-pandemien.

Brukes for å teste for covid-19

Den gjør det nemlig mulig å måle nøyaktig hvilket virus folk er smittet av.

− Kjell Kleppes oppdagelse var jo første trinnet i PCR, som brukes på høygir i forbindelse med covid-19 diagnostikken, sier Rolf Reed. Han er professor i medisin og har ledet arbeidet med en fersk utstilling om Kjell Kleppe og hans forskerkollega Agnar Nygaard ved Universitetet i Bergen.

Det er nemlig ikke så lett å måle et virus fra en koronaprøve som man kanskje skulle tro.

For å virkelig klare det, må vi se inn i virusene. På arvestoffet deres.

Men det er bare ett problem. Selv om en prøve fra halsen eller nesa til en person inneholder mange virus, er det forsvinnende lite virus-arvestoff til stede i prøvene.

Og det er her Kjell Kleppe sine funn kommer inn. Han viste nemlig hvordan det går an å lage en kopi av DNA – på laboratoriet.

Men det skulle ta flere år før noen skjønte hva oppdagelsen kunne brukes til.

Nobelprisen gikk til amerikaner

I 1987 beskrev amerikaneren Kary Mullis hvordan det går an å lage ikke bare én, men tusenvis av kopier av DNA.

Han kalte teknolgien PCR. Og det tok ikke lang tid før teknologien var hyllevare.

Maskinen er et enkelt varmeskap som kan skifte mellom ulike temperaturer. Og ingrediensene som trengs for at kopieringen skal skje, blir masseprodusert av legemiddelfirmaer.

Mullis fikk Nobelprisen for oppdagelsen av DNA-metoden i 1993. Da levde ikke Kjell Kleppe lenger, og kunne uansett ikke ha fått prisen, sier Lars Haarr.

Samtidig savnet Haarr en anerkjennelse av kollegaen sitt bidrag til oppfinnelsen.

− Det som mange reagerte på var at da Mullis skrev om dette, refererte han ikke til Kjell Kleppe og kollegaer sitt arbeid, sier den pensjonerte professoren.

− Veldig beskjeden fyr

Uansett var det ingen tvil om at nordmannen var en forsker i verdenstoppen på sin tid.

Både han og kona, Ruth Kleppe, var gjesteforskere i USA på 1960-tallet. Ved laboratoriet til en annen nobelprisvinner, Har G. Khorana.

På 70-tallet ble Kjell Kleppe en del av et voksende miljø innen molekylærbiologi ved universitetet i Bergen.

Der var allerede Lars Haarr, som tok doktorgraden sin i dette forskningsmiljøet.

− Da vi kom til Bergen visste vi en del om DNA, men vi ingenting om den genetiske koden. Vi visste ikke hvordan språket i DNA var, sier Haarr.

Han forteller at Kleppe ikke fremhevet seg selv.

− Han var en veldig beskjeden fyr. Men folk så gjennom det faglige at han var dyktig. Selv om han var beskjeden, var han ambisiøs i faget.

Brukes i koronatest fra NTNU

På telefon fra Trondheim reflekterer professor Magnar Bjørås over hvilken revolusjon det var da det ble mulig å lage kopier av DNA.

− Jeg husker godt da vi fikk vår første PCR-maskin på laboratoriet. Vi kunne bruke to timer på det som pleide å ta to måneder, sier Bjørås.

Det siste halvåret har han vært en av forskerne ved NTNU som startet fabrikk da det var mangel på koronatester i Norge.

I testen bruker de noen bittesmå kuler for å hente ut viruset fra hals- og neseprøvene. Det er dette som er nyvinningen i testen deres.

Og så bruker de den metoden som nærmest er like dagligdags som kopimaskinen på kontoret for oss andre: altså PCR.

Den genetiske koden til koronaviruset

De som er smittet av koronaviruset vil altså ha viruset tilstede i prøvene fra hals og nese.

Men for at PCR-metoden skal gi riktig svar, må den bare kopiere opp arvestoff fra dette viruset.

Da må helsearbeidere og forskere vite hvordan den genetiske koden til koronaviruset ser ut. Og det tok ikke lang tid fra viruset begynte å spre seg til forskere hadde avdekket koden og delt den med verden.

På nettsidene til WHO ligger det også en liste med små snutter av denne koden.

De er cirka 20 bokstaver lange. Det er kombinasjoner av de fire byggesteinene i DNA, som forkortes A, C, T og G.

Disse korte DNA-kodene er enkle å lage på laboratoriet og kan bestilles på internett.

Og det er disse som er nøkkelen for å få en nøyaktig koronatest.

Enkelt varmeapparat

Resten av ingrediensene i PCR-testen som brukes under pandemien er helt standard utstyr på laboratorier som jobber med DNA.

For eksempel er det enzymer som kan lage kopier av DNA. Og et varmeapparat som kan veksle mellom ulike temperaturer.

Metoden gjør det mulig for helsearbeidere og forskere over hele verden bruke den samme metoden for å teste om folk er smittet av viruset.

Kunne covid-19 vært så ille som spanskesyken?

Bjørås reflekterer over hva som hadde skjedd hvis ikke vi hadde hatt all den kunnskapen vi har om DNA og som vi har i dag.

− Det er jo et interessant spørsmål om den koronapandemien vi har nå ville vært like ille som spanskesyken, eller kanskje enda verre, sier NTNU-professoren.

Han mener derfor historien om Kjell Kleppe inneholder et viktig budskap.

− Det som er kjempeviktig er at folk forstår betydningen av grunnforskning. For grunnforskning er ekstremt tidkrevende og handler om å finne ut av helt grunnleggende mekanismer, sier Bjørås.

For det var slik forskning Kleppe drev med.

Forskning av ren nysgjerrighet – uten en plan for hva den skulle brukes til.

Aldri én person bak en oppdagelse

Rolf Reed ved universitetet i Bergen synes det er viktig at universitetene tar vare på vitenskapshistorien sin. Også den som skjedde for ganske kort tid siden.

− Det er viktig å sette fokus på personene mens det fortsatt er noen som husker dem som lever, sier professoren om utstillingen de har laget ved universitetet i Bergen.

Vi har fått en forskningsverden der mange blir rekruttert uten å vite hvem som har vært på institusjonene tidligere og hva som har foregått der før, sier Reed.

Magnar Bjørås er enig i at Kjell Kleppe fortjener all anerkjennelsen han kan få for sitt bidrag.

Samtidig mener han det er det viktig å huske på at det aldri er enkeltpersoner som står bak en oppdagelse alene.

− Forskning er et stort globalt puslespill på tvers av landegrenser hvor man legger brikke for brikke, sier NTNU-professoren.

Les også

Ny forskning på koronatesting: Spyttprøver viser seg å være like effektive som dyp nese- og halsprøve