Er spyttprøver like nøyaktige som de vanlige koronatestene, selv om de gjøres hjemme av folk selv? Ja, ifølge ny studie.
Er spyttprøver like nøyaktige som de vanlige koronatestene, selv om de gjøres hjemme av folk selv? Ja, ifølge ny studie.

Ny forskning på koronatesting:
Spyttprøver viser seg å være like effektive som dyp nese- og halsprøve

En ny studie viser at hjemmetest for korona – av spytt og snørr – er like nøyaktig som den som gjennomføres av helsepersonell.

Publisert

Flere står nå i kø for å bli testet for covid-19.

I Oslo varierer ventetiden fra dager til uker. Det er lang tid for både barn og voksne som må i karantene mens de venter på resultatene.

Nå viser en ny studie fra University of Utah i USA at en enkel hjemmetest er like effektiv som den du må ta på sykehuset eller teststasjonen. Hva venter vi på?

Koronatesten

Til nå har 638 965 personer testet seg i Norge, ifølge FHIs ukentlige rapporter.

De som har vært gjennom testen, vet hvor ubehagelig den kan være. Den kalles dyp nese- og halsprøve og innebærer en lang og tynn Q-Tip som føres inn i nesen, gjennom nesegangen og helt ned bakerst i halsen.

Der må den være i noen svært ukomfortable sekunder, slik at nok slim skal feste seg fra halsen.

Lovende resultater for mer komfortabel test

Hjemmetestene som inngår i den nye studien, er mye mindre omfattende. De innebærer en enkel spyttprøve som folk gjennomfører selv, og som sendes direkte inn til laboratoriet for analyse.

Dermed reduserer de smitterisikoen for helsepersonell fordi testen gjøres hjemmefra.

Fordelene er derfor ganske åpenbare. Men hvor nøyaktige er disse testene?

Den nye studien, som nylig ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Clinical Microbiology, viser at hjemmetestene er like nøyaktige som den dype nese- og halsprøven.

Spyttprøve, dyp neseprøve og snørrprøve

Ifølge forskerne selv, er denne studien en av de mest omfattende studiene på testing av korona til dags dato. Den inkluderer 368 personer og 1104 prøver.

I tillegg til å teste både spyttprøver og dyp nese- og halsprøve, testet de også en prøve fra ytterst i nesen, altså en snørrtest.

Men denne viste seg å være mindre nøyaktig enn den dype nese- og halsprøven. Derfor testet de en kombinasjon: en hjemmetest som inkluderer både snørr fra ytterst i nesten og slim fra bakerst i halsen. Denne kombinasjonen viste seg å være like nøyaktig som de andre prøvene.

Testing av spyttprøvene i Norge

Norske forskere har også testet nøyaktigheten til spyttprøver.

FHI har blant annet gått gjennom flere studier på temaet og konkluderer med at det er godt samsvar mellom prøvene tatt i spytt av pasienten selv og ved dyp nese-halsprøve tatt av helsepersonell.

I risikovurderingene sine fra midten av august anbefaler de derfor at spytt som prøvemateriale må tas i bruk så snart som mulig. Les hele FHIs risikovurdering her.

Kan oppstå problemer når folk gjør det selv

Sverre Sandberg er professor og leder av Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser (Noklus), en organisasjon som jobber med kvaliteten til den medisinske laboratorievirksomheten.

Han sier de har fått henvendelser om å prøve ut nye tester for covid-19, men at de foreløpig ikke har noen under utprøving akkurat nå.

De prøver derimot ut antistoff-tester som folk kan ta for å sjekke om de har hatt covid-19, som du kan leser mer om i denne saken på NRK.

Han mener utfordringen med slike hjemmetester blir selve utføringen hjemme hos folk.

– Dersom pasientene selv skal ta prøver, er nok utfordringen i hovedsak prøvetaking og instruksjon, selv om dette bare er spytt, skriver han i en epost til forskning.no.

Belaster laboratoriene mer

Selv om hjemmetestene kan spare helsepersonell for smitte, sparer de ikke nødvendigvis laboratoriene for utstyr og arbeid.

Genmateriale (RNA) fra spyttet må fortsatt hentes ut, og prøvene analyseres. Dette krever flere forskjellige typer reagenser og instrumenter. Ifølge VG sliter norske helsemyndigheter allerede med å få tak i rett testutstyr.

Til slutt må resultatet vurderes av kvalifisert personell og alle resultatene må kontrolleres flere ganger før de overføres til journalen og legen får beskjed om svaret.

I den nye studien påpeker forskeren at spytt faktisk skaper merarbeid i laboratoriet som kjører prøven, sammenlignet med den vanlige dype nese- og halsprøven.

– Som forfatterne av denne studien selv påpeker, spytt er en ganske kompleks substans som vil kreve ekstra validering for å få troverdige data ved testing, sier Gunnveig Grødeland, som er forsker ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo.

Viktig å være sikre

Grødeland understreker hvor omfattende arbeidet med å endre testmetode faktisk er.

– Alle tester som brukes klinisk, må vurderes grundig før de tas i bruk. Hvert laboratorium som skal gjennomføre testen må etablere metoden, utarbeide tilhørende protokoller, og validere mot eksisterende tester, sier hun.

– Dette er relativt omfattende, så derfor er det viktig at det er vurdert grundig før man endrer testpraksis.

Grødeland mener dette er en viktig studie fordi man flere steder begynner å få mangel på utstyr til standard testing.

– Da er det viktig å kunne vurdere alternativer, og i denne studien har de gjort en relevant og god sammenligning mellom tre ulike testmetoder, sier hun.

– Men selv om denne studien har gjennomført en god evaluering, er det viktig å sjekke at et annet laboratorium og teststed også finner tilsvarende resultater før man kan konkludere sikkert, sier hun.

Det er også viktig at en slik studie repeteres der hvor testene skal brukes, mener Sverre Sandberg.

– For eksempel i Norge, som jo har en annen populasjon og en annen hyppighet av sykdommer, sier han.

Referanse:

K. E. Hanson m.fl: Self-Collected Anterior Nasal and Saliva Specimens versus Healthcare Worker-Collected Nasopharyngeal Swabs for the Molecular Detection of SARS-CoV-2. Journal of Clinical Microbiology. August 2020.