Derfor er hvite tigre hvite

Hvite tigre har den fantasieggende pelsfargen på grunn av mutasjon i ett enkelt gen.
29.5 2013 05:00

Hvit tiger er en sjelden variant av den indiske bengaltigeren. Den har mørke eller rødbrune striper på hvit pels, blå øyne og rosa snute.

Den har også rosa poter under labbene, men er du nær nok til å oppdage det er du antagelig for nære.

Den mystiske tigervarianten er populær i dyrehager verden over, men sees ikke lenger i det fri.

Appellen til menneskelig fantasi er stor. I tillegg til i dyrehager ser man hvite tigre som mytiske skapninger på CD-covere, i musikkvideoer, tegneserier og dataspill.


Hvite tigre i Chimelong Safari Park i kinesiske Guangzhou.

Fant mutasjonen

Forskere fra Peking University i Kina har nå sammen med kollegaer funnet det de mener er de genetiske mekanismene bak fenomenet.

De slår fast at årsaken til den hvite pelsen er en mutasjon i genet SLC452, som allerede har vært knyttet til lys hud hos europeere og lys farge hos andre dyr - fisk, kylling og hester inkludert. Samtidig avvises tidligere hypoteser om de genetiske mekanismene bak denne tigervarianten.

Resultatet kommer etter undersøkelse av familietreet til en familie med 16 tigre i Chimelong Safari Park i kinesiske Guangzhou og fullstending kartlegging av genene til tre av dem.

Ikke ekte albino

Forskerne forklarer at mutasjonen hindrer produksjon av det rød-oransje fargestoffet feomelanin, som vanlige tigre har.

Mutasjonen påvirker i liten grad produksjonen av det mørke fargestoffet eumelanin, noe som forklarer at tigeren har stripene i behold.

Den hvite tigeren er ikke en ekte albino, siden den fortsatt har farge i øynene og de mørke stripene, påpeker forskerne i sin artikkel i tidsskriftet Current Biology.

Sjeldent

Arveanlegget er recessivt, det vil si at det ligger sovende og bare kommer til uttrykk når det arves fra begge foreldrene.

Den undersøkte tigerfamilien omfattet både hvite og oransje tigre. Bare én av de oransje tigrene var bærer av det muterte genet.


Hvite tigre er populære og egger fantasien til mennesker over hele verden. Bildet viser inngangspartiet til fornøyelsesparken Chimelong Paradise i Guangzhou.

- Dette er konsistent med ideen om at den hvite mutasjonen har oppstått kun én gang og at den antagelig aldri er særlig hyppig til stede, skriver forskerne i sin artikkel.

Innavl

I 1951 ble en hvit hanntiger ved navn Mohan fanget i Rewa i det sentrale India. Denne tigeren ble utgangspunkt for hvite tigre i dyrehager over hele verden.

Det har vært få individer å avle på. Siden mutasjonen dessuten er recessiv, er innavl og medfødte skavanker et problem.

Dette skyldes imidlertid ikke mutasjonen som gir den hvite fargen i seg selv, men bieeffekter av innavlen.

Det finnes beretninger om hvite bengaltigre i India langt tilbake i tid. Den eldste beskrivelsen er fra 1500-tallet.

Den siste frie hvite tigeren vi vet om ble skutt i 1958. Deretter har ingen sett dem ute i naturen. Det betyr imidlertid ikke at de er så mye dårligere tilpasset livet i villmarka enn andre tigre.

Kanskje blir de ikke dårlige jegere av å være hvite. Tigerens viktigste bytte, ulike hjortedyr, er antagelig fargeblinde.

- Naturlig mangfold

Årsaken til at de hvite tigrene er borte er den samme årsaken som gjør at vanlige bengaltigre er sjeldne – jakt og tap av leveområder som følge av menneskenes bruk av skogen.

- Den hvite tigeren representerer en del av det naturlige genetiske mangfoldet hos tigeren, som det er verdt å ta vare på, sier Shu-Jin Luo fra Peking University, en av forskerne bak studien, i en pressemelding.

Majoriteten av hvite tigre som ble skutt av jegere var voksne individer, påpeker forskerne. Det skulle tyde på at de ikke hadde noe problem med å vokse opp i det fri.

Forskerne antyder at man til og med kunne prøve å reintrodusere hvite tigre i villmarka.

Referanse:

Xiao Xu et. al.: ”The Genetic Basis of White Tigers,” Current Biology 23, 3. juni 2013. Se sammendrag.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord