Bjørnen: en mester i avslapping.
Bjørnen: en mester i avslapping.

Hvordan kan bjørner ligge stille i månedsvis uten å miste musklene sine?

Forskere har sammenlignet bjørne-DNA med prøver fra mennesker, mus og små marker.

Publisert

Muskler kan være en flyktig substans: Bruker du ikke fiskebollene, visner de bort.

Muskelsvinn kan faktisk være et stort problem, for eksempel hos astronauter, eldre og mennesker som er sengeliggende over en lengre periode. Hittil har ikke forskerne funnet noen god måte å forhindre at musklene krymper.

Derfor er de veldig interessert i bjørn.

En alminnelig grizzlybjørn kan nemlig legge seg til i hiet på høsten, og ikke komme ut før over påske. Når den endelig står opp – etter fem, seks eller sju måneder på øret – har bjørnen tapt både fett og muskler. Men det er fortsatt plenty med muskler og styrke igjen til at bjørnen er i fin form.

Et menneske som hadde vært sengeliggende så lenge, ville hatt et dobbelt så stort muskeltap.

– Hvis vi mennesker er inaktive over så lang tid, uten å ta til oss skikkelig næring, vil vi tape mye muskelmasse. Bjørnen tærer på det opplagrede fettet, men uten at det går ut over muskelmassen, sier stipendiat Alina Evans i denne saken fra Høgskolen Hedmark.

– Et menneske hadde aldri kommet seg helskinnet tilbake igjen, sier professor Jon Swenson om bjørnenes dvaletid i denne saken fra CAS - Centre for Advanced Study.

Så hva er det som beskytter bjørnen mot muskelsvinn?

Hvis vi kan avsløre bamsens hemmelighet, kan kunnskapen kanskje brukes til å lage medisiner for oss mennesker.

Lette i genene

Tidligere studier har vist at bjørnen absorberer og resirkulerer aminosyrer fra urinen. Aminosyrer er byggesteinene i proteiner, som igjen er materialet muskler består av.

Og nå har forsker Michael Gotthardt fra Max Delbrück Center for Molecular Medicine og kollegaene hans forsøkt å finne flere svar i bjørnens gener.

Forskerne har ikke bare sett på hvilke gener som finnes i bjørnens DNA, men også hvordan disse genene slås av og på i muskelvevet i ulike faser av året. Forskerne sammenlignet så dataene fra bjørner med prøver fra mennesker, mus og små marker.

Musklene produserte aminosyrer

Resultatene viser at regulering i bjørnens gener i hiet var annerledes enn reguleringen hos mennesker i perioder med muskelsvinn.

Bjørnens muskler begynte selv å lage visse aminosyrer mens dyret lå i hiet. I et forsøk i laboratoriet tilførte forskerne disse aminosyrene til muskelceller fra andre arter, og dette var nok til å få muskelcellene til å vokse, slik de gjør etter trening.

Dette bringer oss et skritt nærmere en behandling for mennesker. Men bare et lite et.

Tidligere forskning antyder at vi ikke kan bekjempe muskelsvinn ved å gi piller eller pulver med aminosyrer. Muligens fordi disse aminosyrene ikke kommer fram til stedene de trengs.

Kanskje blir det en gang mulig å aktivere gener som kan få musklene til å produsere dem selv, som hos bjørnen? spekulerer forskerne.

Referanse:

D. A. Mugahid, m. fl., Proteomic and Transcriptomic Changes in Hibernating Grizzly Bears Reveal Metabolic and Signaling Pathways that Protect against Muscle Atrophy, Scientific Reports, desember 2020.