Annonse
Om vinteren sover bjørner i hele fem til syv måneder, uten å spise, drikke eller gjøre fra seg. Her er brunbjørnen, som er fotografert nord i Sverige. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)

Hvorfor tåler ikke menneskekroppen dvale slik som bjørnen?

Hver høst legger bjørnen på seg 50 prosent av vekten sin før den trekker seg tilbake for å sove i seks måneder. Dette interesserer romeksperter, som gjerne skulle klart det samme.

Publisert

– Et menneske hadde aldri kommet seg helskinnet tilbake igjen, sier professor Jon Swenson om bjørnenes dvaletid.

Han mener forskere har mye å lære av bjørner. Selv har han forsket på store pattedyr ved Centre for Advanced Study (CAS) i Oslo, og jobber til vanlig med verdens nest eldste brunbjørneprosjekt: Det skandinaviske bjørneprosjektet.

– Bjørner er en veldig fin dyreart å jobbe med, fordi de sover halve året, sier han.

Fanger unge bjørner

For forskerne betyr dvaletiden at informasjon er lett tilgjengelig: De trenger ikke følge etter bjørnene for å vite hva de gjør og hvor de er. Resten av året bruker de på analyse.

Når våren kommer har bjørneforskerne rundt 70 bjørner som bærer halsbånd, alle i Sverige, bortsett fra to i Norge. Hvert tredje år må halsbåndene skiftes ut. Da fanger de unge bjørner og opererer senderne under huden på dem.

Bjørneeksperten innrømmer at det høres litt brutalt ut å sette inn sendere på dyrene, men argumenterer for at dette er mer etisk enn å fange bjørnene årlig ved hjelp av helikopter. På denne måten kan Swenson sitte på kontoret sitt og til enhver tid motta informasjon.

Her sover bjørnen, i sitt lune hi. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)

Kan gi ny behandling for nyresvikt

Swenson er i kontakt med medisinske forskere fra blant annet Frankrike, Sverige og Danmark som er interessert i bjørnedata. De vil nemlig finne løsninger på noen av de store alvorlige sykdommene hos oss mennesker.

Da ser de på hvilke fysiologiske mekanismer bjørnene bruker når de går i hi og som gjør at de klarer å unngå de samme sykdommene vi mennesker får når vi er inaktive. Forskere håper at studier av bjørner kan gi nye metoder for å behandle fedmerelaterte komplikasjoner, nyresvikt og immobilitet.

Blant annet mener en gjeng medisinske forskere at de kan lære mye av det som kalles biomimicry, som er måten vi mennesker kan imitere naturen på.

Og bjørnen er av spesiell interesse. Bjørnens fyisologi kan nemlig bidra til å utvikle nye metoder for å unngå opplagring av nitrogen hos nyresyke mennesker.

Bjørnen verken bæsjer eller tisser under vintersøvnen: Urinen reabsorberes i blæra, og CO2 skilles kun ut gjennom pusten.

Professor Jon Swenson (t.h) og hans kollega professor Atle Mysterud (t.v) ledet sammen et prosjekt om store pattedyr ved Centre for Advanced Study (CAS) i Oslo.

Ting skjer også med bjørnens tarm under dvalen. Tarmens mikroflora og mikrofauna forandres i takt med perioden bjørnen er inaktiv, noe som forskerne håper kan fortelle oss noe om vår egen tarm.

I tillegg prøver forskerne å finne ut av hvorfor proteiner ikke brytes ned i bjørneblodet og om det finnes stoffer fra bjørnen som får menneskeceller til å reagere på samme måte som bjørneceller.

– Bjørner har løst de store utfordringene i moderne medisin

Swenson lister opp bjørnens unike egenskaper: Bjørnen får ikke hjerteinfarkt; kolesterolet deres bygger seg ikke opp i blodet; de mister lite muskelmasse, får ikke blodpropp, liggesår eller osteoporose; de beholder en noenlunde høy kroppstemperatur; de verken spiser eller urinerer, og de har ikke nyrefeil, selv om de har avfallsstoffer i blodsystemet.

– Under dvalen kan de våkne, føde og mate sine små. Bjørner har løst de store utfordringene i moderne medisin.

Løst på hvilken måte?

– Det er det store spørsmålet og det vet vi ikke enda. Vi har mottatt midler fra blant annet French Space Research Fund for å se nærmere på dette. Astronauter har jo også en stor utfordring når det gjelder inaktivitet. Hvordan håndterer bjørnene disse biokjemiske mekanismene, rent fysiologisk, undrer han og konkluderer:

– Hvis forskere kan finne svaret på dette kan vi få noen nye måter å behandle og forebygge slike sykdommer også hos mennesker.

Referanse:

Karen Gjesing Welinder m.fl: Biochemical Foundations of Health and Energy Conservation in Hibernating Free-Ranging Subadult Brown Bear Ursus arctos. The Journal of Biological Chemistry, 2016. DOI: 10.1074/jbc.M116.742916

Les mer om biomimicry, måten vi mennesker kan imititere naturen på her.

Powered by Labrador CMS