Denne trenden varer livet ut.

Forskere har nå undersøkt fødselsvekten hos et helt årskull som er født i Norge -nesten 48 000 spedbarn.

- Variasjonen i vekt blant de nyfødte var størst hos guttene, sier en av forskerne, Anne-Catherine Lehre. Hun avla nylig doktorgraden ved Institutt for medisinske basalfag ved Universitetet i Oslo.

Hun og kollegaene gjorde også en studie som inkluderte informasjon om høyde og vekt hos mer enn 2700 voksne i Norden, var variasjonen størst hos mennene.

- Større variasjon for både mentale og fysiske egenskaper hos menn kan være en fundamental forskjell mellom kjønnene, sier Lehre.

Blodprøver av 30 ulike stoffer

I den samme undersøkelsen ble det tatt blodprøver av alle testpersonene. Forskerne testet blodet med fokus på 30 vanlige stoffer i kroppen, som glukose, kolesterol, natrium og magnesium.

Også her var verdiene mer spredte for menn enn for kvinner.

- Det overrasket oss fordi prøvene fra kvinnene ble tatt under ulike tidspunkt i menstruasjonssyklusen, så vi forventet å se en viss variasjon hos dem, sier Lehre.

Den større variasjonen i blodverdiene hos menn kan skyldes at de er mer ulike i kroppsstørrelse og vekt enn kvinnene.

Men også ved fysiske prestasjoner, som 60-meterløp på ungdomsskolen, er resultatene blant guttene mer ulike enn blant jentene.

Uventet utslag i høyere utdanning

Den større variasjonen hos menn gjelder også for mentale prestasjoner som eksamen i høyere utdanning, og kan gi uventete utslag.

Lehre og de andre forskerne i prosjektet analyserte mer enn 5 millioner eksamensresultater i høyere utdanning fra 1990 til 2007 for å undersøke variasjonen i mentale prestasjoner hos kvinner og menn.

De undersøkte også om resultatene varierte etter at reformen i høyere utdanning ble innført sommeren 2003.

På bachelor-nivå gjorde kvinner og menn det i snitt ganske likt, men spredningen i eksamensresultatene var høyere hos mennene. Både de beste og de dårligste resultatene tilhørte dem.

- På masternivå var det i snitt mennene som hadde de beste karakterene, men etter reformen gjorde kvinnene det best både på lavere og på høyere grad, sier Lehre.

Kvinner hadde større utbytte av utdanningsreform

Før 2003 var karakterene som oftest basert på kun én eksamen, mens de etter reformen bestod av en prøve midtveis i faget, eller innleveringsoppgaver, samt eksamen.

Det har tidligere blitt vist at samme type endringer i undervisningen som ble innført i reformen forbedret resultatene til studentene som lå rundt gjennomsnittet i karakterer.

- Kvinnene lå nærmere gjennomsnittet på karakterskalaen enn det menn gjorde. Dermed kan flest kvinner ha hatt nytte av endringene som ble innført, sier Lehre.

Kvinner varierte i BMI

Den eneste faktoren som forskerne undersøkte der kvinnene viste størst variasjon var BMI, eller kroppsmasseindeks, det vil si høyde delt på vekt.

Der varierte kvinnene mest, og de hadde i snitt høyere BMI enn mennene.

Ligger nøkkelen i X-kromosomet?

At menn ser ut til å variere mer enn kvinner på mange områder, kan kan skyldes at det hos kvinner uttrykkes gener fra to X-kromosomer, mens menn kun har ett X-kromosom, ifølge Lehre.

Dermed vil variasjoner i genene på mennenes ene X-kromosom komme til syne i høyere grad enn hos kvinnene, tror hun.

Hos kvinner blir halvparten av cellene uttrykt av det ene X-kromosomet, mens det andre kromosomet blir inaktivert. I den andre halvparten av cellene uttrykkes det andre X-kromosomet, mens det første blir inaktivert.

Dermed uttrykker kvinner et gjennomsnitt av sine to X-kromosomer. Genene hos kvinner vil derfor vise mindre variasjon relativt sett enn mennenes gener, ifølge Lehre.

Vil undersøke kjønnsforskjellene i skolen

Forskerne i prosjektet undersøkte datamaterialet ved hjelp av statistiske analysemetoder. Resultatene har hittil ført til to publiserte vitenskapelige artikler.

Nå ønsker Lehre å undersøke resultatene hos jenter og gutter fra barneskolen til universitetsnivå for å se hvordan ulike undervisningsformer og andre faktorer påvirker læring og mentale prestasjoner hos kjønnene.