En god lærer betyr ikke at alle i klassen vil gjøre det like bra. En ny studie antyder at elevenes gener vil ha mer å si for leseferdigheter når undervisningen er god.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Tidlig leselæring kan avhenge mer av gener, dersom læreren er god, antyder en ny studie. (Foto: www.colorbox.no)
En ny amerikansk studie antyder at jo flinkere læreren er, jo mer vil elevenes genetiske bagasje avgjøre hvor gode leseferdigheter de får i de første skoleårene.
Teorien deres er dermed at en lærer vil utgjøre en mindre viktig faktor for å forklare forskjellene på elevene, etter hvert som kvaliteten på undervisningen stiger.
Forskerne fra Florida State University konkluderer dermed at en god lærer ikke nødvendigvis er en som får alle elevene opp på samme nivå.
- Å ha en fantastisk lærer i klasserommet vil ikke eliminere variasjonen mellom elevene, eller garantere like høye prestasjoner hos alle, skriver forskerne bak studien.
De undersøkte flere hundre tvillingpar i førskole og førsteklasse i Florida. Funnene ble publisert i tidsskriftet Science forrige uke.
Like gener – ulikt miljø
Studien sammenligner resultatene fra en lesetest av flere hundre eneggede og toeggede tvillingpar i Florida. Tvillingene gikk på førskolen og i første klasse. Noen tvillingpar gikk i samme klasse, og andre gjorde det ikke.
Fordi eneggede tvillinger deler 100 prosent av genene og toeggede tvillinger deler 50 prosent, kan en sammenligning av begge typer være en måte å måle innflytelsen fra gener og miljø.
I tillegg målte forskerne lærerkvalitet ved å se på hvor stor framgang resten av klassen til tvillingene hadde hatt i løpet av en periode.
Når de sammenlignet kvaliteten på læreren målt på en slik måte, med hvor godt eneggede og toeggede tvillinger gjorde det på lesetesten i forhold til sine klassekamerater, kom de fram til at gener hadde mer å si når lærerkvaliteten var høy.
- Geners innflytelse – ikke noe å frykte
Stefan Samuelsson er professor i pedagogikk ved Linköpings universitet, og forsker ved Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger. Han mener at den genetiske innflytelsen på skoleprestasjoner ikke er noe å være redd for – snarere tvert imot.
Samuelsson mener det er naturlig at de genetiske variasjonene vil være det som står igjen når læreren har gjort en vellykket jobb, som den nye amerikanske studien antyder.
Stefan Samuelsson er professor i pedagogikk ved Linköpings universitet. (Foto: Linköpings universitet)
- Skolens overgripende mål må jo være at alle individuelle variasjoner skal forklares av genetiske variasjoner.
- Det er derfor vi har lærerutdanningene og læreplanene, og ønsker så gode lærere som mulig, sier Stefan Samuelson.
En langtidsstudie av tvillinger som han og amerikanske kollegaer publiserte tidligere i år, tyder på at lærereffekten som faktor for å forklare forskjell på elevenes prestasjoner, kan være så lav som åtte prosent.
Annonse
- Dette blir litt skolepolitisk, men mange politikere tilskriver lærerne eksepsjonelt stor betydning, som om det var ønskelig at vi hadde store lærereffekter, sier Samuelsson.
Ideelt med gen-innflytelse
Han mener at det ideelle tvert i mot ville være å kunne sende sønnen eller datteren til skolen, og slippe å være urolig for at barnet får lærer A eller B.
- Jeg vil ønske å kunne regne med at han, uavhengig av hvilken lærer han får, skal få en like god lese og skriveundervisning som hvem som helst andre.
Thomas Nordahl er professor i pedagogikk ved Høgskolen i Hedmark, og skal fra 1. mai lede det nye Senter for praksisrettet utdanningsforskning ved høyskolen, som skal samarbeide med internasjonale forskningsmiljøer.
Han mener åtte prosent lærerpåvirkning på variasjoner i klassen høres lite ut, men er enig i at det ikke trenger å være skremmende at elevenes genetiske skolesekk kanskje vil spille en større rolle, når lærerne blir bedre. Dette kan man se positivt på, mener han.
- Dette kan relateres til den norske debatten om skolen. Hvis en god lærer gjør at gener vil få mer å si, kan det også bety at en god lærer vil klare å få alle elevene til å løfte seg.
Thomas Nordahl, professor i pedagogikk ved Høgskolen i Hedmark. (Foto: Hihm)
- Målet må jo være at disse variasjonene som vi til slutt vil finne, skal være på et høyest mulig nivå, men at ikke alle skal prestere likt. Da vil gjennomsnittsresultatene bli bedre og flere elever vil lykkes i utdanningssektoren, sier Nordahl.
Hvis vi får et maksimalt utbytte av elevenes genetiske potensial, vil det bety at vi har så gode lærere som det er mulig å få, mener han.
Lærereffekt vs. klasseromseffekt
I den amerikanske studien har de amerikanske forskerne altså målt lærerkvalitet, og sett på hvordan standarden på denne har gitt større eller mindre spillerom til elevenes genetiske forutsetninger.
Annonse
Stefan Samuelsson mener at det kan være problematisk å bruke begrepet lærerkvalitet, fordi han mener det er vanskelig å skille ut akkurat hva det er i læringsmiljøet til eleven som påvirkes av læreren.
Han vil heller bruke begrepet klasseromseffekt, og sammen med et knippe andre forskere argumenterer han også for dette i tvillingstudien som han og amerikanske kollegaer publiserte tidligere i år.
- Det kan være mange andre omstendigheter, og det behøver ikke alltid handle om læreren – det kan være andre aspekter i klasserommet, eller i skolen, og det er mulig at sosioøkonomiske variabler i de ulike klassene spiller inn.
Han synes dermed at det å måle lærerkvalitet ved å se på graden av framgang i en klasse i en periode, blir litt upresist.
Økte forskjeller med bedre lærer?
Sammendraget av den amerikanske studien antyder i tillegg at den økte innflytelsen av gener, som følger med en god lærer, også vil gi større forskjeller på prestasjoner i klassen, nettopp fordi elevene har forskjellig potensial.
- Barna gjør det jevnere og dårligere i klasser med en dårligere lærer, selv om deres genetisk baserte evner antakelig varierer kraftig, heter det i sammendraget.
Samuelsson synes ikke forskerne har grunnlag for å konkludere med at økt geninnflytelse gir større forskjeller, fordi han mener at forskjellene på elevene i studien ser ut til å være omtrent like store i de bedre og dårligere klassene.
Thomas Nordahl synes, uavhengig av funnene i studien, at det ikke er utenkelig at en god lærer vil kunne bidra til større forskjeller i klassen når mange elever i større grad får utvunnet sitt genetiske potensial.
- For en lærer er det å treffe med undervisningen, slik at alle elevene får de samme forutsetningene for læring, en av de mest kompliserte oppgavene han har.
- Det ser også ut til å være en av de store utfordringer i norsk skole, siden vi har større forskjeller mellom elever enn mange andre land, sier Nordahl.
"Det optimale må være at alle faglige, individuelle forskjeller blant elevene kan forklares med genetikk, mener Stefan Samuelsson. (Foto: www.colorbox.no)"
Annonse
Forskjellig fokus i norsk fagmiljø
Thomas Nordahl sier at det nok har vært et motsetningsforhold i det norske fagmiljøet mellom de som er opptatt av de biologiske forutsetningene til hver elev, og de som har jobbet med mer miljømessige prinsipper i skolen.
- Men jeg føler også at det er viktig å forsvare pedagogene her. Pedagogikk handler om å legge til rette miljøet i skolen slik at elevene lærer mest mulig. Da er det naturlig at pedagogikken har et sterkt fokus på mulige påvirkninger fra miljøet på eleven, sier han.
Nordahl er selv opptatt av at den norske skolen burde ta mer hensyn til mulige forskjellige forutsetninger for jenter og gutters læring.
Han mener man for eksempel kunne ha mye å hente i å få mer kunnskap om den mentale utviklingen til gutter og jenter, og hva som skiller den.
- Relatert til den sterke vektlegging vi har hatt av egenarbeid og ansvar for egen læring, kunne muligens biologisk forskning gitt svar på om denne typen læringsmetoder er bedre tilrettelagt for jenters forutsetninger enn for gutters.
- Men det pedagogisk interessante ville jo være hvordan læreren skulle bruke den biologiske kunnskapen i undervisningen, sier Nordahl til forskning.no.
