Før pandemien pleide 15 nye klagesaker å lande på Felles klagenemnd sitt bord hver måned. 

Dette er saker fra studenter som har blitt tatt i fusk av lærestedet sitt, men som imøtegår anklagen.  

Nå ser man en endring. Hva skjer, har studentene sluttet å jukse?

– Ja, godt på vei, sier Ernst Nordtveit.

Han er leder i Felles klagenemnd. Det er et nasjonalt organ som behandler klagesaker fra studenter som har blitt «tatt» i fusk av egen institusjon, men som mener seg urettmessig behandlet.

– De siste årene har det vært stor medieoppmerksomhet på fuskesaker. Det kan helt klart ha ført til at flere studenter har blitt oppmerksomme på konsekvensene av fusk, sier Nordtveit.

Han har også en annen forklaring på den store nedgangen i antall klagesaker.

– Lærestedene har laget tydeligere regler for hva de definerer som fusk. Samtidig har de blitt flinkere til å informere og undervise om dette temaet.

Flere saker handler om bruk av kunstig intelligens

Men det hersker stor usikkerhet på området. Usikkerheten handler særlig om KI-verktøy som Chat GPT. Ennå finnes det ikke noe program som med tilstrekkelig sikkerhet kan avdekke KI-bruk.

Antall KI-saker som havner på klagenemndas bord, øker jevnt og trutt. Av totalt 98 fuskesaker i 2024, gjaldt 12 bruk av KI.

– Hvor gode institusjonene er på å fange opp KI-fusk, vet vi ikke. Vår rolle som nasjonal klagenemnd er ikke å etterforske saker. Vi får skriftlige forklaringer fra institusjonene og fra studentene, som oftest representert ved deres advokater, forklarer Nordtveit.

Det hender at de kan se rimelig klare tegn på KI-fusk i eksamensoppgaver. Det kan handle om referanser som viser seg å ikke eksistere. Eller påfallende variasjoner i språkbruk. Det er en vurdering om dette er tilstrekkelig bevis for at teksten er skapt ved bruk av KI.

Skoleeksamen gir mindre fusk

Én ting som garantert hjelper om man vil redusere faren for fusk, er å droppe hjemmeeksamen. For det er først og fremst i de tusen hjem at fusk foregår.

– Minst tre av fire fuskesaker for Felles klagenemnd handler om hjemmeeksamen. I koronatiden var hjemmeeksamener utbredt, men nå er vi tilbake til mer bruk av skoleeksamener igjen. Det er trolig enda en grunn til at tallet på fuskesaker daler, sier Nordtveit.

Pandemien førte til en kraftig økning opp til hele 375 klagesaker i 2021.

At antall klagesaker er mer enn halvert på to år, samsvarer med tall fra Registeret for utestengte studenter. I årsskiftet var 365 studenter oppført med sanksjoner der. Dette er en halvering siden 2022, skriver Khrono.

– Du må skrive selv!

Over halvparten av norske studenter er bekymret for å bli tatt for juks, selv uten at de bevisst har jukset. Dette kom fram i en undersøkelse som Sentio nylig gjorde på vegne av Norsk studentorganisasjon og Khrono.

Nordtveit tenker at denne usikkerheten oppstår fordi flere studenter som har blitt tatt i fusk, står fram og sier at de ikke mente å jukse. Han mener at frykten for å bli tatt i fusk er ubegrunnet.

– Så lenge du skriver selv og tydelig markerer sitat når du siterer andre, er du trygg, sier Nordtveit.

Han påpeker at det er mange feller som studenter kan gå i. Å bruke KI som inspirasjon er én. Å ta utgangspunkt i en allerede eksisterende oppgave, for så å skrive den om til sin egen oppgave, er en annen. Det viktigste budet er å skrive selv, understreker han.

Mildere straffer – og strengere

1. august 2024 ble ny UH-lov (universitets- og høyskolelov) innført i Norge. Forarbeidene til loven er tydelig på at reaksjonsnivået i fuskesaker generelt skal ned.

Og: Både lærestedene og nemnda skal nå nyansere mer enn før.

Før den nye UH-loven var hovedregelen slik: Ved forsettlig fusk ble studenten utestengt fra høyere utdanning i to semestre, og oppgaven ble annullert. Ved grovt uaktsomt fusk ble studenten utestengt i ett semester, og oppgaven ble annullert.

Hva betyr det i praksis at institusjonene og Felles klagenemnd nå skal nyansere mer?

– Vi må nyansere enda sterkere etter alvorlighetsgrad i hver enkelt sak enn det som er gjort før. Mer bagatellmessig fusk skal gi mildere sanksjoner. Vi skal også se på hvor erfaren studenten er og skille tydeligere mellom en uerfaren førstesemesterstudent og en erfaren masterstudent, forklarer Nordtveit.

Han legger til at det likevel er grenser for hvor langt det er mulig å gradere med sanksjonene som er fastlagt i UH-loven.

Forsettlig fusk som regnes som alvorlig, vil trolig gi to semesters utestengelse, som før.

Samtidig åpner UH-loven også for enda strengere reaksjoner i særlig alvorlige tilfeller.

– Dette kan tenkes i tilfeller hvor man for eksempel har kjøpt en masteroppgave, har involvert andre uskyldige eller ved gjentatt fusk. Husk på at fusk er en form for bedrageri, påpeker Nordtveit.

Få masterstudenter fusker

Fusk er en sjeldenhet på mastergradsnivå.

– Vi har noen slike saker. To av dem er store og kjente mediesaker, men fusk i masteroppgaver utgjør en nokså liten del av sakene for Felles klagenemnd, sier Nordtveit.

De sakene som gjelder to tidligere statsråder, vil han ikke uttale seg direkte om, men sier på generelt grunnlag:

– Vi behandler alle saker likt. Arbeidet vårt handler om skjebnen til mange mennesker, og vi er opptatt av at vi skal oppfylle studentenes krav til rettssikkerhet. Samtidig må vi sikre troverdig prøving og evaluering av det faglige nivået hos studentene.

Selvplagiering er litt mer lovlig enn før

Såkalt selvplagiering handler om å gjenbruke egne tekster fra tidligere eksamensoppgaver. 

Forarbeidene til ny UH-lov legger opp til at man skal skille tydelig mellom plagiat av andres arbeider og gjenbruk av egen tekst. Det siste skal vurderes mildere.

Hvis studenten gjenbruker egen tekst som ikke har gitt uttelling i form av studiepoeng før, skal dette ikke regnes som fusk.

– Selvplagiering har fått mye medieoppmerksomhet, men dette gjenspeiler på ingen måte omfanget blant klagesakene. Ytterst få av våre saker handler bare om selvplagiering. De fleste sakene for Felles klagenemnd som gjelder gjenbruk av egen tekst, omfatter en kombinasjon med plagiat av andres arbeider, sier Nordtveit.

Bedre samkjøring kommer

Universitets- og høyskolerådet (UHR) leder nå et arbeid om å gjøre norske universiteter og høyskoler mest mulig samkjørte i å forstå og håndtere fusk. 

Nordtveit håper og tror at dette vil gi mange gevinster, blant annet å gjøre reglene klarere for alle studenter. Det er likevel viktig at studentene leser instruksjonene for den enkelte eksamen, sier han.

Felles klagenemnd var i en ekstraordinær situasjon da Nordtveit overtok som ny leder i november 2023 med et stort etterslep av saker. Hele etterslepet er nå borte, og Nordtveit sier at maks behandlingstid av klager i Felles klagenemnd nå er rundt tre måneder.

Artikkelen er produsert og finansiert av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

HK-dir er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra HK-dir:

• 

  Ti anbefalinger for bedre dimensjonering av høyere utdanning

• 

  Norsk utdanning trenger tettere bånd til arbeidslivet

• 

  Norske og internasjonale studenter trenger flere møteplasser

Se flere saker fra HK-dir her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Fikk du med deg disse sakene fra HK-dir?

Flere studenter må på utveksling, meldte Stortinget.
Men trenden går motsatt vei

Hoppet av rotteracet og inn i naturen

Innvandrere stiller andre krav til barnehagen