Foruten pandemi-årene har det aldri vært flere søkere til høyere utdanning gjennom Samordna opptak. I år er det i tillegg rundt 3.000 flere studieplasser enn året før ved fagskolene, universitetene og høgskolene, som lyses ut gjennom Samordna opptak.

– Det er svært gledelig å se at det er rekordmange studieplasser i år. Vi håper dette fører til at mange får tilbud om et studium de kan tenke seg.

Det sier direktør Sveinung Skule i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

– Under pandemien var det rekordhøye søkertall, lite annet å finne på, lite mulighet for å reise og vanskelig å få jobb. Etter pandemien falt søkertallene. I år er det flere søkere enn siste år før pandemien, sier han.

17 prosent oppgang til høyere yrkesfaglig utdanning

Nærmere 16.000 har i år søkt opptak til høyere yrkesfaglig utdanning gjennom Samordna opptak. Det er en oppgang på 17 prosent fra i fjor. 

Ved de 26 fagskolene er det 494 ulike studier man kunne søke på gjennom Samordna opptak.

I fagskoleopptaket er det flest førstevalgssøkere til utdanningsområdene teknologiske fag med over 9.000 søkere. Helsefag har over 3.000 søkere.

Oppgang i søkingen til universiteter og høyskoler

Over 142.000 har søkt høyere utdanning til universiteter og høyskoler gjennom Samordna opptak i år. 

Det er en økning på nesten 5 prosent sammenlignet med i fjor. 

Til de 27 universitetene og høyskolene kunne man søke på 1.364 ulike studier.

Flere søker studier innen økonomi og administrasjon

Utdanningsområdet økonomiske og administrative fag har den største prosentvise økningen i antall førstevalgssøkere til universiteter og høyskoler. Der er det en økning på ti prosent. 

Det er planlagt 875 flere studieplasser innenfor dette utdanningsområdet. 

Også innen informasjonsteknologi er det planlagt en økning i studieplasser. 73 prosent av den totale økningen innen planlagte studieplasser er innenfor disse to områdene.

Nesten 40 prosent søker et helsefagstudium

Helsefag er det utdanningsområdet som har både flest søkere, flest førstevalgssøkere og flest planlagte studieplasser til universiteter og høyskoler. Nesten 40 prosent av alle som har søkt, har et helsefag på lista si.

Av alle førstevalgssøkere som søker seg til helsefag, er det over 30 prosent som har sykepleie som sitt førstevalg. Nesten 1.000 flere har sykepleie som sitt førstevalg i år sammenlignet med fjoråret.

– Det er positivt med en økning i søkertallene til sykepleie i lys av framtidens samfunnsutfordringer. Samtidig er det for tidlig å si om den negative trenden i førstevalgssøkere vi har sett siden 2020, har snudd. Tallet på førstevalgssøkere til sykepleie i 2024 er de nest laveste de siste ti årene, selv om det har vært en økning sammenliknet med 2023, sier Skule.

Færre vil bli lærere i barne- og ungdomsskolen

Søkertallene til lærerutdanningene fortsetter å gå nedover. Det er spesielt søkingen til grunnskolelærerutdanningene for både 1.–7. trinn og 5.–10.trinn som har en nedgang. 

Her er det en nedgang i antall førstevalgsøkere på elleve og tolv prosent sammenlignet med i fjor. 

Både barnehagelærer- og lektorutdanningene har ganske lik søking som fjoråret, mens flere vil bli yrkesfaglærer og lærer i praktisk-estetiske fag.

– Nedgangen i søkertall til lærerutdanningene har vedvart over tid. Den samme trenden ser vi også i andre land i Norden. Det er sammensatte grunner til at færre søker seg til disse utdanningene, sier Skule.

Hva er de mest populære studiene?

Man kan se på populære studier på ulike måter. En av disse er hvilke studier som har flest førstevalgssøkere. Man kan også se på hvilke studier som har flest førstevalgssøkere per studieplass.

I år er det rettsvitenskap (jus) ved universitetetene i Oslo og Bergen som har flest førstevalgssøkere. Deretter kommer siviløkonom-studiet ved Norges Handelshøyskole (NHH).

Av utdanningene som har flest førstevalgssøkere per studieplass, ligger det nye studieprogrammet Business, economics and data science – siviløkonom ved NHH på topp og luftfartsfag ved UiT Norges arktiske universitet på andreplass. 

Nett- og samlingsbaserte studier blir stadig mer populært

I år har rundt 22.000 søkere ett nett-/samlingsbasert studium som sitt førstevalg. Det er rundt 20 prosent flere førstevalgssøkere til nett-/samlingsbaserte studium i år sammenlignet med i fjor. 

Til sammenligning er det 2,4 prosent flere førstevalgssøkere til stedsbaserte studier i år enn i fjor.

Både antall og andel planlagte studieplasser til nett-/samlingsbaserte studier har økt de siste årene. I år er rundt 15 prosent av de planlagte studieplassene til nett/-samlingsbaserte studier.

Flest med utdanningsbakgrunn fra Syria og Ukraina

Av søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn er det flest fra Syria, Ukraina, Tyrkia og Polen. Det er spesielt antall søkere med utdanning fra Ukraina som fortsetter å øke. 

I fjorårets opptak var det 213 søkere med ukrainsk utdanningsbakgrunn ved søknadsfristen. I år har 349 med samme bakgrunn søkt gjennom Samordna opptak.

– Vi ser at antallet søkere med utdanningsbakgrunn fra Syria økte år for år fra flyktningstrømmen startet i 2015. Tendensene viser det samme med en økning i søkere fra Ukraina. Muligheten til å ta et hurtigløp for å lære seg norsk kan gjøre at dette går raskere for ukrainere, men vi trenger bredere analyser for å fastslå dette, sier Skule.

Artikkelen er produsert og finansiert av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

HK-dir er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra HK-dir:

• 

  Ti anbefalinger for bedre dimensjonering av høyere utdanning

• 

  Norsk utdanning trenger tettere bånd til arbeidslivet

• 

  Norske og internasjonale studenter trenger flere møteplasser

Se flere saker fra HK-dir her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Fikk du med deg disse sakene fra HK-dir?

Flere studenter må på utveksling, meldte Stortinget.
Men trenden går motsatt vei

Hoppet av rotteracet og inn i naturen

Innvandrere stiller andre krav til barnehagen