I 2011 kom paleontolog Jørn Hurum over et støvete fossil i Naturhistorisk museums arkiver. Fossilet var opprinnelig funnet av geologen Jenö Nagy på Svalbard i 1962.

Nå, fem år senere, viser Hurum sammen med en gruppe forskere i en studie at dette trolig er restene etter en liten fugl eller fuglelignende dinosaur, som levde for omtrent 113 til 100 millioner år siden.

Lite lårbein  

Det lille fossilet, mellom fire og fem centimeter langt, var også delvis dekt av stein og i tillegg knust. Å skulle undersøke en så skjør gjenstand, hadde ikke vært enkelt for 50 år siden.

Men takket være CT-skanning kunne forskerne nå analysere fossilet nærmere.

– Vi så at dette fossilet var en knokkel, nærmere bestemt et lårbein,  sier doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Southhampton Aubrey Roberts til forskning.no

Hun er en av forskerne bak den nye studien.

– Knokkelen tilhørte mest sannsynlig en fugl, eller en dinosaur som er nær beslektet fuglene, forklarer Roberts.

– Vi baserer dette på litt forskjellige ting, men spesielt at knokkelen har veldig tynne knokkelvegger, noe som er typisk for fugler, som har ganske hule knokler, fortsetter hun.

• Les også: Nye dinosaurspor funnet på Svalbard

Levde blant trær og planteetere

Den vesle skapningen var antakelig på størrelse med en vanlig stær.

Trolig levde den blant planteetende dinosaurer i omgivelser som var ganske ulike de arktiske omgivelsene vi kjenner til i dag.

Da lå nemlig Svalbard et stykke lenger sør, omtrent på samme breddegrad som Trøndelag.

Landskapet var antakelig litt frodigere, med nåletrær og myrlandskap.

Akkurat denne skapningen har mest sannsynlig havnet under vann da den døde. Det er fordi beinet lå beskyttet under skallet fra en musling.

Trolig er det takket være dette skallet at beinet er i såpass god stand.

• Les også: Svalbards geologi

Flere spor

Dette er det første fossilet fra fugler eller dinosaurer fra tidlig kritt, den geologiske perioden som ligger omtrent 113 til 100 millioner år tilbake i tid.

– Tidligere har det bare blitt funnet fotspor etter dinosaurer fra denne perioden på Svalbard, forklarer Roberts.

Sporene Roberts viser til, tyder på at Spitsbergen var bebodd av plantespisende dinosaurer fra gruppen ornithopoder. Disse dinosaurene hadde føtter som liknet på fugleføtter: med tre tær på hver fot.

Hittil har det altså bare vært fotavtrykk som vitner om hvilke arter som vandret på Svalbard for godt og vel 100 millioner år siden. Beinrester har det vært lite av.

Men det viste seg altså at det fantes et fossil rett under nesa på forskerne.

Gjemte skatter

Det er ikke bare på Naturhistorisk museum de oppdager skjulte skatter i arkivene sine. Da forskere på NTNU gikk gjennom Vitenskapsmuseets gamle lagre, fant forskere blant annet 6600 år gamle rester av en hvalross. 

Roberts ser ikke bort i fra at det er flere bortgjemte skatter i museets samlinger. 

– Det kan jo hende. Nå som geologisk museum flytter, kan vi kanskje oppdage flere ting. Det skjer jo relativt ofte i flere museum at du plutselig oppdager et nytt fossil, påpeker Roberts.

– Museenes samlinger er ofte kjempestore, og ting blir stående urørt ganske lenge, fortsetter hun.

• Les også: Svalbards eneste rovdinosaur har blitt vegetarianer

Tre millioner ukatalogiserte obekter

Det har Roberts rett i. Professor ved Naturhistorisk museum og medforfatter av studien, Hans Arne Nakrem, kan fortelle at museets samlinger inneholder omtrent seks millioner objekter. Og det er god grunn til å si «omtrent».

– Disse tallene kommer og går fordi ett objekt hos oss kan jo være én pose med ti eller tusen små fossiler. Da er det et spørsmål om vi skal telle det som ett eller tusen objekter, sier han til forskning.no.

Med forbehold om feilmarginer anslår Nakrem at bare 2,8 millioner av objektene er registrert og ført inn i en database. Resten er det verre med.

– Museene har jo vært kronisk underbemannet de siste 30 til 40 åra. Det er ikke bestandig vi har hatt folk som kan katalogisere objekter på en forsvarlig måte, påpeker forskeren.

I tillegg er noen av samlingene flere hundre år gamle. Og fortidens samlere var ikke bestandig like gode på å beskrive det de hadde samlet inn.

– Noen kasser står det bare «Nord-Amerika» på eller «Nord-Norge: 1910», fortsetter forskeren.

Nakrem har likevel tro på at museet etter hvert skal få orden på samlingene.

– Kvaliteten på samlingene er i ferd med å bli bedre. I stedet for å ta vare på alt mulig som er dårlig merket, blir gjenstandene fjernet fra samlingen – så fremt de ikke er av vitenskapelig interesse, forteller Nakrem.

Reiste tilbake    

Men det gjeldende fossilet er unntaket. Det var takket være geologen Nagys flittige notater at de norske forskerne kunne reise tilbake til det samme området hvor knokkelen ble funnet.

Forskerne håpet de skulle finne enda flere fossile bein fra den samme arten.

Det gjorde de dessverre ikke. Men Roberts holder motet oppe.

– Det kan jo tenkes at det finnes mer der ute, og det vil nok være prosjekter i framtida for å lete etter fugler og dinosaurer. Det hadde jo vært superkult å finne ekte, store dinosaurer her i Norge! sier hun begeistret.

Referanse:

Hurum, J. (m.fl) Bird or maniraptoran dinosaur? A femur from the Albian strata of Spitsbergen. Palaeontologia Polonica 67: 137–147 (2016)