Det var sporene av en relativt storvokst dinosaur som ble funnet på stranda ved Olsokneset på Øyrlandet, nesten helt sørvest på Spitsbergen. På dinosaurenes tid, tidlig i krittiden var dette et stort delta med tilhørende elvesletter. Idag fremstår det som lag med sandstein, skifer og kull.

På et av sandsteinslagene oppdaget Else Ormaasen fra Oljedirektoratet sporavtrykk. Avtrykkene er om lag 56-60 cm lange og omtrent like breie, og viser tydelig merker etter tre kraftige tær som er plantet solid ned i bakken.

Da funnet ble gjort i juni i år, var Ormaasen del av gruppe norske og russiske geologer på en feltekskursjon rundt Svalbard med forskningsskipet R/V Lance.

Hvem trampet?

Vi vet ikke hvem som laget de mektige sporene. Vi vet imidlertid at det tidligere er funnet spor av ornithopode dinosaurer ved Festningen ytterst i Isfjorden allerede i 1960, og at det seksten år senere ble funnet nye spor av en theropod dinosaur i Kvalvågen på østsiden av Spitsbergen.

Alle sporene er funnet i sedimentære lag av omtrent samme alder, det vil si omtrent 125-130 millioner år gamle. Man trodde lenge at sporene fra Festningen stammet fra en Iguanodon. Men det er senere blitt hevdet at disse sporene må ha blitt laget av en annen type, beslektet, ornithopod dinosaur.

De opprinnelige 13 sporene fra Festningen er blitt ødelagt av vær og vind, men en serie nye spor ble oppdaget 2001 og 2002. En beskrivelse av disse nye funnene blir nå publisert i Norwegian Journal of Geology av Jørn Hurum og kolleger fra Universitetet i Oslo og Geologisk Institutt i København.

Det er så langt ikke funnet noe dinosaurskjelett eller beinrester på Svalbard. Vi kan derfor ikke si med sikkerhet hvem det var som trampet på disse elveslettene et stykke ut i jordas mellomalder.

Hva gjør vi nå?

Sporene ved Olsokneset vil fortsatt ligge der og vise seg fram i solskinn og gråvær i en god del år, før de langsomt slipes bort av is og vann. Er vi heldige vil en eller annen dyktig konservator gjøre nøyaktige målinger og sikre seg avstøpninger før sporene forsvinner helt.

Vi som deltok på den norsk-russiske ekspedisjonen hadde imidlertid et annet mål. Vi var på Svalbard for å undersøke sedimentære avsetninger og samle prøver fra ulike tidsperioder fra jordas oldtid og mellomtid.

Nye observasjoner og data skal legges til det vi allerede vet om geologien på norsk og russisk side i Barentshavet. Så skal alle bitene settes sammen til flere gigantiske puslespill som til slutt vil utgjøre en serie paleogeografiske kart. Disse “fortidskartene” skal vise hvordan hele Barentshavområdet har utviklet og endret seg gjennom mer enn 440 millioner av år.

Kartene vil blant annet fortelle hvor elveslettene og deltaene lå i tidlig kritt, hvor kystlinjen strakte seg, og hvor det var åpent hav. Litt enkelt sagt, kan vi også si at disse kartene vil være svært nyttige redskap for petroleumsgeologene for å kunne si om når og hvor det ble avsatt kildebergarter, petroleumsreservoarer og takbergarter på Barentssokkelen.

Lite viste vel vår ornithopode dinosaurus fra Sør-Spitsbergen om hvilke skattejegere som millioner av år senere skulle følge i hans fotspor ?

Her kan du lese mer om dinosaurspor på Svalbard:

Edwards, M.B., Edwards, R. & Colbert, E.H. 1978. Carnosaurian footprints in the Lower Cretaceous of Eastern Spitsbergen. Journal of Paleontology 52, 940-941.

Heintz, N. 1963. Dinosaur-footprints and polar wandering. Norsk Polarinstitutt, Årbok 1962, 35-43.

Hurum, J., Milan, J., Hammer, Ø., Midtkandal, I., Amundsen, H. & Sæther, B. in press. Tracking polar dinosaurs-new finds from the Lower Cretaceous of Svalbard. Norwegian Journal of Geology.

Lapparent, A.F. de 1962. Footprints of Dinosaur in the Lower Cretaceous of Vestspitsbergen-Svalbard. Norsk Polarinstitutt, Årbok 1960, 14-21.

(Ingressbildet viser Else Ormaasen på funnstedet.)