Du kan tydelig se fjærene på dette svært berømte Arcaeopteryx-fossilet. Dette kalles Berlin-eksemplaret, og ble funnet på 1870-tallet i Tyskland.  (Bilde: H.Raab/CC BY-SA 3.0)
Du kan tydelig se fjærene på dette svært berømte Arcaeopteryx-fossilet. Dette kalles Berlin-eksemplaret, og ble funnet på 1870-tallet i Tyskland. (Bilde: H.Raab/CC BY-SA 3.0)

Kunne denne urfuglen fly?

Dinosauren minner om en fugl, men hvordan var den på vingene?

Dette er et av verdens mest berømte fossiler, og viser den fugleaktige dinosauren Archaeopteryx lithographica.

Den levde for mer enn 150 millioner år siden, og du kan tydelig se at den hadde en stor fjærprakt. Dette fossilet ble funnet i Tyskland på slutten av 1880-tallet.

Men selv om den ligner på en fugl, trenger ikke det bety at den var som fuglene som lever i dag. Mange har lurt på om denne dinosauren faktisk kunne fly, eller om den bare kunne gli på vingene. Du kan lese mer denne forskningen her:

En europeisk forskergruppe har nå analysert skjelettene til Archaeopteryx-slekten, basert på de forskjellige fossilene som har blitt funnet. De har også kartlagt hvordan knoklene sitter i forhold til hverandre og hvordan de ser ut, og sammenlignet dem med moderne fugler.

Og de mener denne urfuglen kan ha klart å fly littegranne.

Gliding?

Forskerne har brukt en bildeteknikk som gjør det mulig å se strukturen inne i de fossiliserte knoklene, for å se hvor fugle-lignende de egentlig var.

Anatomien til Archaeopteryx er ganske ulik moderne fugler. Den mangler flere egenskaper som mange moderne fugler har, og som ligger til grunn for fuglenes vingeslag.

Men samtidig har vinge- og knokkelstrukturen og geometrien flere ting til felles med noen typer fugler som lever i dag, ifølge forskerne. Dette er snakk om fugler som tar av fra bakken, og flyr korte distanser med mye flaksing, som forskerne kaller det.

Og dermed tror forskerne at Archaeopteryx ikke bare brukte vingene til å gli gjennom luften.

Slik kan urfuglen ha sett ut på vingene mens den levde. (Illustrasjon: Jana Růžičková)
Slik kan urfuglen ha sett ut på vingene mens den levde. (Illustrasjon: Jana Růžičková)

Tunge

Men selv om den kunne bruke vingene til å fly, var selve vingeslaget sannsynligvis veldig annerledes enn dagens fugler. Archaeopteryx kan ha vært mer tilpasset til å ta av fra bakken, mens moderne fugler er et resultat av det ble mer fordelaktig å kunne ta av fra trær og fjellsider, ifølge forskerne.

I det hele tatt så nok urfuglen ganske annerledes ut da den fløy, sammenlignet med moderne fugler.

Men siden Archaeopteryx kunne fly på egenhånd, og ikke bare gli, betyr det også at evnen til å fly er eldre enn denne arten, mener forskerne. Andre forskere har tidligere vært skeptisk til om den i det hele tatt kunne gli.

Disse urfuglene i Archaeopteryx-slekten ses ofte på som en slags overgangsart mellom dinosaurer og fugler, siden den viser klare trekk fra begge dyretyper. Men det er uklart om den er en direkte forgjenger til dagens fugler, eller om den bare er tett beslektet med denne linjen.

Referanse:

Voeten mfl: Wing bone geometry reveals active flight in Archaeopteryx. Nature communcations, 2018. DOI: 10.1038/s41467-018-03296-8. Sammendrag

Powered by Labrador CMS