Annonse
En museumsmodell av en flygeøgle. Disse flygende reptilene kunne være alt fra på størrelse med en spurv til å ha et vingespenn på over 12 meter.

Fossil fra flygeøgle funnet i Danmark

Den lille biten er ikke mer enn fem små millimeter lang og 1,3 millimeter tykk. Funnet omtales likevel som historisk.

Publisert

Han som fant den lille knokkelbiten, beskriver det som å vinne hovedgevinsten i Lotto, ifølge pressemeldingen om funnet.

Dette er nemlig Danmarks aller første fossil av en flygeøgle. 

Det var en konservator ved Geomuseum Faxe, Lennart Jakobsen, som gjorde funnet. 

Hvordan vet de at den tilhørte en flygeøgle?

Den lille biten kan kanskje ligne en hvilken som helst annen knokkel fra et uheldig dyr som har mistet livet. Men det at knokkelen er hul og har en veldig tynn knokkelvegg på 0,1 millimeter, gjør at eksperter på området konkluderer med at den stammer fra en flygeøgle. 

Den lille knokkel-biten ble funnet på Sjælland i Danmark, i det øverste laget av krittet ved Stevns Klint. Det er første gang det er funnet bevis på at flygeøgler har fløyet i dette området.

Stevns Klint er en krittfjellklippe med mange forsteininger. Den har et synlig lag av den geologiske grensen mellom krittiden og tertiær, noe som bare kan ses få steder i verden, ifølge Store norske leksikon. Klippen er fredet og oppført på UNESCOs liste over verdens naturarv.

Denne skissen viser skjelettet til en flygeøgle. Den lille biten av en knokkel funnet i Danmark, stammer fra det innerste leddet i flygeøglens såkalte flygefinger, markert i rødt.

En av de siste av sin art

Ifølge Jesper Milàn, som er museumsinspektør ved Geomuseum Faxe, beviser funnet i krittlaget at flygeøglen levde i løpet av de siste 50.000 årene av krittiden. Dermed kan den regnes som en av de siste av sin art, ifølge Milàn.

Flygeøglene levde fra sen triastid til slutten av kritt, fra omtrent 215 til 66 millioner år siden, ifølge Store norske leksikon. For 66 millioner år siden døde dinosaurene ut.

© Videnskab.dk. Oversatt av Julianne Paulsen for forskning.no. Du kan  lese originalartikkelen her på Videnskab.dk.

Powered by Labrador CMS