Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt senter for e-helseforskning - les mer.
Norske forskere har utviklet et system, foreløpig innen kirurgisk behandling av mage og tarm, som kan foreslå klassifisering av pasientens sykdom.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Helsepersonell må forholde seg til et internasjonalt system med over 30.000 koder for ulike sykdommer. Det er lett å ta feil. Forskere utvikler nå et dataprogram slik at behandlere kan få hjelp av kunstig intelligens.
For i helsevesenet foregår det mye manuelt og tidkrevende arbeid for å dokumentere omsorg for en pasient.
Etter hver pasientkontakt skal behandler skrive en såkalt epikrise og registrere en eller flere tilstandskoder som beskriver hva slags utredning eller behandling pasienten har mottatt.
En epikrise er en skriftlig oppsummering av undersøkelse eller behandling av en pasient, basert på journalopplysninger.
Koder for sykdommer
Medisinske koder som beskriver sykdommer eller symptomer gir oversikt fordi helsepersonell vet hva man da snakker om. Samme sykdom kan ha ulike navn, men det er bare én kode for sykdommen. Kodene er samlet i diagnose-kodeverk. ICD-kodeverket er internasjonal klassifisering av sykdommer.
I Norge bruker vi tiende revisjon av ICD, kjent som ICD-10. Det er mest vanlig at behandler selv registrerer koder, men det kan også gjøres av kontorpersonell med særlig kompetanse.
– For behandler tar det tid å finne korrekte diagnoser og koder. All informasjon finnes ikke i epikrisen, vi må derfor også se i pasientjournalen, laboratorietester og legemiddellister og mer. Pasienten kan ha vært behandlet i lang tid, og da er det mye informasjon som må innhentes for å kunne sette diagnoser og koder, sier prosjektleder i ClinCode prosjektet, professor Hercules Dalianis i Nasjonalt senter for e-helseforskning.
Lill Irene Hind og Hercules Dalianis forventer at Easy-ICD vil øke effektiviteten og kvaliteten i helsetjenesten.(Foto: Hasse Berntsen)
Ofte feil kode
De angitte ICD-10-kodene brukes til statistiske formål og for å kunne forutsi fremtidige omsorgsbehov. Forskere og klinisk personale ser også på kodene for raskt å få oversikt over enkeltpasienters diagnoser.
Siden 1997 er koder også benyttet som grunnlag for finansiering.
Et problem med de manuelt satte ICD-10 kodene er at de ofte er feil.
ICD-10 kodesystemet omfatter over 30.000 koder og kan være både vanskelig og tidkrevende å bruke. Ofte vil klinikere registrere feil koder, eller ikke få med alle passende koder. Det anslås en feilprosent på opp mot 20-30 prosent.
– Det er viktig å forstå at dette kodeverktøyet aldri vil kunne fungere optimalt hvis dokumentasjonen som ligger til grunn for kodingen ikke er god nok, sier Lill Irene Hind, koderådgiver ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).
Feilaktig og mangelfull koding gjør det vanskelig å fakturere korrekt og planlegge for effektiv ressursutnyttelse i helsetjenesten.
Skjermbilde av grensesnittet i et nytt verktøy, kalt Easy-ICD. En brukerstudie skal teste ytelsen og kvaliteten til Easy-ICD mot ekte brukere.(Skjermdump: Easy-ICD)
Dataprogram har lært tusenvis av tilstandskoder
Forskere fra Nasjonalt senter for e-helseforskning har derfor utviklet et automatisk kodeverktøy basert på kunstig intelligent som kan foreslå ICD-10 koder til en pasients epikrise.
Projektet ClinCode er et datamaskinstøttet klinisk ICD-10 kodingsverktøy for å forbedre effektiviteten og kvaliteten i helsetjenesten. Prosjektet finansieres av Norges Forskningsråd.
Annonse
– Verktøyet vi kaller Easy-ICD, bygger på at programmet har blitt trent med maskinlæringsteknikker på tusenvis av tidligere epikriser innen gastrokirurgiområdet som allerede er manuelt kodet. På den måten har programmet lært hvilke tilstandskoder en enkelt epikrise burde få, sier Dalianis.
Gastrokirurgi er kirurgisk behandling av organer i mage og tarm.
Korrigere for å redusere feil
Siden en stor del av opplæringsmaterialet er feilkodet, vil systemet også lære seg feil koder.
Forskerne ønsker derfor å korrigere treningsmaterialet ved å omkode dataene slik at vi reduserer feilene. Easy-ICD vil aldri bli bedre enn et menneske som koder, men vil kunne jobbe mye raskere, og behandle enorme mengder informasjon 24/7.
– Vi jobber videre med Easy-ICD og arbeider med å fargekode de viktige ordene i epikrisen som fører til forutsagte ICD-10 koder. Fargene skal tjene som en forklaring for brukeren på hvorfor Easy-ICD valgte disse spesielle kodene, sier Dalianis.
Tanken er at Easy-ICD skal foreslå ICD-10 koder for en bestemt epikrise, som behandler skal kunne velge mellom.
Om dataprogrammet som kan forstå pasientjournaler
ClinCode er navnet på et forskningsprosjekt for datamaskinstøttet klinisk ICD-10 koding. Målet er å forbedre effektiviteten og kvaliteten i helsetjenesten.
Forskerne studerer den medisinske spesialiteten gastrokirurgi. Pasientjournalene skal brukes til å utvikle et dataprogram som kan lese den enkeltes journal og automatisk foreslå passende ICD-10 koder til behandlende lege.
