Type 1 diabetes er en autoimmun sykdom som ofte oppstår i relativ ung alder. I 2022 ble 512 barn i Norge registrert med nyoppdaget diabetes type 1.(Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB)
Barnediabetes har økt kraftig i 30 år – Norge er i verdenstoppen
Diabetes type 1 er et massivt barnehelseproblem i verden. Jo lenger nord, jo større andel av unge får diagnosen.
NTB.
Publisert
Diabetes type 1
Diabetes er flere kroniske sykdommer der kroppen mangler hormonet insulin. Insulin må til for at glukose (sukkerstoffer) fra karbohydratene i maten skal bli til energi for kroppen.
Type 1 diabetes er en autoimmun sykdom som ofte oppstår i ung alder.
Kroppens forsvarssystem oppfatter feilaktig de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen som fremmede og ødelegger dem.
Med insulin-mangel klarer ikke kroppen å omdanne sukker til energi. Da blir blodsukkeret høyt, og kroppen tappes for energi.
Dermed tisser man mye for å kvitte seg med sukkeret og blir tørst, trøtt, sløv og sulten.
Selv om man spiser normalt, går man ned i vekt, fordi kalorier og næringsstoffer går tapt når man drikker og tisser mye.
Når kroppen er helt eller nesten tom for insulin, kan man utvikle diabetes syreforgiftning (ketoacidose). Det kan være livstruende og må behandles på sykehus.
I Norge har en høy andel barn utviklet diabetes ketoacidose når de får diagnosen type 1 diabetes. I 2023 var andelen 32 prosent.
Omtrent 28.000 personer i Norge har diabetes type 1. Det er 0,4 prosent av befolkningen.
Årsaken til at noen får sykdommen, er ukjent. Trolig er det en kombinasjon av genetikk og miljø.
– Det blir stadig flere barn med diagnosen diabetes type 1 globalt, og det stiger også i Norge. Å leve med dette er en stor belastning, ikke bare for barna og familiene, men også for helsevesenet, sier overlege og professor Torild Skrivarhaug ved barneavdelingen på Oslo universitetssykehus (OUS) til NTB.
– Tallene kan gå litt opp og ned fra år til år, men jevnt over har det vært en stigning, sier Skrivarhaug, som leder Barnediabetesregisteret.
I tiårsperioden 1973-1982 var det rundt 150 nye tilfeller blant barn under 15 år årlig. I fjor var det 413. Rekordåret er 2022. Da ble 512 barn registrert med nyoppdaget diabetes type 1.
Selv når tallene justeres for befolkningsøkning, er det en formidabel utvikling.
– Og vi vet ikke hvorfor. Men vi vet at det ikke bare gjelder Norge, det er en global utvikling, og det forskes svært mye på dette nå, sier hun.
Dobling og flest i Norden
Tre professorer ved det spanske Universidad de Castilla-La Mancha har analysert situasjonen for diabetes type 1 hos barn i en artikkel i The Conversation. De har hentet inn data fra 32 land i Europa og analysert utviklingen fra 1994 til 2021. De så på insidensen – hvor mange per 100.000 barn under 15 år som fikk diabetes 1 per år. Studien omfatter nesten 220.000 barn med diabetes 1.
I snitt er forekomsten av type 1-diabetes omtrent doblet i Europa: fra 11 nye tilfeller per 100.000 barn under 15 år mellom 1994 og 2003, til omtrent 21 nye tilfeller per 100.000 mellom 2013 og 2021.
Det øker i alle land, men med store geografiske forskjeller. I landene med lavest forekomst økte det fra rundt 5 til 15. Finland, som har mest diabetes type 1 i verden, hadde en økning fra 40 til 56 nye tilfeller per 100.000 barn over de tre tiårene.
I Norge var det, ifølge Barnediabetesregisteret, 22 per 100.000 barn som fikk diagnosen i 1994. I fjor var det 39. I rekordåret 2022 var det 49.
Flere hypoteser, ingen klare svar
Diabetes er en autoimmun sykdom og øker i takt med en rekke andre autoimmune sykdommer, som for eksempel cøliaki, multippel sklerose og psoriasis. Sykdommene har til felles at immunsystemet feilaktig angriper friske celler i egen kropp.
– Vi vet at det henger sammen med en underliggende genetisk sårbarhet. Men ikke alle med en sårbarhet utvikler sykdommen, så det må være en trigger, og vi vet ikke hva det er, sier Skrivarhaug.
Mens rundt 30 prosent kan ha gener som disponerer for sykdommen, er det bare mellom 0,3 og 0,5 prosent av befolkningen som utvikler diabetes 1.
– Internasjonal forskning undersøker nå om virusinfeksjon kan være en utløsende årsak, men det er ingen klare svar, sier overlegen.
Om det viser seg at diabetes kan bli utløst av et virus, er neste steg å forske på vaksiner.
Hva er det med Norden?
De spanske forskerne diskuterer flere teorier rundt underlige trekk ved type 1 diabetes. Hvorfor får flere gutter enn jenter sykdommen i land med mange nye tilfeller? Hvorfor øker forekomsten i verden? Har etnisitet eller sosial status noe å si? Eller er det forurensning og miljøgifter?
Annonse
Antallet barn per år som får diagnosen, øker også med 3,3-3,5 prosent for hver breddegrad man flytter seg nordover, slik at Norden ligger i verdenstoppen i tilfeller. Skrivarhaug kjenner til hypoteser om at kjølig klima, UV-stråling eller lite D-vitamin kan trigge diabetes, men er ikke overbevist.
– Finland har alltid ligget høyest i insidens, så Sverige og Norge, men plutselig kom plutselig Kuwait inn foran Norge i insidens, og der kan man jo ikke skylde på nordlige breddegrader. Og hvis man ser på mindre arealer, så er den italienske øya Sicilia det eneste geografiske området som matcher Finland, mens Fastlands-Italia ligger mye lavere, sier hun.
I lavinntektsland var diabetes seks ganger hyppigere oppgitt som dødsårsak enn i høyinntektsland. Vanligste utløsende faktor er mest sannsynlig mangel på insulin og mangelfull tilgang til helsetjenester, men det finnes ikke en nøyaktig oversikt.
– Når vi i Norge dessverre har så mange barn med diabetes 1, kan vi iallfall være glad for at vi har svært god diabetesbehandling av barn, med god oppfølging og resultater, sier Skrivarhaug.
