Hvert år får omtrent 400 barn diabetes type 1 i Norge, ifølge denne saken på forskning.no.

Sykdommen gjør at kroppen slutter å produsere det livsviktige hormonet insulin.

Det finnes ingen kur og barn og unge som får sykdommen, må få tilført insulin resten av livet.

Nå viser en ny studie at blodsukkeret hos norske barn og unge med diabetes type 1 har gått markant ned de siste ti årene.

– Det er veldig bra. Det er det vi ønsker. Et lavere langtidsblodsukker ser ut til å redusere faren for senkomplikasjoner når de blir voksne, sier Heiko Bratke, forsker og overlege ved Haugesund sjukehus, til NRK, som først omtalte studien.

Bratke er en av forskerne bak studien som nylig ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Diabetes Care.

– En grundig studie

Ifølge Bratke skyldes nedgangen i blodsukkeret flere ting: Ny teknologi som insulinpumpe og glykosesensor, telling av karbohydrater for å treffe bedre med insulindosene til maten og et systematisk behandlingstilbud som de får på norske sykehus.

– Dette er en veldig god studie, sier Knut Dahl-Jørgensen, professor ved Universitetet i Oslo.

Han har ikke deltatt i studien, men kjenner den godt. Dahl-Jørgensen var med på å starte det systematiske behandlingstilbudet, som er en av tiltakene som forskerne mener bidrar til at det går så bra med de norske diabetes-barna.

Han er ikke overrasket over resultatene.

– Barneavdelingene på sykehusene rundt omkring i Norge har vist vilje til å ta i bruk nye behandlingsmetoder, sier han til forskning.no.

– Ved å oppnå så god behandling klarer de å forebygge senskader.

• Les også: Et mysterium at flere norske barn får diabetes nå enn før

Forebygge blindhet og nyreskader

Barn og unge med diabetes har høyere risiko for å utvikle visse skader når de blir voksne. Disse kalles senskader.

For høyt blodsukker over tid kan ramme øynene og føre til dårligere syn og i verste fall blindhet. Det kan også føre til nyresvikt og dermed øke risikoen for nyretransplantasjon. 

Diabetes kan i tillegg påvirke nervene i kroppen og gi dårligere følsomhet i bena, som i verste fall kan føre til amputasjon. Det kan også øke risikoen for tidlig utvikling av sykdommer i hjertet og hjerneslag, ifølge Norsk Helseinformatikk.

– God behandling er utrolig viktig for fremtiden til disse barna, sier Dahl-Jørgensen.

Han påpeker at behandlingen også er viktig for samfunnet. 

– Nyretransplantasjoner er svært dyrt, sier han.

– Men først og fremst er det mye lidelse som blir spart.

Få barn og unge til å håndtere diabetes

Den største utfordringen til spesialavdelingene er å få barn til å selv håndtere diabetesen sin, ifølge Dahl-Jørgensen.

– Det å lære opp barn og unge er en veldig stor oppgave, sier han.

Dette gjelder når familiene til små barn skal læres opp, men også når barna selv skal ta over ansvaret med blodsukkeret sitt.

Her spiller teknologien en stor rolle.

Sensor og pumpe gjør livet enklere

– Teknologien har blitt veldig god de siste årene, sier Dahl-Jørgensen.

Den består hovedsakelig av to ting:

Glykosesensorer: Disse settes inn i underhuden nærmest som en nål. Denne måler blodsukkeret kontinuerlig, der foreldre og barn kan følge kurven via en app på mobiltelefonen.

Insulinpumpe: Målingene fra glykosesensorene er blitt så gode de siste årene at de kan lastes direkte inn i insulinpumpen. Pumpen får da informasjon fra sensorene om hvor mye insulin som trengs og pumper det inn i kroppen.

– De siste fem årene har teknologien kommet så langt at barn i Norge kan få tilnærmet normalt blodsukker, sier Dahl-Jørgensen.

– Det er egentlig en revolusjon som har skjedd med det nye utstyret.

Nå blir den viktigste utfordringen å ta alt dette i bruk. Dahl-Jørgensen mener alle som får diagnosen diabetes type 1 bør få tilbud om utstyret.

Barn og unge melder inn blodsukkernivåer

Studien er basert på registerdata, det såkalte barnediabetesregisteret. Her har nesten alle barn med diabetes i Norge og familiene deres, stilt opp. Svaroppslutningen er på hele 98 prosent.

– Den er faktisk unik i verdenssammenheng fordi det inkluderer informasjon fra alle sykehusavdelinger som behandler diabetes og nærmest alle pasientene, sier han.

Dataene er basert på årskontroller der barna gikk gjennom systematiske undersøkelser fra 2013 til 2022.

Siden dette er en såkalt observasjonsstudie, finner forskerne først og fremst sammenhenger.

De fant altså en sammenheng mellom bruk av ny teknologi og lavere blodsukker. Det betyr at de som brukte insulinpumpe, hadde lavere blodsukker enn de som ikke gjorde det.

Men dette er ingen årsakssammenheng. Forskerne kan altså ikke slå fast med sikkerhet at det er insulinpumpen som gir lavere blodsukker.

Likevel mener forskerne at det er mye som tyder på det. Dataene viser uansett at barn og unge med diabetes type 1 fikk bedre kontroll på blodsukkeret sitt fra 2013 til 2022. Forskerne tror dette har med ny teknologi, telling av karbohydrater og behandlingen på sykehusene å gjøre.

Leger, helsesykepleiere og kostholdseksperter

De omtalte systematiske årskontrollene med sammenligning av kvalitet ble opprettet i 1998 og gjøres fremdeles. Dahl-Jørgensen var initiativtaker og startet opplegget i et samarbeid med WHO Europa.

I dag får alle barn med diabetes behandling på barneavdelinger på sykehus i Norge. Her jobber både leger, spesialsykepleiere, psykologer og kostholdseksperter.

Alle avdelingene har årlige møter der helsepersonalet diskuterer hvilken praksis som er best for barna.

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Referanse:

Heiko Bratke m.fl: Ten Years of Improving Glycemic Control in Pediatric Diabetes Care: Data From the Norwegian Childhood Diabetes Registry. Diabetes Care. Mai 2024.

LES OGSÅ

Om noen år kan barn kanskje få vaksine mot diabetes 1

Jo mindre babyen er ved fødselen, jo større er risikoen for diabetes type 2 som voksen