Diabetes type 2 skyldes blant annet livsstil og gener. De som ikke mosjonerer, er overvektige eller har fedme, er blant dem som har en økt risiko.

Finnish Diabetes Risk Score, eller FINDRISC, er et anbefalt verktøy for å sjekke hvor stor risiko du har for å utvikle diabetes type 2. I verktøyet, utformet som et spørreskjema, blir du spurt om livsstil, kroppsmål og sykehistorie hos både deg selv og familien. Resultatet kommer ut som en skår mellom 0 og 26.

– Resultatene er mye mindre egnet enn vi trodde til å forutsi om noen utvikler diabetes i løpet av de neste ti årene, sier spesialist i allmennmedisin Anne Jølle ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU.

– Diabetesverktøyet overvurderer risikoen. Da blir det mer vanskelig å sile ut dem som faktisk trenger hjelp. Det kan også skape unødvendig uro, sier hun.

Jølle er førsteforfatter av en ny studie som er publisert i tidsskriftet BMJ Open Diabetes Research & Care.

Studien viser at du ikke kan stole på resultatene fra FINDRISC slik de brukes nå. Praksis i dag er bygget på en studie fra Finland på 1990-tallet, mens forskningen fra NTNU og St. Olavs hospital viser at denne ikke fungerer som den skal.

Overvurderer og er dårlig til å sile

– Vi finner at risikoen for å utvikle diabetes blant personer med forhøyet skår på FINDRISC bare er halvparten så stor som vi har trodd. Verktøyet er også dårlig egnet til å plukke ut dem som har høyest risiko, sier Jølle.

På en skala fra 0 til 26 har vi tidligere trodd at de som scorer 15 eller mer å ha minst 30 prosent risiko for å utvikle diabetes type 2 de neste 10 årene.

– Men våre funn viser at risikoen bare er på cirka 15 prosent, altså halvparten så mange, sier Jølle.

FINDRISC ligger i de nasjonale retningslinjene for oppfølging av diabetes og utføres hos fastlegen eller på diabetesforbundets hjemmesider.

Fulgte 47 804 mennesker over 10 år

I den nye studien har forskergruppen ved NTNU fulgt 47 804 mennesker som i utgangspunktet ikke hadde diagnosen diabetes. Personene ble fulgt i 10 år.

Deltakerne var alle 20 år og eldre da de var med i den store HUNT3-studien i perioden 2006 til 2008.

HUNT har samlet inn helseopplysninger om folk i Trøndelag siden 1980-tallet og er nå mye brukt i studier som følger folk over lang tid. Se faktaboks om HUNT:

Helseopplysningene deres fra HUNT ble så sammenholdt med opplysninger fra Reseptregisteret for å se om de i løpet av en 10-årsperiode mottok medisiner for å senke glukosenivået i blodet.

Reseptregistret er en nasjonal database med informasjon om all medisin foreskrevet over disk.

Hadde de fått medisiner for å senke glukosenivået, ble det regnet som at de hadde type 2 diabetes.

Ved å sammenholde resultatene fra FINDRISC og HUNT fant altså forskerne at FINDRISC som verktøy både overestimerte risiko for å utvikle diabetes type 2 og at det ikke var så sikkert som i den finske undersøkelsen fra 90-tallet.

Forsøkte å justere måleverktøyet

Forskerne forsøkte underveis også å justere risikogrensene i FINDRISC fra 15+ til 11+. De fant da at hele 1 av 3 nordmenn på den måten ville havne i en gruppe som tolkes til å ha forhøyet risiko, mens det bare var 1 av 10 i gruppa som faktisk ville utvikle diabetes i løpet av ti år.

Forskerne konkluderer dermed med at FINDRISC ikke er en særlig praktisk siling for å finne dem som står i størst fare.

Verktøyet egner seg heller ikke med tanke på at de som er i risiko anbefales å delta i forebyggingsprogram. Det siler ikke godt nok de som står i faresonen for å utvikle sykdommen.

Ingen vits uten forebygging

– Poenget med å beregne risiko for diabetes type 2 er jo å identifisere dem som har høyest risiko, slik at de kan inviteres til effektive forebyggingstiltak, sier professor Åsvold.

Helsedirektoratet anbefaler «strukturert intensiv livsstilsintervensjon». Det betyr en variert, tverrfaglig behandling som skal virke forebyggende. Det består oftest av fysisk aktivitet, trening, kostholdsendring og adferdsterapi.

– Å følge opp folk med høy risiko for å utvikle diabetes er krevende. Det krever personell og tid som primærhelsetjenesten ikke kan yte som den er i dag. Det vi anbefaler, er oppfølging i mer enn seks måneder, flere ganger i uka, sier Jølle.

Anbefalingen er basert på at det etableres gruppebaserte lokale lavterskeltilbud i kommunene. Fastlegen skal henvise til disse gruppene, som i dag typisk går under navnet Frisklivssentraler, men de kan også bestå av andre typer gruppetilbud.

Flere studier viser at denne typen inngripen kan utsette debuten og utviklingen av diabetes type 2. Det er akkurat det som anbefales i Norge.

Unødvendige bekymringer og feil utvalg

– Problemet er at FINDRISC, slik det brukes i dag, overestimerer risikoen og dermed gir bekymringer for mange som egentlig ikke er i risikosonen. Den plukker ut feil folk. Summen av dette gjør at flesteparten av dem som trenger oppfølging, ikke får det. Da er screeningen helt formålsløs, sier Jølle.

Foreløpig har det altså vært smått med forskning for å se om FINDRISC faktisk holdt det verktøyet lovet. Kanskje har det vært tatt for gitt at du kunne stole på det.

– Det som intuitivt ser riktig ut, må også kunne dokumenteres med forskningsresultater hvis det skal innføres tiltak som en del av kunnskapsbasert praksis. I mine øyne bør Helsedirektoratets retningslinjer angående screening av diabetes type 2 forandres, sier Jølle.

– Vi bør se etter bedre verktøy

– Dette er en viktig studie som setter risikovurdering og forebygging av type 2 diabetes på dagsordenen, sier Kåre I. Birkeland, professor ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo.

Birkeland er også leder for medisinsk fagråd for Diabetesforbundet.

– Studien trekker frem interessante og nye aspekter. Den bør føre til at vi ser etter bedre verktøy enn FINDRISC for å plukke ut risikoindivider for diabetes type 2 som trenger spesielle forebyggingstiltak, fortsetter professor Birkeland.

Han mener det ikke er så overraskende at resultatene er annerledes i en gruppe identifisert i Norge i 2006–2008, og som er fulgt i 10 år etter det, sammenliknet med forholdene i Finland 10–15 år tidligere.

– Vi vet jo at diabetesforekomsten har økt kraftig i perioden, og måten å diagnostisere diabetes på er i dag helt annerledes. Som forfatterne også kommenterer i artikkelen, har bruk av HbA1c i diagnostikken gjort diagnostiseringen mye enklere for allmennlegene, og også endret populasjonen som diagnostiseres, sier Birkeland.

HbA1c er en blodprøve som blir tatt ved mistanke om diabetes og i oppfølgingen av sykdommen. Prøven gir informasjon om gjennomsnittlig blodglukose de siste 6 til 12 ukene.

Med denne bakgrunnen synes Birkeland det er litt overraskende at denne studien ikke finner høyere 10-års forekomst av diabetes enn det de fant i Finland 10–15 år tidligere.

Den finske studien fra 90-tallet viser 30 prosents risiko i løpet av 10 år, mens den oppdaterte studien viser 15 prosents risiko. Begge bruker FINDRISC som verktøy for å beregne risikoen.

Behandlingen av diabetes i dag er også svært annerledes ettersom antall og type medikamenter tilgjengelig har økt kraftig. Det påvirker også funnene, ettersom diabetesforekomsten ble vurdert ut fra hvem som brukte diabetesmedisiner.

– Jeg håper funnene vil stimulere forskerne til å utvikle nye og bedre modeller for å finne høyrisikoindivider for type 2 diabetes og også å identifisere beskyttende faktorer. Kanskje basert på resultatene fra HUNT4? sier professor Birkeland.

Flere må få hjelp tidligere

– Dette er en viktig studie fra HUNT på et verktøy vi har brukt i snart 20 år, samstemmer kommunikasjonssjef Turid G. Spilling i Diabetesforbundet.

Men både nasjonale og historiske forskjeller gjør at FINDRISC ikke nødvendigvis har samme evne til å forutsi diabetes i Norge på 2000-tallet som i Finland på 1980-tallet, påpeker Spilling.

Hun mener at resultatene fra HUNT også viser hvor viktig det er med store epidemiologiske undersøkelser som kan fange opp endringer av betydning for helsa. I denne sammenhengen ville det vært ekstra nyttig å ha et nasjonalt diabetesregister.

– Det er viktig at resultatene fra HUNT nå settes på den helsepolitiske agendaen, slik at vi får bedre verktøy for å oppdage diabetes type 2 tidlig. På den måten kan flere få hjelp tidligere, og vi kan forebygge at mange utvikler alvorlige senkomplikasjoner, sier Spilling.

Referanse:

Anne Jølle mfl.: Validity of the FINDRISC as a prediction tool for diabetes in a contemporary Norwegian population: a 10-year follow-up of the HUNT study. BMJ Open Diabetes Research & Care, 2019. Doi.org/10.1136/bmjdrc-2019-000769

Den finske studien fra 90-tallet, publisert i 2003:
J. Lindström og J. Tuomilehto: The diabetes risk score: a practical tool to predict type 2 diabetes risk. Diabetes Care. 2003. (Sammendrag)

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra NTNU?

Proteiner i blodprøve kan avsløre og forutsi sykdom

Enkle livsstilsråd reduserer ikke diabetes

Røyking kan føre til hvite arr i hjernen