Grunnleggende livsstilsråd til folk med høy risiko reduserer ikke andelen som får type 2 diabetes. Det viser en større undersøkelse fra NTNU.

– Vi ga folk råd om motivasjon, kosthold og fysisk aktivitet, i omtrent samme omfang, og med samme innhold som det en fastlege ville gitt, sier Anne Jølle, som selv er fastlege.

Jølle har sett på forebygging av type 2 diabetes i doktorgradsarbeidet sitt ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie og fant oppsiktsvekkende resultater. Nemlig ingen resultater.

10,3 prosent av deltakerne utviklet type 2 diabetes i løpet av de to årene de ble fulgt opp. Dette er omtrent det samme som vi kan forvente blant folk i høyrisikogruppen som ikke mottar livsstilsråd.

Testet over to år

Diabetes deles ofte inn i to hovedgrupper. Type 1 diabetes skyldes i hovedsak autoimmunitet og til dels genetikk, og folk utvikler ofte sykdommen i ung alder, uavhengig av livsstil.

Men type 2 diabetes er en sykdom med mange årsaker, der både livsstil og genetikk er viktige risikofaktorer.

I HUNT 3, som er den store Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, ble over 5000 personer funnet med høy risiko for å utvikle diabetes de neste 10 årene. Disse ble invitert til å være med i en toårig oppfølgingsstudie, der målet var å forebygge utviklingen av type 2 diabetes.

Nær 2400 personer ble med på gruppemøter med grunnleggende livsstilsråd. Deretter ble de fulgt opp etter 0, 6, 12 og 24 måneder. Rundt halvparten av deltakerne ble med i minst tre av de fire oppfølgingsrundene.

Deltakerne ble delt inn etter kjønn, alder, utdanning og depressive symptomer. I alle undergruppene fant forskerne en lik økning i blodsukker og BMI i løpet av oppfølgingsperioden.

– Funnene tyder på at vår strategi ikke var effektiv for å minske risikoen for utvikling av type 2 diabetes, sier Jølle.

Ressurskrevende oppfølging

Det finnes gode, tverrfaglige oppfølgingsopplegg som har vist gode resultater for å forebygge type 2 diabetes hos folk som står i faresonen for å utvikle sykdommen, men denne typen oppfølging er ofte svært ressurskrevende.

I Norge har cirka 60 prosent av kommunene slike tilbud, og mindre enn ti prosent av dem som står i fare for å utvikle diabetes deltar på dem (Frisklivssentraler).

– Med det som bakteppe forsøkte vi oss på en mindre ressurskrevende oppfølging. Men det viste seg altså å ikke føre til lavere andel som utviklet sykdommen.

Dette gjør at vi må spørre oss hva vi skal bruke ressursene på, mener Jølle og understreker at hun slett ikke er imot å informere pasientene om hvordan de skal forhindre at de utvikler diabetes.

Men fastlegen kan like gjerne gi enkle, kjappe livsstilsråd på sparket til en pasient som å kalle inn til et par litt mer omfattende sesjoner med grundigere informasjon. Sannsynligvis gir det omtrent samme effekt. Altså nesten ingen.

– Jeg tror at vi i fremtiden bør konsentrere oss om mer målrettet utvelging og forebygging, sier Jølle.

Mer personlige tiltak

Oppgaven er todelt, ifølge forskeren:

• Den ene er at vi må identifisere dem som har størst risiko for å utvikle komplikasjoner til type 2 diabetes.
• Den andre handler om valg av ulike forebyggende strategier. Disse må ta hensyn til ressursene og levevilkårene til dem som har stor risiko for å utvikle sykdommen.

– 19-åringen som har gått opp 20 kilo de siste to årene fordi han har sittet og spilt dataspill, trenger et helt annet opplegg enn alenemoren på 40 med leddgikt, sier Jølle.

Men for å kunne tilrettelegge for mer personlige tiltak, må vi også vite mer om sykdommen. I det siste har for eksempel enkelte fagfolk begynt å dele diabetes i flere undergrupper.

Les også:

Færre får diabetes type 2

Stopp det tidligere

Så om enkle livsstilsråd ikke virker, hva kan vi gjøre?

Faren for å utvikle type 2 diabetes er også knyttet til genetiske faktorer, men ofte er det nokså åpenbart hva som er hovedproblemet for en som utvikler sykdommen.

– Risikoen for å utvikle diabetes øker omtrent i takt med hvert kilo du er overvektig, slår Jølle fast.

Vektreduksjon er derfor sentralt for den enkelte som står i fare for å utvikle diabetes.

– Det gjelder å forhindre at folk i det hele tatt havner i høyrisikogruppen gjennom tilrettelegging og tidlig hjelp til gode livsstilsvalg. Dette gjelder så vel for den enkelte som på befolkningsnivå.

– Jeg tror at vi i fremtiden bør konsentrere oss om mer målrettet utvelging og forebygging, sier Jølle.

Det viktigste er primærforebygging. Få inn gode vaner tidlig. La ungene gå til skolen og lær dem å spise sunt. Tren.

Dette handler også om hvordan samfunnet er organisert, ikke bare om helsearbeid, sier Jølle.

– Vi må legge forholdene til rette sånn at folk gjør gode valg for helsa. Eksempler kan være gode gang- og sykkelveier, trygge parker og tilgang til sunne matvarer. I tillegg påvirker utdanning, kunnskap, sosial og økonomisk trygghet mange ulike sider ved helsa vår.

Referanse:

Anne Jølle m.fl: Basic lifestyle advice to individuals at high risk of type 2 diabetes: a 2-year population-based diabetes prevention study. The DE-PLAN intervention in the HUNT Study, Norway. Diabetes Res Care. 2018. Sammendrag.

Saken er oppdatert 21.09.2018.