Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

Tidligere diagnostisering og treffsikker identifisering av risiko er det helsevesenet drømmer om, sier forsker bak studien.
Tidligere diagnostisering og treffsikker identifisering av risiko er det helsevesenet drømmer om, sier forsker bak studien.

Proteiner i blodprøve kan avsløre og forutsi sykdom

Analyse av 5000 proteiner fra en blodprøve gir verdifull informasjon om en rekke sykdommer vi kan ha eller risikerer å få. – Oppsiktsvekkende, sier forsker Christian Jonasson.

Publisert

Jonasson tror storskala proteinanalyser vil bli et nyttig redskap i helsetjenesten om fem til ti år.

– At proteiner kan gi indikasjoner på sykdom og sykdomsrisiko, visste vi. Det nye med denne undersøkelsen er at analysene gjøres på et høyt antall proteiner samtidig, 5000 av totalt 30 000 som vi har i kroppen. Studien har påvist mønstre for en rekke sykdommer, sier forskeren som er tilknyttet K.G. Jebsens Senter for genetisk epidemiologi, NTNU.

Det amerikanske selskapet SomaLogic står bak utviklingen og teknologien for proteinanalysene. Forskere ved Universitetet i Cambridge og NTNU samarbeider med selskapet.

I alt er blodprøver fra 17 000 personer med i studien. 2500 av dem kommer fra HUNT, Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag.

Potensielt er proteinene en langt mer treffsikker bærer av informasjon om sykdom og sykdomsrisiko.

Kroppens sladrehank

Til tross for at det menneskelige arvematerialet var ferdig kartlagt i 2003, har det ikke gått så raskt som mange håpet å finne frem til sammenhenger bak sykdommer.

Arvematerialet er selve oppskriften for kroppen din, og den endrer seg ikke i løpet av livet, selv om vi gjør det. Jonasson mener proteiner er et lurere sted å lete etter sykdom.

– Protein er et produkt av genene og endrer seg med kroppen, måten vi lever på og hva vi eksponeres for. De fanger opp både arv og miljø. Potensielt er proteinene en langt mer treffsikker bærer av informasjon om sykdom og sykdomsrisiko enn genene. Tidligere diagnostisering og treffsikker identifisering av risiko er det helsevesenet drømmer om, sier Jonasson.

Forsker Christian Jonasson har stor tro på at storskala proteinanalyser vil bli et verdifullt tilskudd i helsetjenesten.
Forsker Christian Jonasson har stor tro på at storskala proteinanalyser vil bli et verdifullt tilskudd i helsetjenesten.

Finnes i blodet

Noen av proteinene i kroppen går inn i blodstrømmen gjennom målbevisst utskillelse for å styre biologiske prosesser. Andre kommer inn i blodstrømmen gjennom lekkasje fra celleskader eller celledød.

Proteinet finnes i den klare væsken som er igjen når blodplatene og de røde og hvite blodcellene fjernes. Proteiner både fra utskillelse og lekkasje kan ha informasjon om helsestatus og sykdomsrisiko.

Jakten på mønstre i trøndere

De norske blodprøvene i studien var fra HUNT3-studien i 2006–2008. Ved hjelp av opplysninger fra diagnoseregisteret i Helse Nord-Trøndelag fulgte forskerne denne gruppen i gjennomsnittlig fem år etterpå.

Av totalt 50 000 personer ble 1000 som utviklet alvorlig hjertesykdom i perioden de ble fulgt opp, valgt ut til proteinmålinger.

Forskere fant mønstre for sykdommer, og risiko for sykdommer, som diabetes type 2, fettlever, dårlig nyrefunksjon, hjertesykdom og magefett.

– Vi sammenlignet disse med 1500 kontrollblodprøver som ikke hadde utviklet hjertesykdom. Ved hjelp av avanserte statistiske metoder og maskinlæring fant vi mønstre som forutså hjertesykdom i blodprøvene som var tatt tidligere, forteller Jonasson.

For å underbygge den datadrevne tilnærmingen kombinerte forskerne mønstrene med biologisk kunnskap som igjen ga grunnlag for nye dataanalyser.

Blodprøver fra HUNT ble brukt i studien som viser at proteiner i blodet kan avsløre sykdom og risiko for sykdom.
Blodprøver fra HUNT ble brukt i studien som viser at proteiner i blodet kan avsløre sykdom og risiko for sykdom.

En serie sykdommer

I tillegg til mønstrene for sykdom røper proteinene også informasjon om livsstilsfaktorer som fysisk aktivitet, alkoholkonsum og røyking.

I alt inngikk elleve helsetilstander i studien. Mønstrene som ble funnet for sykdommene, inkluderte fra 13 til 375 proteiner.

– Modellene er ikke like treffsikre for alle tilstander. For eksempel fant vi at proteinanalysene ikke var noen bedre indikator på hjertesykdom enn de vi allerede har. Jeg tror imidlertid at treffsikkerheten øker når vi klarer å analysere en enda større andel av proteinene og forbedrer analysemetodene. Samtidig tror jeg det blir mulig å gi bedre indikasjoner på flere sykdommer, inkludert alvorlige folkesykdommer som kreft og Alzheimers, sier Christian Jonasson.

Fare for overbehandling

– Vil ikke metoden øke faren for overdiagnostisering, overbehandling og unødig medisinbruk?

– Slike effekter er noe alle er redde for, og der må det gjøres stort stykke arbeid. Jeg ser for meg at proteinanalyser vil være en av flere faktorer som sammen med andre kjente risikofaktorer brukes for å predikere risiko for sykdom.

Den vitenskapelige studien er nettopp publisert i Nature Medicine. Christian Jonasson tror at den i fremtiden kommer til å stå som en milepæl i forskningen på proteiner som indikatorer på helse og skreddersøm av behandling og forebygging.

– Studien viser at prinsippet er riktig og at metoden fungerer. Men dette er nok bare starten på nye og større studier med bedre modeller, metoder og teknologi, sier han.

Referanse:

Stephen A. Williams mfl.: Plasma protein patterns as comprehensive indicators of health. Nature Medicine, desember 2019. (Sammendrag). Doi.org/10.1038/s41591-019-0665-2