– Veldig mange blir påvirket av et selvmord. I tillegg til tapt liv er det som en sosial bombe. Det påvirker familie, barn, partnere, kollegaer og venner – ja hele samfunnet vårt. Vi må jobbe for å få ned denne statistikken, for den reduserer kvaliteten på både livet og på samfunnet, sier Lars Mehlum.

Han er professor i psykiatri og suicidologi og leder for Nasjonalt senter for selvmordsforskning og –forebygging. Mehlum har forsket på selvmord i en årrekke.

Egen erfaring med selvmord

– Jeg vokste opp med en far som var alvorlig psykisk syk, men som aldri snakket om det. For ti år siden tok han sitt eget liv, forteller Torbjørn Mohn-Haugen.

– Hele familien gikk inn i en stor krise og jeg fikk en dyp depresjon og fant etter hvert ingen grunn til å leve.

– Det ble lange innleggelser, og det tok lang tid å komme seg.

Mohn-Haugen har lang fartstid som erfaringskonsulent ved Utviklingssenter for psykisk helse- og rusarbeid i Bydel Gamle Oslo. Han er også styreleder i den nasjonale interesseorganisasjonen for erfaringskonsulenter, Erfaringssentrum.

Mohn-Haugens egen erfaring med selvmord og selvmordsfare har gjort ham opptatt av å både utvikle tjenestene og hjelpeapparatet, og av åpenhet.

– Halvparten av selvmord skjer etter at man har vært innlagt i spesialisthelsetjenestene. Det er heller ikke nok kunnskap i befolkningen om faresignalene. Behovet for førstehjelpskurs i selvmordsforebygging er stort, understreker han.

Nullvisjon for selvmord

10. september hvert år markeres Verdensdagen for selvmordsforebygging. I år er mottoet: «Skape håp gjennom handling – Vis at du ser, vis at du lytter, vis at du bryr deg.»

– Hva slags effekt har slike årlige markeringer?

– For min del er det litt personlig. Det er den dagen hvor jeg kan minnes. Vi har hatt noen lysmarkeringer som har vært sterke. Nesten alle kjenner noen som har tatt sitt eget liv eller som har blitt berørt av det. Verdensdagen gir oss en anledning til å kjenne at vi kan stå sammen om det, sier Torbjørn Mohn- Haugen.

– Vi trenger en sånn dag for jevnlig å få satt selvmords-problemet på dagsordenen.

– Den nye handlingsplanen som regjeringen lanserte på Verdensdagen i fjor har en nullvisjon for selvmord, og det er vi veldig glad for. Men det må bevilges penger dersom nullvisjonen skal realiseres. Der er det en vei å gå, sier Lars Mehlum.

– Ja, selvmord og selvmordsfare må følges opp systematisk på en helt annen måte. Både må flere midler til, og i tillegg må langt flere trenes opp i selvmordsforebygging på arbeidsplassen, i idretten, overalt. Vi trenger også flere lavterskeltilbud, sier Mohn-Haugen.

Psykiske lidelser går igjen

Årsakene til at enkeltpersoner tyr til selvmord, er sammensatte.

– Psykiske lidelser går igjen som en faktor i mange tilfeller. Men også vanskeligheter og kriser – også eksistensielle kriser, som gjør at man stiller spørsmål om hva som er vitsen med det hele. Det kan være problemer med jobben eller med samlivet. Ofte i en kombinasjon som er spesiell for den enkelte, sier Lars Mehlum.

Han understreker at det er vanskelig å si noe om årsaker til selvmord som gjelder alle – fordi det som trigger den enkelte, er så individuelt.

– Det som er viktig å ha fokus på, er at mye av det som utløser selvmord, kan vi faktisk gjøre noe med. Det kan forebygges. Som forsker og kliniker er jeg opptatt av at vi må finne fram til mye mer effektive metoder for selvmordsforebygging – og nå fram til flere, så vi unngår dette problemet, sier Mehlum.

Menn har vanskeligere for å snakke om følelser

Menn er overrepresentert i selvmordsstatistikken. 73 prosent av de som tok sitt eget liv i 2020, var menn.

– Hva er årsakene til det?

– Det har nok noe med kultur å gjøre, at det fortsatt for mange er slik at menn ikke skal snakke om følelser. Det er noe tabubelagt ved det. Menn skal helst framstå som litt tøffe, sier Mohn-Haugen.

Han forteller at han med sin egenerfaring og åpenhet har en oppgave med å bidra til å vise at det å snakke om følelser er viktig.

– Menn må også gis de verktøyene de trenger og de rommene de trenger – for å kunne snakke. Kanskje passer garasjepraten noen mye bedre enn å oppsøke en hjelper på et kontor. Det kan også være fint for unge gutter å møte noen de kan identifisere seg med, noen som er nær dem i alder; unge menn som kan bygge bro mellom dem og hjelpeapparatet, sier erfaringskonsulenten. ­

– Å våge å være i en hjelpsøkersituasjon er nødvendig. Vi må tenke mer på hvordan vi skal skreddersy hjelpen til ulike grupper i samfunnet og på hvordan vi effektivt kan nå fram. Vi må kunne rulle ut hjelpen til hele landet. Da trenger vi systematisering av kunnskap, sier Mehlum.

Ny storstilt kampanje for å redde liv

I høst ruller Mental helse Norge og Nasjonalt senter for selvmordsforskning og –forebygging i samarbeid ut en storstilt forskningsbasert folkeopplysnings- og intervensjon-kampanje i Viken fylke, i den delen som tidligere het Østfold.

– Målet er å nå alle i befolkningen gjennom medier, plakater, filmer og opplysningsarbeid i et begrenset geografisk område. Ganske intensivt vil vi sende ut budskap om at det faktisk hjelper å snakke om dette problemet og at det kan redde liv, sier Lars Mehlum.

Hjelpeapparatet i området blir forberedt på å ta imot «med lave terskler» når de blir kontaktet. Både helsepersonell og nøkkelpersoner i organisasjoner og kommuner blir kurset av Mehlum og hans kollegaer. E-læringsverktøy tas også i bruk.

– Alt dette gjør vi samtidig. Undersøkelser fra andre land, som har gjort det samme, viser at vi får synergivirkninger ved å gå så massivt ut, på mange nivåer samtidig, sier han.

– Ja. Det å satse på så mange nivåer samtidig er viktig. Da blir man mer operasjonell, sier Mohn-Haugen.

– Hva er Torbjørn Mohn-Haugen og Lars Mehlums beste råd til enkeltpersoner som har selvmordstanker eller andre som er redde for at noen i deres nærhet tenker på å ta sitt eget liv?

– Til de som tenker på å ta sitt eget liv er mitt budskap: Ikke gi opp, men søk hjelp. Gi folk en sjanse til å hjelpe deg. Rekk ut - om så bare en lillefinger. En liten handling kan gi håp. Og bare en telefon unna finnes det alltid et medmenneske på døgnvakt, blant annet hos krisetelefonene som det finnes flere av.

– Hvis du ikke gir folk en sjanse, så kan det bli for sent, sier Lars Mehlum.

– Mitt råd er å «hverdagsvåge», som jeg kaller der.

– Selv om du er helt på bånn, så ta et minutt av gangen, en time av gangen. Det går over.

– Tør å fortsette – selv om du ikke ser en utvei der og da – så strekk ut en hånd, sier Torbjørn Mohn-Haugen.

Ellers er oppfordringen hans:

– Vært litt årvåken overfor menneskene rundt deg. Spør: «Hvordan er det egentlig med deg?» og hvis svaret er litt unnvikende, så spør en gang til.

Hør Lars Mehlum og Torbjørn Mohn-Haugen snakke om selvmord, om faresignaler og forebygging, om forskning på selvmord, om hvorfor menn er overrepresentert i statistikken, om Verdensdagen for selvmordsforebygging 10. september og om en ny kampanje som rulles ut i Viken i høst.

Programleder er Gro Lien Garbo.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Det astronomiske teleskopet skal løse et stort problem for de strømløse naboene

• 

  Kan fantasien forberede oss på en usikker fremtid?

• 

  Dette skjedde da sykehuset åpnet dørene ved psykiatrisk akuttpost

• 

  Kan kunstig intelligens finne ut om du har en immunsykdom ved hjelp av én enkelt blodprøve?

• 

  Valgkampen i USA er blitt som et realityshow

• 

  Sandkasse for vaksne: Er det mogleg å lage nye og kreative digitale løysingar mens statlege tilsyn er i same rom?

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER