Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

Grubler du mye? Du er ikke skadet eller svak, og det er nokså fort gjort å lære deg at du faktisk kan kontrollere grublingen.
Grubler du mye? Du er ikke skadet eller svak, og det er nokså fort gjort å lære deg at du faktisk kan kontrollere grublingen.

Å gruble på grublingen gir deg mer depresjon

Mange unge har depressive symptomer. Å gruble, og til og med tenke over at du grubler så mye, forsterker dem. Men det finnes håp.

Når du først har fått depressive symptomer, er det lett å havne inn i et mønster der du forsterker disse ved å gruble over dem.

Noe av det sentrale er det vi kaller negative metaantakelser, og dette trenger nok en forklaring.

– Metatanker eller metaantakelser er de tankene vi tenker om de tankene vi tenker, forklarer professor Leif Edward Ottesen Kennair ved Institutt for psykologi på NTNU.

– Det er helt vanlig å ha tanker om egen tenkning som vi er mer eller mindre klar over, utdyper psykolog Helene Pedersen ved Helse Bergen HF.

Tanker om egen tenkning er ikke skadelig i seg selv. Positive tanker om egen tenkning kan også føre til at vi oftere reflekterer over tema vi ønsker å reflektere over, og til og med kanskje også har mer glede av det. Men noen går det galt for.

Resultatene fra en ny undersøkelse er nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet BMC Psychiatry.

Er jeg unormal?

Negative metatanker er for eksempel tanker om at depressiv grubling er et tegn på at vi er skadet eller vi tenker at grublingen vår er ukontrollerbar.

For noen gir denne metatenkingen tanker som det kan være vanskelig å bryte ut av. Da kan det fort bli sånn at vi vikler oss inn i selvforsterkende, negative mønster.

– Det er et problem først når vi har mange av de negative tankene om egen tenkning, og vi faller inn i et uheldig tankemønster det kan være vanskelig å bryte ut av, sier psykolog Pedersen.

– Men vi er ikke skadet eller svake. Ved hjelp av terapi er det nokså fort gjort å lære seg at du faktisk kan kontrollere grublingen selv, oppmuntrer Kennair.

Så heldigvis finnes det metoder som antakelig kan hjelpe deg. Ikke er du alene heller.

For noen gir tankene om tankene et mønster som det kan være vanskelig å bryte ut av.
For noen gir tankene om tankene et mønster som det kan være vanskelig å bryte ut av.

Jenter mest sårbare

Depressive symptomer og depresjon er vanlig hos unge mennesker. Jenter har oftere slike symptomer enn gutter. De har oftere en depresjonsdiagnose også.

En ny undersøkelse fra NTNU inkluderte nær 1200 mennesker i alderen 16 til 20 år. Jenter og kvinner scorer høyere på samtlige punkter, også depressive symptomer.

De skårer også høyere på både positive metaantakelser, det vil si tanker om at grubling er hjelpsomt og negative metaantakelser omkring egne tanker. Jenter og kvinner grubler i det hele tatt mer.

Her finner vi altså tydelige kjønnsforskjeller. Men årsakene til at noen blir sittende fast i depressive tanker, er like for begge kjønn.

– Vi finner at hovedgrunnene til vedvarende depressive symptomer er negative metatanker og grubling. Dette gjelder for begge kjønn og uavhengig av alder, sier professor Kennair.

Metakognitiv terapi kan hjelpe

For å bli bedre gjelder det blant annet at vi kommer oss ut av selvforsterkende mønstre, tanker og handlinger.

– Vi mener at metakognitiv terapi også kan være effektivt for å behandle depressive symptomer for de unge, sier professor Kennair.

Psykolog Helene Pedersen sier at dette nettopp skyldes at det som kalles metakognitiv terapi, konsentrerer seg om å endre det som kan opprettholde de depressive symptomene, nemlig den depressive grublingen og de negative tankene om egen tenkning.

– Grubling og negative metatanker kan være både utløsende og opprettholdende faktor for depressive symptomer. Så det kan være nyttig å konsentrere seg om dette i forebygging av depresjon, tilføyer psykolog Ingrid Grønnæss.

– Vi kan da både hjelpe dem som allerede er i ferd med å utvikle økt grad av depressive symptomer og bidra til å forhindre at andre utvikler slike symptomer, sier Grønnæss.

Nyere behandlingsform

Metakognitiv terapi er en nyere behandlingsform utviklet av psykologen Adrian Wells ved University of Manchester. Hovedmålet er å bryte negative tankemønstre og endre pasientens tanker rundt selve bekymringene og grublingen.

Metakognitiv terapi har tidligere vist seg å være effektivt mot både angst og depresjon. Færre med depressive symptomer får tilbakefall etter å ha brukt denne metoden.

Referanse:

Helene Pedersen, Leif Edward Ottesen Kennair mfl.: Metacognitions and brooding predict depressive symptoms in a community adolescent sample. BMC Psychiatry, 2022. Doi.org/10.1186/s12888-022-03779-5

Powered by Labrador CMS