– Hvis jeg får en deprimert pasient i behandling som ikke har bolig eller penger, hjelper det ikke med psykoterapi. Basisen må først være på plass, sier psykiater.(Shutterstock/NTB)
Ulikhet i helse: – Det er helt rå forskjeller
Folk med god inntekt og høy utdanning rammes langt sjeldnere av depresjon enn de med lite penger og utdanning.
I en ny, stor studie tar forskerne for seg data fra undersøkelser om aldring fra 24 land.
Nesten 70.000 personer over 50 år er fulgt over fem år.
Av dem utviklet 30 prosent depresjon.
Men det var ikke helt tilfeldig hvem som ble rammet.
– Ikke overrasket
De som hadde lav sosioøkonomisk status, altså kort utdanning og lav inntekt, hadde 34 prosent høyere risiko. Dette sammenliknet med de som hadde høy utdanning og inntekt.
Jan Ivar Røssberg, psykiater og professor ved Universitetet i Oslo, har lest studien.
Han er ikke overrasket over at forskerne finner så store forskjeller mellom gruppene.
– Det er helt rå forskjeller.
– Vi vet at lav sosioøkonomisk status bidrar til mange sykdommer, både somatiske og psykiske. Dette er ikke nytt. Men denne studien er en av de første som viser at det er en sammenheng mellom sosioøkonomisk status, ensomhet og depresjon, sier han.
Andre faktorer betyr mer
Røssberg sier at synes dette er interessant.
Studien viser at mangel på sosial aktivitet og ensomhet forklarer lite av den økte risikoen for å få depresjon, faktisk bare 12 prosent.
Røssberg mener likevel at det er viktig å ikke underslå hvor stor betydning sosiale aktiviteter og sosiale relasjoner har.
– Men denne studien viser altså at det er andre faktorer vi må være oppmerksomme på.
Får ikke nok oppmerksomhet
– Den økonomiske faktoren er som vi ser veldig sterk. Folks økonomi er det likevel vanskelig for psykologer, helsearbeidere og forskere å gjøre noe direkte med, mener Røssberg.
– Men jeg tror vi kunne gjort mer for å få politikerne til å forstå at sosioøkonomiske forskjeller har enormt mye å si for helsa vår.
Annonse
Det blir ikke rettet nok oppmerksomhet mot dette, mener han.
– Hvis jeg får en deprimert pasient i behandling som ikke har bolig eller penger, hjelper det ikke med psykoterapi. Basisen må først være på plass.
Mer kunnskap hjelper
Det er andre ting som det er lettere for helsearbeidere å gjøre noe med på kort sikt, mener psykiateren.
– Mange i den laveste sosialgruppa har kroniske sykdommer som virker inn på helsa deres. En god oppfølging av disse sykdommen kunne bidratt til bedre helse, også den psykiske.
Dårlig kosthold og lite fysisk aktivitet spiller oss sterkt inn når det gjelder depresjon, minner han om.
Røssberg tror også på tiltak som handler om å gi folk kunnskap om lidelsen.
– Vi vet at jo mer vi vet om din psykiske sykdom, jo bedre går det med deg. Å få kunnskap om hva en depresjon er og hvordan man skal komme seg ut av den kunne vært et godt tiltak.
