– Flytting kan påvirke barn på mange måter – både direkte og indirekte, sier forsker.
(Illustrasjonsfoto: Egrigorovich, Shutterstock, NTB)
Barn og unge som flytter ofte, har større risiko for depresjon senere i livet
Dersom barn og unge flytter en eller flere ganger før de fyller 15 år, kan det påvirke deres psykiske helse. Det er mange grunner til dette, forklarer forskeren bak studien.
Ny jobb, skilsmisse eller mobbing kan
være blant grunnene til at familier velger å flytte. Selv
om årsaken kan være god og flyttingen nødvendig, kan det få konsekvenser for
barnas psykiske helse.
Ny forskning basert på danske registerdata er nå publisert i tidsskriftet JAMA. Forskningen viser
at flytting blant barn og unge under 15 år kan øke risikoen for
depresjon senere i livet.
Det interessante er ifølge Clive Sabel, forsker bak studien og professor på Plymouth University, at det tyder på at det er bedre å bli boende i ett «utsatt
område» enn å flytte.
– Selv om du kommer fra et velstående nabolag, men flytter mer enn én gang, er
risikoen for depresjon høyere enn om du ikke hadde flyttet og kom fra et dårligere nabolag, forklarer han til avisa New York Times.
Jesper Dammeyer er professor ved Psykologisk Institutt ved Københavns
Universitet. Han mener dette er en god studie:
– Det har lenge vært en hypotese om at flytting kan
øke risikoen for psykiske lidelser, og nå har vi en studie med godt
datagrunnlag, sier forskeren som ikke var involvert i studien, til videnskab.dk.
Han påpeker imidlertid også at det ikke nødvendigvis er selve flyttingen som er
den utløsende faktoren.
– Flytting kan påvirke barn på mange
måter – både direkte og indirekte, for eksempel gjennom foreldrene. Så det er
ikke sikkert at det nødvendigvis er selve flyttingen som påvirker barnet, sier Dammeyer.
Barn som flytter, er mer utsatte
Forskerne bak studien analyserte data fra 1,1 millioner barn som ble født i
Danmark mellom 1982 og 2003 og som oppholdt seg i landet de 15 første leveårene. I registrene har forskerne fulgt den samme gruppen mennesker gjennom oppveksten og de fant ut at 35.098 av de som fortsatt bor i Danmark, har fått diagnosen
depresjon.
Blant de med depresjon, viste det seg at flytting var en faktor som
økte risikoen.
3.099 av de 35.098 deprimerte hadde
flyttet en gang mens de var mellom 10 og 15 år. Disse hadde 40 prosent større
sannsynlighet for å utvikle depresjon enn de som ble boende på samme sted.
1.363 av dem som var med i studien hadde flyttet to eller
flere ganger da de var mellom 10 og 15 år gamle. Risikoen for å få depresjon
økte da med 61 prosent sammenlignet med dem som ikke flyttet.
Stressende, vanskelig og dyrt å flytte
Det
kan være mange grunner til at flytting påvirker barn, forklarer Jesper
Dammeyer.
– Få mennesker flytter fordi det er gøy. Det er stressende, vanskelig og dyrt å
flytte, og det påvirker både barn og voksne, sier han og fortsetter:
– Det oppstår ett brudd i barnets sosiale støtte når du flytter. Barnet må
bytte skole, flytte bort fra venner, naboer og badmintonklubben, og finne nye
sosiale forbindelser ett annet sted. Det kan påvirke barns trivsel direkte.
Samtidig kan flyttingen påvirke barnet mer indirekte. Det betyr
nemlig noe hvordan foreldrene selv blir påvirket av flyttingen, forklarer
Jesper Dammeyer.
– Dersom foreldrene er stresset fordi de
også må finne nye forbindelser, kanskje til og med skilles eller bytte jobb,
kan det påvirke barna på en negativ måte, sier han og legger til:
– Men spesielt små barn er generelt
flinke til å tilpasse seg, så lenge familien har det bra. Derfor vil de også bli
mindre påvirket av en flytting hvis foreldrene er komfortable og ikke stresset.
De usynlige årsakene
Forskerne bak studien har undersøkt flere andre årsaker til at flytting kan påvirke barns trivsel: blant annet
psykiske diagnoser hos foreldrene, skilsmisse og tapte jobber.
Ifølge Jesper Dammeyer har forskerne tatt hensyn til de viktigste faktorene, men det
er også andre faktorer de ikke har kontrollert. For eksempel foreldrenes
personlighet og foreldreevne.
Gode foreldreferdigheter vil være
forbundet med stabilitet, forklarer han.
– Hyppig flytting kan være en indikator på at foreldrene er mer ustabile – og
derfor er det ikke sikkert at det er flyttingene som påvirker barnet, men
heller foreldrenes ustabilitet, sier han.
– Familier flytter når de må
Selv om forskerne har tatt hensyn til
psykiske diagnoser blant foreldrene, finnes det fortsatt mørketall, påpeker
Jesper Dammeyer.
Det kan være foreldre som har diagnoser de ikke har fått
påvist.
I tillegg har ikke forskerne tatt høyde
for alkoholmisbruk eller andre problemer i familien.
Likevel mener Jesper Dammeyer at studien er relevant.
– Familier flytter når de må, og de
kommer ikke til å slutte med det, men det er viktig kunnskap for samfunnet. Som
forskere ønsker vi å forstå de viktigste risikofaktorene som kan påvirke barns
trivsel, sier han og legger til:
– På denne måten har vi mulighet til å
forebygge, ved for eksempel å gjøre skolene bedre rustet til å ta imot elever
som bytter skole.
Ifølge Clive Sabel kan studien fungere som grunnlag for politiske tiltak om
håndtering av barn i statlig omsorg.
Han uttalte til New York Times at dataene tyder på at hyppige flyttinger
mellom fosterfamilier eller omsorgsboliger, for denne sårbare gruppen bør
unngås.
Clive Sabel råder foreldre som vurderer
å flytte om og også vurdere hva slags innvirkning dette vil ha på barna, skriver
New York Times.
Referanse:
Changing Neighborhood Income
Deprevation Over Time, Moving in Childhood, and Adult Risk of Depression, JAMA,
2024, DOI: 10.1001/jamapsyciatry.2024.1382 ©
Videnskab.dk.
Oversatt av Julianne Paulsen, for forskning.no Les orginalsaken på Videnskab.dk, her
