Blomster og insekter har tilpasset seg hverandre gjennom hundre millioner år. 

Blomster frister insekter med farger, nektar og pollen og insektene får pollen på seg som fraktes til neste blomst. 

Slik  blir det dannet planter med nye kombinasjoner av gener. 

Men blomster kan også pollinere seg selv. Det kan fungere greit en kort periode, men genene til avkommene blir da likt morplanten. Det kan gi innavl og gjøre at plantene blir dårligere til å tilpasse seg. 

I en ny studie fra Frankrike har forskere funnet ut at ville åkerstemorsblomster ser ut til å ha utviklet seg mot å satse mer på selvpollinering. 

Plantene har mindre blomster og lager mindre nektar enn for 20-30 år siden.  

Forskerne peker på færre pollinerende insekter som en sannsynlig årsak. 

– Studien vår viser at åkerstemorsblomster utvikler seg til å gi opp pollinatorene sine, sier Pierre-Olivier Cheptou ved CNRS (French National Centre for Scientific Research) til The Guardian. 

Dyrket frem gamle frø

Cheptou og kolleger har undersøkt villle åkerstemorsblomster (Viola arvensis) på fire steder i Paris-regionen. 

Blomsten vokser også i Norge over hele landet og er et vanlig ugress. Den ligner på stemorsblomst og har små gule og hvite blomster. 

I den franske studien dyrket forskerne frem planter fra dagens bestander, samt fra frø som var samlet inn på 1990-tallet og rundt år 2000.

Deretter studerte de likheter og forskjeller. 

Humler ga sin dom 

Det viste seg at dagens åkerstemorsblomster fra Paris satser mindre på å tiltrekke seg insekter. 

Blomsterbladene har blitt 10 prosent mindre, og plantene lager 20 prosent mindre nektar enn før. 

Det var kun egenskaper som har å gjøre med reproduksjon som hadde endret seg, og for eksempel ikke størrelsen på de grønne bladene.  

I et eksperiment ble det klart at humler foretrakk planter som var dyrket fra de gamle frøene. 

Ifølge studien hadde nivået av selvpollinering økt med 27 prosent. 

Overrasket over tempoet

Forskerne tror endringene har å gjøre med at det har blitt færre pollinatorer. Studier fra flere steder i verden har meldt om en nedgang i insektbestander de siste tiårene.

– Resultatene våre viser at de eldgamle interaksjonene som knytter åkerstemorsblomster til sine pollinatorer forsvinner raskt, sier Samson Acoca-Pidolle, til avisa The Guardian.

– Vi ble overrasket over å finne ut at disse plantene utvikler seg så hurtig. 

Om planter reduserer produksjonen av nektar på grunn av færre pollinatorer, kan det sette i gang en ond sirkel.

Det blir mindre nektar tilgjengelig, som kan gjøre situasjonen  enda verre for insektene, skriver forskerne i studien. 

De konkluderer med at det raskt bør undersøkes om dette er et bredere mønster som nå utspiller seg mellom blomster og pollinatorer. 

Spennende, men trengs sterkere bevis

Graciela Mónica Rusch er forsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) og deltar blant annet i forskningsgruppen for pollinering.  

Hun synes den nye studien er spennende og trekker frem at forskerne har brukt et uvanlig materiale. 

– Det er vanskelig å teste slike evolusjonsendringer og koble det til nedgang av pollinatorer. Her har de dyrket frem bevarte frø som har ligget i 20 år, og sett endringer i blomsten over denne perioden. 

Koblingen til nedgang av insekter er indirekte, påpeker Rusch. Hun mener det trengs sterkere bevis på at mangel på pollinatorer er årsaken til endringene. 

Skjedde fort 

Hun er enig i at muligheten for en ond sirkel er bekymringsfull. 

– Altså at det ikke bare er fragmentering og nedgang av habitat som gir pollinatorer problemer, men også at det økologiske samspillet mellom pollinatorer og planter er viktig for å opprettholde pollinatorsamfunn.

– Det er viktig å samle bevis om effektene av disse menneskeskapte endringene i naturen som er lite dokumentert. 

Rusch sier det er interessant i den nye studien at endringene i blomstenes egenskaper skjedde så fort.

– Forskernes argument er at belønningssystemet som plantene lager for pollinatorene - det å produsere nektar og store blomster - er veldig kostbart. Når pollinatorene ikke kommer, så forsvinner også egenskapene fort. Det er en hypotese. 

Mange blomster kan selvpollinere

Mange planter kanselvpollinere slik som åkerstemorsblomster, og de gjør det en del. 

De fleste vil likevel lage flere frø med bedre levedyktighet om de får pollen fra en annen plante, ifølge rapporten Kunnskapsstatus for insektpollinering i Norge fra 2013.  

Mange blomster har også strategier for å unngå selvpollinering. I områder der det er lite pollinatorer, som i Arktis, har forskere sett at planter har kvittet seg med hindringer slik at de kan befrukte seg selv lettere. 

– På sikt er det mer risikabelt å selvpollinere, fordi det å få en høyre genetisk diversitet gir større muligheter for tilpasninger, sier Rusch.

Noen planter er avhengig av et bestemt insekt for å bli pollinert. Det minner oss på hvor sårbart samspillet i naturen kan være, sier Rusch.

– Mennesker gjør store endringer og har ikke full oversikt over hvilke konsekvenser det kan ha, mye går under radaren, sier hun. 

– Det er spennende ved studier som denne, at den løfter frem nye aspekter ved vår påvirkning på naturen. 

Referanse: 

Samson Acoca-Pidolle, m. fl.: «Ongoing convergent evolution of a selfing syndrome threatens plant–pollinator interactions», New Phytologist, 19. desember 2023. 

LES OGSÅ:

Humler kjenner ikke smaken av gift, viser studie. Det bekymrer forskere

Mange vet ikke at de har problematiske arter i egen hage, viser svensk studie

Få med deg ny forskning:

MELD DEG PÅ VÅRT NYHETSBREV HER!