Mange tenker nok på lupinen når de hører ordet fremmedart. 

Lupinene kom til Norge som en vakker hageplante allerede i 1831, ifølge Plantevernleksikonet. 

Nå finnes den i alle fylker og er svartelistet fordi den gjør livet vanskelig for mer sårbare planter. 

Og den er slett ikke alene som uønsket. 

Som hageeier kan du ta grep selv for å bekjempe uønskede planter. Men hvor mange kjenner til problematikken? 

Svenske forskere har undersøkt saken. Studien deres er nettopp publisert i et vitenskapelig tidsskrift som heter Journal of Environmental Management.

70 prosent av svenske vekster fra andre steder i verden

Forskerne ville finne ut mer om hva slags kommunikasjon man må bruke for å få hageeiere med i kampen mot at invasive arter sprer seg. 

Forstår hageeiere hva forskere snakker om når det kommer til invasive arter? Og kjenner hageeiere igjen slike arter i sin egen hage? 

Det har forskerne undersøkt i denne studien. 

Om lag 70 prosent av vekstene i svenske hager kommer fra andre deler av verden, ifølge en pressemelding fra Sveriges lantbruksuniversitet.

Forskere frykter at dersom gjennomsnittstemperaturen øker, får flere av disse mulighet til å spre seg utenfor hagene. 

– Befolkningen må ville bidra

Omtrent 6.000 hageeiere fikk en spørreundersøkelse tilsendt i posten. Nesten 1.000 svarte. 

Spørsmålene handlet om invasive arter, biologisk mangfold og klimaendringer. De ble spurt om fem spesifikke arter som er stemplet som uønskede i Sverige. 

De ble også spurt om alder, kjønn, bosted og interesse for hagestell. 

– For at en hageeier i det hele tatt skal kunne gjøre noe med invasive, fremmede planter må de vite hva som er problemet og hva som kan gjøres, sier Henrik Lange som er koordinator i Naturvårdsverket i Sverige. 

– Informasjon og befolkningens vilje til å bidra, er avgjørende for å bekjempe invasive arter, sier Lange i pressemeldingen.

Omtrent halvparten av de nesten 1.000 som svarte på undersøkelsen, kjente igjen en invasiv fremmed plante fra sin egen hage. 

Visste ikke at klimaendringer kan påvirke

Syrin er en av artene som er regnet som invasive i studien. Mange har denne velduftende busken i hagen. 

For noen år siden var ikke syrin noe problem: Den spredte seg bare gjennom røttene. Nå har den begynt å spre seg gjennom frø, ifølge forskerne i studien. 

Forskere er kjent med uønsket spredning av den populære planten også i Norge. Det er tydelig om man titter innom Artsdatabankens nettsider:

«Syrin ble i forrige vurderingsrunde i 2012 vurdert til høy økologisk risiko. Hvis arten skulle blitt risikovurdert i inneværende vurderingsrunde, ville den blitt vurdert til svært høy risiko på grunn av nye undersøkelser som viser at arten har stor fortrengningseffekt, også på truete og sårbare planter [...]». 

Det betyr at syrinen tar over og gjør livet vanskeligere for andre, mer sårbare planter. 

Truet med forbud

Så hvorfor er den ikke forbudt? Du kan fortsatt plante syrin både i hagen både i Norge og Sverige. I Sverige var det for noen år siden snakk om et forbud, men de får være i fred inntil videre, kunne det svenske bladet Leva&Bo melde. 

Det er to sider av saken. Den er invasiv, men den har vært med oss lenge og fått en kulturell betydning. Slik forklares det hos Artsdatabanken: 

«Vi regner det som sannsynlig at arten var i dyrkning hos oss omtrent samtidig med i Danmark, og kanskje i et visst omfang, på Østlandet, søndre Vestlandet og kanskje på Sørlandet før 1700. Vi vurderer den derfor som en tradisjonell hageplante, og unntar den derfor fra risikovurdering.»

I sommer kunne du lese på forskning.no om den nylig restaurerte hagen på slottet Oscarshall i Oslo. Da den ble anlagt på midten av 1800-tallet, bugnet den av duftende syrin. 

Visste ikke at klimaendringer kan skape problemer

Et mindretall av svenskene som svarte på undersøkelsen var klar over at harmløse arter i dag kan bli problematiske i fremtiden. 

Forskerne har laget fire punkter som er viktige i kommunikasjonen til hageeiere i årene som kommer. 

Det innebærer informasjon om hvordan man kan kjenne igjen invasive arter, hvordan endringer i klimaet kan gjøre at de sprer seg mer. 

De oppfordrer også til at de som er glade i noen av de invasive plantene i sin egen hage får informasjon om hvordan de påvirker mangfoldet. 

Det samme tok en norsk forsker til orde for i fjor. 

Advarte mot ninjakrigere i hagen

I begynnelsen av fjorårets hagesesong postet førsteamanuensis og botaniker Inger Auestad ved Høgskulen på Vestlandet et innlegg i bloggen sin på forskning.no. 

Der advarte hun mot å slippe ninjakrigere inn i hagen. 

Med det mente hun at det kan være lurt å være kritisk til hva man planter. Ikke alt lar seg fjerne på langt nær like lett som det er å plante det. 

Bør kastes med omhu

Og hun oppfordrer folk som var glade i lupinen sin til å ikke gi den videre til ferske hageeiere som ikke vet hva de utsetter seg for. 

Røtter og greiner fra slike arter må håndteres på riktig vis og ikke kastes i vegkanter og skogholt, skrev hun: 

– Disse plantene er like utholdende som ninjakrigere og sprer seg lett videre, også inn i verdifull natur. Ta ansvar, slik at din hageglede ikke ender med å ødelegge naturen rundt oss, avrundet hun blogginnlegget med.

Flere vil ha vill og norsk hage

Auestad pratet også hage i en artikkel på forskning.no i fjor. 

Selv om mange hageplanter er importerte, kunne hun fortelle at trenden har snudd. Flere ville ha en tettere forbindelse mellom naturen og hagen, ifølge botanikeren. 

Selv ønsket hun seg flere norske arter på hagesentrene. 

Referanse: 

Palmer, C., Wallin, A., Persson, J., Anonsson, M. og Blennow, K. (2023).  Effective communications on invasive alien species: Identifying communication needs of Swedish domestic garden owners. Journal of Environmental Management.

Les også:

Trenger vi egentlig å plukke opp hundebæsj?

Hvorfor er det så mange snegler ute etter regnvær?

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ VÅRT NYHETSBREV HER!