Etter Roma i Italia har Palmyra i Syria hatt den kanskje aller største og best bevarte kulturarven i verden fra romertiden.

Palmyra har i tillegg vist fram en unik blanding av romersk, gresk, arabisk og persisk kultur fra 2.000 år tilbake.

Palmyra (Tadmur) er også en nåtidsby. 

Før konfliktene i Syria startet i 2011 hadde den rundt 100.000 innbyggere. Nå er 80 prosent av byen ødelagt og bare 10 prosent av innbyggerne bor der fortsatt, rapporterer forskere.

Oasebyen er nedbrent

I august 2015 ble flere byggverk i det antikke Palmyra sprengt og ødelagt av islamistmilitsen IS.

IS kontrollerte byen i to perioder i årene 2015 til 2017. 

Byen ble da også bombet av syriske og russiske fly. Diktatoren Hafez al-Assads regime brant i tillegg ned mye av oasens palmer og oliventrær.

Så langt har altså bare 10.000 av de opprinnelig 100.000 innbyggerne i oasebyen returnert, rapporterer forskerne. De begynte undersøkelsene sine straks etter at Assad-regimet i Syria falt 8. desember i fjor.

Norske forskere løste Palmyra-gåten

I 2015 kunne forskning.no fortelle at en gruppe arkeologer og historikere fra Universitetet i Bergen, da hadde løst gåten om hvordan en by som også for snart 2.000 år siden hadde rundt 100.000 innbyggere, kunne brødfø alle disse menneskene langt ute i ørkenen.

Professor Jørgen Christian Meyer og kollegene hans fant svaret i vannressurser som ble samlet opp under bakken i mange titalls landsbyer rundt Palmyra. Dette vannet gjorde det mulig å produsere store mengder mat ute i det som i dag tilsynelatende bare er ørken.

De norske forskerne rakk stort sett å gjøre seg ferdige med undersøkelsene sine, før konflikten begynte.

Lever i ekstrem fattigdom

I en pressemelding fra Spanias nasjonale forskningsråd, forteller de spanske forskerne at innbyggerne som har flyttet tilbake til Palmyra nå lever i ekstrem fattigdom.

Både vann, elektrisitet, internett, utdanning og helsetjenester er nesten fraværende.

De spanske forskerne understreker at dagens by må gjøres beboelig med grunnleggende infrastruktur på plass, før det blir mulig å skaffe mennesker til å gjenoppbygge og igjen ta vare på det antikke Palmyra.

Halshugget museumsdirektøren

I 2015 kunne forskning.no også fortelle at det foregikk et intenst og svært vanskelig arbeid med å gjemme unna arkeologiske skatter fra Syria.

Mest lest

• 

  Rekord-partikkel oppdaget i Middelhavet: – Den høyeste energien som noen gang er målt

• 

  Hva fant forskerne ut om vinterbading da de samlet en rekke studier?

• 

  Hvor gammel er norrøn mytologi?

• 

  Så lang tid tar det før noe du gjør blir en vane

• 

  Fant unikt romersk gull med metalldetektor

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev

Samtidig opplevde forskere i Bergen at den syriske arkeologen og kollegaen Khaled Asaad ble halshugget av IS.

Asaad var direktør for Det arkeologiske museet i Palmyra og spilte i mange tiår en viktig rolle i arbeidet med å bevare den antikke byen. Ifølge Khaled al-Assads familie ble 83-åringen torturert i en måned av IS, som forsøkte å få ham til å avsløre hvor arkeologiske skatter var blitt gjemt unna, skriver avisa The Independent.

IS beskyldte også museumsdirektøren for å være en vantro. Han tok jo vare på og beskyttet de hedenske gudemotivene.

Palmyrerne bygde nettverk

Universitetet i Bergen har i mange år satset på historisk og arkeologisk forskning i Midtøsten og særlig i Syria.

I dag er professor Eivind Heldaas Seland en sentral person i universitetets forskning på Midtøsten i romertiden. 

I tillegg til vannressursene som Jørgen Christian Meyer og kollegene fant betydningen av et tiår tilbake, har historikere i Bergen slått fast hvor gode palmyrerne var til å bygge handelsnettverk for 2.000 år siden.

Slik fikk de byen til å bli rik og blomstre ute i ørkenen.

– Ikke overraskende

– Funnet til de spanske forskerne kommer ikke overraskende, sier Seland til forskning.no.

– Ruinområdet i Palmyra ble brukt som base av den syriske hæren, før IS inntok byen. Vi vet at også de sto bak ødeleggelser og plyndring.

– Så ble byen okkupert av IS, som gjennomførte systematiske ødeleggelser av ruinene. 

– Vi vet at russiske bomber traff det arkeologiske museet i byen. Og i motsetning til hva syriske myndigheter da fortalte, så var dessverre det meste av antikvitetene igjen i museet, og mye skal være ødelagt.

Som Seland antyder, kan de spanske forskerne nå bekrefte at de fleste statuene i museet er ødelagt. Noen lokale vakter forsøkte å passe på det som er igjen, da forskerne undersøkte museet.

Mye ligger fortsatt under bakken

Eivind Heldaas Seland peker på at det arkeologiske Palmyra dekker et svært stort område. Mye av det interessante i byen befinner seg fortsatt under bakken.

– Det skal bli spennende å få vite mer om hva som er ødelagt, og hva som er mulig å berge, sier Seland.

Han er enig med de spanske forskerne i at den nåværende byen Tadmur/Palmyra og dens innbyggere, er en forutsetning for å kunne ta vare på restene av den unike ruinbyen Palmyra i framtiden.

Kilder:

«Report documents the devastation of the ancient city of Palmyra, a World Heritage Site, after the fall of the Assad regime», pressemelding fra Spanias nasjonale forskningsråd (CSIC), 14. februar 2025

LES OGSÅ

Nå kan du gå på virtuell oppdagelsesferd i verdens truede kulturarv

Romerne bygget hundrevis av fort i ørkenen i Syria, Irak og Jordan. Nå er de funnet igjen på gamle spionbilder