Annonse
Her er et utvalg fort som ble avbildet av den franske presten Antoine Poidebard på 1920-tallet. Han var med på å kartlegge området fra fly.

Romerne bygget hundrevis av fort i ørkenen i Syria, Irak og Jordan. Nå er de funnet igjen på gamle spionbilder

Spionsatellitt fra 1970-tallet gir ny kunnskap.

Publisert

Romerne var svært flinke til å både bygge og planlegge små og store byggverk. Dette er et særtrekk som preger store deler av det tidligere Romerriket. 

Fra store, 2.000 år gamle badeanlegg i dagens England til mange militære fort i ørkenen i det som i dag er Syria, Irak og Jordan. 

Romerriket på sin største utbredelse. Disse fortene stammer fra noen århundrer senere.

Mange av fortene her ble dokumentert av den franske presten Antoine Poidebard på 1920-tallet. 

Poidebard er kjent som en teknologisk pioner når det kommer til å bruke fly som arkeologisk verktøy – altså til å kartlegge funn fra lufta. Han fikk denne muligheten fordi han var med på å lage kart for den franske hæren, ifølge det Nasjonale arkeologimuseet i Frankrike. 

Nå har altså forskere gjenoppdaget flere hundre, tidligere ukjente romerske fort, ifølge en ny studie.

Men fortene er ikke funnet ved at arkeologene har gravd i bakken. De gamle forsvarsverkene er funnet ved hjelp av det som tidligere var topphemmelige satellittbilder.

Bildene er tatt av flere forskjellige spionsatellitter, blant annet den amerikanske KH-9 Hexagon som ble mye brukt på 1970- og 1980-tallet. De gamle satellittene tok ikke digitale bilder, men brukte filmruller. Rullene ble sendt tilbake til jorda i små kapsler, som en slags flaskepost fra rommet. 

Slik så denne satellitten ut, da den var i bruk. Den er rundt 18 meter lang. Kapslene med film sees foran.

Men disse bildene dokumenterer mange steder som har endret seg svært mye siden 1970-tallet. Noen områder er demmet opp, andre har blitt bygget ut og blitt til byer. 

Da satellittbildene ble tatt, var landskapet i den syriske ørkenen langt mindre forstyrret enn i dag, ifølge studien. 

Og her dokumenterer altså forskerne 396 fort, hvor de aller fleste sannsynligvis stammer fra romerne. Den flyvende, franske presten kartla godt over hundre, men det var mange han ikke fikk med seg. 

Men ble alle disse fortene bygget her i ørkenen? 

Et utvalg fort som er avdekket på de gamle satellittbildene.

Grensen til riket? 

Poidebard argumenterte for at fortene blant ennet ble bygget for å vokte den østlige grensen til Romerriket, både som beskyttelse fra lokale røvere, men også store, persiske hærer.  

Han dokumenterte en linje med fort som grovt sett gikk fra nord til sør i ørkenen i dagens Syria. 

Noen av disse fortene er flere hundre meter på hver side. Fortene lå ved en vei kalt Strata Diocletiana.  Den er kalt opp etter den romerske keiseren Diokletian som var keiser fra 284 til 305, ifølge Store norske leksikon. 

Navnet på veien er kjent fra inskripsjoner langs veien. Den viktige byen Palmyra lå på denne veien. Palmyra ligger i dagens Syria, og opplevde store ødeleggelser da IS kontrollerte byen i flere perioder rundt 2015-2017.

Men bruken av disse fortene er mer komplisert, ifølge forskerne bak den nye forskningsartikkelen. De mener å ha funnet mange fort, både store og små, som er fordelt på mange forskjellige steder i ørkenen. 

Det øverste bildet viser de opprinnelige fortene slik den franske presten hadde kartlagt. Det nederste bildet inkluderer alle fortene som er kartlagt.

De mener at Poidebards tolkning kanskje må sees i et nytt lys når det fantes mange flere fort på mange flere forskjellige steder her. 

Forskerne argumenterer for at flere av de nyoppdagede fortene også ligger langs andre linjer, blant annet fra øst til vest. Det kan bety at de også fulgte veier eller ruter som soldater, handelsreisende eller andre reisende brukte.

Dermed mener forskerne at alle disse fortene spilte en viktig rolle for å holde reiseveiene trygge i denne delen av riket. Dermed er det ikke sikkert at fortenes viktigste oppgave var å beskytte riket mot fiendtlige folk, men å legge til rette for kommunikasjon og handel, som forskerne kaller det. 

Dermed har disse fortene kanskje hatt en annen oppgave enn det som har vært antatt fram til nå, skriver Smithsonian-magasinet. 

Forskere med forbehold

Forskerne er klare på at det er begrenset hva de kan finne ut av med slike fjernmålinger. De understreker at kanskje ikke alle fortene de har sett stammer fra romerne, men de skriver at planløsningene og formene på fortene stemmer overens med mange andre kjente romerske fort.

De aller fleste har mellom 50 og 80 meter lange sider, og de ligger i et isolert område. Det er altså ikke noen tydelig bosetninger rett i nærheten. 

Andre historiske kilder som forskerne viser til, peker på at det fantes en håndfull fort her som var bygget lenge før romerne kom, men at det skjedde en eksplosjon i bygging av ørkenfort på 200- og 300-tallet. Altså mens Diokletian var keiser. 

Forskerne er klare på at det beste ville vært å undersøke hvert sted for å finne mer ut om hva disse forskjellige fortene var og når de var i bruk. 

Men både sikkerhetsforhold og det store antallet funnsteder gjør det vanskelig med store undersøkelser, skriver forskerne. Det er også et spørsmål om hva som faktisk er bevart fram til vår tid, siden disse bildene stammer fra 1960- og 1970-tallet. 

Referanse:

 Casana mfl:  A wall or a road? A remote sensing-based investigation of fortifications on Rome’s eastern frontier. Antiquity, 2023. DOI: 10.15184/aqy.2023.153. Sammendrag

LES OGSÅ:

Få med deg ny forskning

Powered by Labrador CMS