Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan erklærer valgseier mandag morgen 25. juni. Både før og etter har det kommet en rekke beskyldninger om valgfusk, angrep på opposisjonen og hindring av valgobservatører. (Foto: AFP / NTB Scanpix)
Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan erklærer valgseier mandag morgen 25. juni. Både før og etter har det kommet en rekke beskyldninger om valgfusk, angrep på opposisjonen og hindring av valgobservatører. (Foto: AFP / NTB Scanpix)

Demokratiet blir dårligere i en tredel av verden

2,5 milliarder mennesker lever i land der demokratiet er på tilbakegang. Det er pressefriheten, ytringsfriheten og rettsstaten som svekkes.

Published

I Tyrkia er valget over. Både før og etter ble presidenten og hans parti beskyldt for både valgfusk, angrep på opposisjonen og å nekte internasjonale valgobservatører inngang til landet. Likevel kaller den nyvalgte presidenten valget for en demokratisk seier.

Det er ikke bare i Tyrkia at det står dårlig til med demokratiet.

Nå har svenske forskere gjort en analyse av 200 land i verden. Den viser at hele 2,5 milliarder mennesker lever på steder der demokratiet blir dårligere.

– Uavhengig presse, domstoler og ytringsfrihet opplever nå den største nedgangen vi har sett på flere år, sier forsker Anna Lührmann fra Gøterborgs universitet i en pressemelding.

I løpet av de siste seks årene ser vi tilstander i Nord-Amerika og Vest-Europa som vi ikke har sett på 40 år, skriver de i pressemeldingen.

Frie valg blir skalkeskjul

I de landene der demokratiet blir svakere, står de frie valgene fortsatt støtt, viser den nye studien. Enkelte steder er de også styrket.

Men dette bekymrer likevel de svenske forskerne.

De argumenterer for at i land som opplever mindre og mindre demokrati, bruker lederne de frie valgene for å tilfredsstille folket og det internasjonale fellesskapet, som for eksempel NATO. På samme tid begrenser de ytringsfriheten, den uavhengige pressen, sivilsamfunnet og rettssystemet i det skjulte, noe som vil gjøre reelle frie valg vanskeligere.

– Denne bekymringsverdige trenden gjør frie valg mindre betydningsfulle over hele verden, sier svenske Anna Lührmann i pressemeldingen.

Så selv om det nettopp ble gjennomført et tilsynelatende fritt valg i Tyrkia, er fortsatt de andre delene av demokratiet under sterkt press. Som for eksempel rettsstaten og de frie mediene.

I fjor fikk for eksempel presidenten vedtatt grunnlovsendringer som innebærer at han får enda større makt, også over domstolene. Det skriver Aftenposten, som også skriver at pressefriheten er i fritt fall i landet.

Større gjennomslag for populismen

Forsker Andreas Nordang Uhre mener det er ting i tiden som gjør at demokratiet har kommet under økende press flere steder. Han jobber som forsker ved det internasjonale forskningsinstituttet IRIS i Stavanger.

– Gjenfødelse av nasjonalisme, sviktende tillit til systemet og økende gjennomslag for populistiske partier er urovekkende, sier han til forskning.no.

Han bruker Donald Trump og USA som eksempel.

– Her går presidenten langt i å angripe og forsøke å undergrave både den frie pressen og rettsstaten, i form av FBI, dommere, og spesialetterforsker Robert Mueller.

Akkurat hvilke konsekvensene dette har for demokratiske valg mener han er vanskelig å si, men han sier det er grunn til å holde øynene åpne.

– At Tyrkia utestenger internasjonale valgobservatører er definitivt ikke et godt tegn, ifølge forskeren.

En vanlig måte å måle demokrati på

Lürmann og de andre svenske forskerne har brukt et datasett som inkluderer analyser fra mer enn 3000 demokrati-eksperter fra over 200 land. Det er ifølge dem selv det mest omfattende datasettet på temaet i dag.

Andreas Nordang Uhre synes den nye studien er interessant.

– Demokratiindekser er en vanlig måte å bedømme politiske systemers demokratiske kvaliteter på. Akkurat den som forskerne har brukt her kjenner jeg ikke spesielt godt til, men den ser både solid og nyansert ut.

Han stusser likevel litt over påstanden om at en tredjedel av verden opplevde demokratisk tilbakegang.

– Det høres muligens litt mer dramatisk ut enn det egentlig er, med tanke på at det bor veldig mange mennesker i USA og India.

Han synes at utviklingen i land som Tyrkia, der landet utestengte internasjonale valgobservatører i forkant av valget 24. juni i år, er mer bekymringsfull enn i USA. I hvert fall foreløpig.

Hva skal til for at Norge blir mindre demokratisk?

Norge ligger på førsteplass på listen over de beste demokratiene i verden. Der har vi ligget en god stund. Men forsker Andreas Nordang Uhre mener det absolutt ikke er en selvfølge at Norge for alltid skal være et godt og demokratisk samfunn.

– Det er helt og holdent opp til oss som bor her i landet. Hvis vi pleier demokratiet vårt, utøver det og deltar i det, er det all grunn til å tro at vi skal klare å bevare det, sier han.

Slik Uhre ser det, finnes det tre primære utfordringer for demokratiet i Norge nå:

1. Politisk apati og kynisme

– Medlemskap i politiske partier, og deltakelse ved valg har sunket jevnt og trutt i mange år. Ved lokalvalget i 2015 var deltakelsen 62 prosent blant kvinner og 57 prosent blant menn, sier Uhre.

– Blant dem med høy utdanning går nesten åtte av ti til urnene, mens blant de med lav utdanning gjør bare fem av ti det.

Forskeren undrer seg om det snart er på tide å reise spørsmål om systemet vårt og om det fortsatt har legitimitet.

– Spesielt hvis det er slik at politikk er i ferd med å bli en syssel for «eliten», og alle andre føler at demokratiet ikke inkluderer, tar hensyn til eller virker for dem. Da kan vi være på farlige veier, sier han.

2. Sammenbrudd av den opplyste offentlige samtalen

Stadig flere av oss får en stadig større del av nyhetene våre via sosiale medier, som Facebook.

– Mer og mer av den offentlige debatten foregår i lukkede rom på internett, som i stor grad fungerer som ekkokamre. Ved at vi trekker oss inn i siloer som i større eller mindre grad bare er egnet til å bekrefte de holdningene vi har fra før risikerer vi å svekke eller miste det frie utbyttet av ideer som er grunnlaget for ethvert demokrati, sier han.

– I tillegg blir det stadig enklere for hver og en av oss å forholde oss til våre egne, personlige fakta om hvordan verden holder sammen.

3. Høye kostnader ved å stille til valg

I forlengelse av punkt to peker Uhre på den personlige belastningen det er å inneha offentlige verv i Norge.

– Den kan bli så høy at det blir vanskeligere å finne gode kandidater som vil ta dem, sier han.

– Jeg tenker her spesielt på den typen hets Lan Marie Nguyen Berg og andre opplever. Hvis dyktige folk blir mobbet fra politikken eller lar være å engasjere seg på grunn av at den personlige prisen blir for høy, vil det utvilsomt svekke kvaliteten på folkestyret vårt.

Fortsatt en verden med demokrati

Demokratiet står fortsatt støtt i store deler av verden, påpeker de svenske forskerne. Over halvparten av verdens befolkning lever i demokratier.

– Likevel er de tendensen urovekkende, skriver de i studien.

– Tallet på demokratier som blir dårligere fortsetter å øke i like stor grad som de demokratiene som forbedrer seg. Slik har det ikke vært siden 1979.

Referanse:

Anna Lührmann: State of the world 2017: autocratization and exclusion? Democratization. Juni 2018. DOI: https://doi.org/10.1080/13510347.2018.1479693. Sammendrag.