«Til syvende og sist er det å være norsk ikke nasjonaliteten som står i passet, men nasjonalfølelsen. Faktorer som hudfarge, etnisitet, tro og tilhørighet og navn, har lite å si dersom du er stolt av å være norsk. Føler deg ekstra happy på 17. mai, overlykkelig når vi slår svenskene på ski, uansett hvor lite peiling du har på ski, og at du liker å skryte litt ekstra av vårt kjære land i utlandet. Ta det fra en svart jente i hijab, hvor alt ved meg skriker det motsatte av det jeg er.»

Slik beskriver en elev i Oslo det å være norsk.

Forskerne Mette Strømsø og Marta Bivand Erdal ved Institutt for fredsforskning (Prio) har vært på seks videregående skoler rundt omkring i landet for å høre hva elevene tenker om hva det vil si å være norsk i dag.

Det er 16-18-åringene slett ikke enige om.

De fleste mener at om du føler deg norsk og snakker norsk, så er du norsk.

Andre har en idé om at norske er hvite i huden. Men i deres egen hverdag er det flust av unntak. Alle elevene gikk i klasse med noen med innvandrerforeldre. Og selv om disse skulle ha en annen hudfarge, er de ifølge elevene helt norske.

– Elevene slites mellom ideen om hvordan en norsk person ser ut og egne erfaringer, sier Marta Bivand Erdal til forskning.no.

For hva om den du tenker på som typisk norsk, ikke er vennen din eller deg selv?

– De som ikke er hvite, opplever ofte at andre ikke ser på dem som norske. Det synes mange er vanskelig.

Føler seg norske

289 elever fra Oslo, Bergen, Sogn og Fjordane og Tromsø fikk i 2015 i oppgave å skrive en tekst om hva vil det si å være norsk i dag. Deretter satte forskerne dem sammen i grupper for å diskutere. Studien forteller bare hva akkurat disse elevene mener. Elevene er ikke valgt ut med tanke på å skulle representere elever flest, men forskerne ville få fram stemmer fra ulike deler av landet.

I diskusjonene fikk elevene bryne seg på hverandres synspunkter. I noen av samtalene var ordstyreren en lærer eller forsker, andre samtaler tok elevene seg av på egen hånd.

En del av elevene har innvandrerbakgrunn. Noen har selv innvandret mens andre har foreldre som er innvandrere. Noen få er adopterte. De aller fleste sier de føler seg norske.

Men det norske kan romme så mangt. Demokrati, 17. mai, språk, historie og natur er noe av det elevene trekker fram i tekstene sine.

– I likhet med mange andre, har elevene vanskelig for å definere hva som er norsk kultur. Men de er patriotiske og stolte over å være norske, sier Erdal.

Møter egne fordommer

Selv om flere mener at det å føle seg norsk er det viktigste kriteriet, uansett hvor foreldrene dine er fra eller hvilken hudfarge du har, innser de at det ikke er nok når andre ikke ser på dem som norske.

Mange går selv stadig i fordomsfella. Det minner de andre elevene dem på i gruppediskusjonene.

De utfordrer hverandre ved å vise til personer de kjenner som ikke stemmer med forestillingene.

Når en elev ser en jente på bussen som bruker det muslimske hodeplagget hijab, kan hun tenke at det er en utlending. Men hun har samtidig en venninne med hijab som hun synes er helt norsk.

– De møter seg selv i døra, sier Erdal.

«Mange har gjerne mer fordommer enn man selv liker å innrømme for seg selv», sier en elev fra Bergen.

Frustrerte ungdommer

Ungdomsundersøkelsen Ung i Oslo fra Høgskolen i Oslo og Akershus viser at Oslo-ungdommen er tolerant. Mange identifiserer seg sterkt med egen etnisk gruppe, men det truer ikke integreringen, mener professor Jon Lauglo ved Universitetet i Oslo. Lauglos undersøkelse basert på svar fra Ung i Oslo tyder på at ungdommene er svært åpne for andre etniske grupper enn deres egen. Det at de identifiserer seg med egen gruppe, for eksempel norskpakistanere, reduserer ikke åpenheten.

Men hva betyr egentlig «etnisk norsk»? Elevene i Prio-undersøkelsen synes begrepet er vanskelig.

De fleste elevene mener at det å være etnisk norsk forutsetter opphav i Norge, helst over generasjoner.

Noen få synes dette er den beste måten å være norsk på. En skriver at nordmenn har gener som kan spores tilbake til vikingtida – noe for øvrig hele den europeiske befolkningen har, ifølge genetiker Adam Rutherford.

Men flere synes det er på tide å utvide det norske. Norskhet utelukker ikke tilhørighet til flere land, mener mange. Et mindretall føler likevel at de må velge.

Noen få sier at de er utlendinger. Når forskerne spør dem hva det betyr, kommer det fram at det kan være en reaksjon på følelsen av å bli satt utenfor selv om de er født i Norge.

– Hos noen er det veldig sårt, andre blir frustrerte over at de ikke får lov til å høre til. De sier like gjerne at de ikke er norske så ingen andre skal få bestemme det for dem, sier Marta Bivand Erdal.

Skitur og appelsin

Kan hvem som helst bli norske? Dette spørsmålet skaper forvirring og frustrasjon hos elevene.

«Jeg tror veldig på at man kan bli norsk. Jeg synes det er en selvfølge at en person som deltar i det norske samfunnet, skal kunne betegne seg som norsk», sier en elev fra Tromsø.

Flere elever framhever at det å være norsk innebærer å bidra til samfunnet. Forskerne tolker det som at elevene ser nasjonen som noe som skapes i fellesskap.

De mener å se tre fortellinger om det norske hos elevene:

• Hverdagserfaringer. Hvordan opplever de å være norsk?
• Nasjonen som ideal. Hvordan bør den være?
• Det typisk norske. Skitur med appelsin blir beskrevet med ironi, men mange legger likevel ut slike bilder av seg selv på sosiale medier.

Ærlige svar

Teksten som elevene skrev om hva det vil si å være norsk i dag, var en obligatorisk oppgave som de leverte til læreren og fikk karakter på. Det måtte til for å få elevene og lærerne til å sette av tid, ifølge forskerne. Elevene valgte selv om forskerne skulle få se oppgaven.

Oppgaven ga et godt grunnlag for å tenke litt på egen hånd før de diskuterte i grupper, forklarer Marta Bivand Erdal.

– I hvor stor grad får dere ærlige svar når elevene skriver for å få en god karakter?

– Vi har selvsagt tenkt gjennom dette dilemmaet. Skriver de bare det de tror lærerne eller vi forskere vil sette pris på?

– Men det er personlige historier som kommer fram, så jeg tror ikke det er veldig pyntet på.

– De ville kanskje ikke fortalt om rasistiske tanker hvis de skulle ha det?

– Det er faktisk noen som har ganske klare meninger om at du må være hvit for å være norsk, som de også skriver om.

Er nasjonen gammeldags?

De to forskerne holder fortsatt på med prosjektet som skal være ferdig ved utgangen av året og jobber med å skrive vitenskapelige artikler. Dette er del av et større forskningsprosjekt om fortellinger om nasjonen i mangfoldige samfunn.

Men trenger vi egentlig å snakke så mye om nasjonen? Kan vi i stedet snakke om samfunnsbygging, spurte en av deltakerne på et seminar på Prio i forrige uke, der forskerne la fram funnene sine.

– Det blir litt naivt å tro at man kan bygge et samfunn der nasjonen ikke spiller noen rolle. Vi ser at nasjonen fortsatt spiller en rolle i folks hverdagsliv. Da må vi snakke om hva slags rolle det er, svarer Marta Bivand Erdal.

Hun mener skolen må hjelpe elevene med å konkretisere hva det norske betyr.

– De unge mangler verktøy og begreper for å snakke om forestillingene om det norske sett opp mot egne hverdagserfaringer.

Erdal tror mange i det norske samfunnet vegrer seg for å avklare bruken av begreper som har med opphav å gjøre.

Førsteamanuensis Lena Lybæk ved Høgskolen i Sørøst-Norge har analysert læreplaner og andre styringsdokumenter som skolen må rette seg etter. På Prio-seminaret fortalte hun at kristne verdier tidligere sto sentralt som det norske.

Selv om det i opplæringsloven fortsatt står at opplæringen «skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon», har noe endret seg i styringsdokumentene. Ordet kristen er ikke nevnt i den nyeste stortingsmeldingen om skolen. Ifølge meldingen «Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen» skal skolen bidra til at elevene får demokratiforståelse og blir aktive samfunnsborgere.

Nå mener politikerne at skolen skal legge vekt på felles, nasjonale verdier, ifølge Lybæk. Spørsmålet blir hva disse nasjonale verdiene er.

Referanse:

Marta Bivand Erdal og Mette Strømsø: Norskhet i flertall. Elever i videregående skoles refleksjoner om det å være norsk i dag. Prio policy brief 14/2016.