Kandidater på lister til kommunevalget argumenterer gjennomgående for at lokale spørsmål kan finne sin løsning lokalt.

- Kommunepolitikere har slik sett en oppfatning av lokal autonomi, at det foreligger et reelt handlingsrom for politiske avgjørelser og utøvelse av makt i den kommunen de stiller som kandidat i, sier Bjørn Ervik ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Han har sett på hvordan lokalpolitikere agiterer i valgkampen foran et kommune- og fylkestingsvalg i sin doktorgrad i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

- Kandidater til fylkestingsvalget, derimot, argumenterer oftere for at spørsmål må finne sin løsning utenfor fylkets eget politiske organ, det vil ofte si ved hjelp av staten, alternativt at de lar svaret bli hengende i luften, ved at politiske problemstillinger blir generalisert, sier Ervik.

Mulighet for innflytelse gjennom valg

- Demokrati handler blant annet om muligheter for innflytelse gjennom politiske valg. Funnene i mitt arbeid antyder at slik innflytelse er reell i tale om det kommunale nivået, og mindre i tale om det fylkeskommunale nivået.

- Her fremstår det politiske handlingsrommet og forskjellen partiene imellom som noe langt mer diffust. Fylkespolitikere tør i mindre grad profilere fylkeskommunen som politisk organ der spørsmål som er viktig for innbyggerne finner sin løsning, sier Bjørn Ervik. 

Til grunn for forskningen hans ligger en analyse av leserbrev i et utvalg av norske lokalaviser i løpet av ei uke før kommune- og fylkestingsvalget i 2007.

Ervik har også gjort intervjuer med et utvalg ordførere og varaordførere, i forkant av valget 2011, for blant annet å ta rede på om deres opplevelse av å ha oppfylt valgløfter var påvirket av deres politiske posisjon og innflytelse i kommunestyret.

Ett av funnene er at direktevalgte ordførere i mindre grad opplever at de har klart dette.

Reformer endret bildet

Flere reformer og endringer etter årtusenskiftet har bidratt til å styrke hva Ervik oppfatter som beslutningsbehovet og beslutningskompetansen på kommunalt nivå i Norge.

- Mengden av lovpålagte oppgaver har økt, og det er en oppfatning av at kommunene er en slags passiv og styrt utøver av statlig politikk. Men samtidig har kommunene fått økt frihet, deriblant i styring av egne inntekter.

- Her er spørsmålet om eiendomsskatt et godt eksempel. Det har en budsjettmessig side, men også en side som handler om mulig vitalisering av det politiske ordskiftet og synliggjøring av forskjellene partiene imellom på lokalplanet, sier Ervik. 

For eksempel har kommunestyret i Mandal nettopp vedtatt å innføre eiendomsskatt, etter lang og omfattende debatt. I nabokommunen Lindesnes, har politikerne gått motsatt vei og vedtatt fjerne den samme skatten, etter å ha hatt den i ett år.

- I Lindesnes blir bygging av ny ungdomsskole satt på vent, og en barneskole blir nedlagt eller privatisert som følge av en budsjettnedskjæring. Der har vi nå sett ungdommer gå i fakkeltog, med krav om at eiendomsskatten fortsetter.

- Det ser jeg som tegn på at beslutninger som skal tas lokalt, handler om spørsmål som er viktige for folk, og at ulike interesser spilles opp mot hverandre. Det bidrar til å gjøre lokaldemokratiet mer vitalt, sier Ervik.

Fylkeskommunen for snever?

Ervik lagt til grunn at det trengs et minimum av politisk makt og handlingsrom i lokale folkevalgte organer for at debatt mellom ulike politiske partier og kandidater skal fremstå som attraktivt å delta i.

Slik makt og handlingsrom forvaltes langt på vei av kommunestyrene, men i mindre grad av fylkestingene.

- Fylkeskommunens oppgaveportefølje kan ha blitt for smal til at politikere på fylkesnivå finner det riktig å profilere fylkestinget som politisk beslutningsarena. I stedet bruker de spørsmål som avgjøres på statlig nivå i kampen om velgernes gunst.

- Dette reiser et alvorlig spørsmål om fylkeskommunens legitimitet i demokratisk forstand, sier Ervik.

Referanse:

Bjørn Ervik: The Choice of Policy in Local Elections. Assessing Local Autonomy from the Perspective of Local Politicians, doktorgradsavhandling ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo, 2013.