– Lærerne snakker ikke om demokrati i undervisningen, sier Heidi Biseth, stipendiat ved Storbyprogrammet på Høgskolen i Oslo.

– Det er en utbredt holdning at man ikke trenger å snakke om hva demokrati betyr i praksis på en offentlig finansiert skole i et demokratisk land, sier hun.

Biseth forsker på demokratiopplæringen på ungdomsskoler og videregående skoler i Norge, Sverige og Danmark.

Hun har dybdeintervjuet 64 lærere og rektorer på 14 ulike skoler i de skandinaviske landene om hvordan demokratiopplæringen skjer i praksis. I tillegg har hun observert undervisningen.

Demokrati i praksis

Hva sier lærerne om egen praksis? Hvordan klarer lærerne å formidle kunnskap om demokratiet, spesielt i møte med en flerkulturell elevgruppe?

Det er noen av spørsmålene Biseth ville ha svar på. Resultatet er nedslående.

Lærerne har riktignok god kunnskap og forståelse om det politiske systemet, men de reflekterer i liten grad over hva demokrati betyr i praksis, i dagliglivet.

Demokratisk sinnelag

Demokratiopplæringen handler både om formidling av konkret kunnskap om demokratiet, for eksempel parlamentarisme og stemmegivning, men like mye om å utvikle et demokratisk sinnelag hos elevene, ifølge Biseth.

Hvordan skal de bli demokratiske borgere? Hvordan de kan bruke ytringsfriheten, og hvordan de kan delta i den demokratiske offentligheten? Det handler kort og godt om hvordan elevene kan bli gode samfunnsborgere.

Har ikke eget fag

I motsetning til andre europeiske land har ingen av de skandinaviske landene et eget demokratifag.

Demokratiopplæringen skal skje i flere fag, som for eksempel samfunnsfag, språkfag og religionsfag.

Dette mandatet er nedfelt i Opplæringsloven og tilsvarende lover i Danmark og Sverige, og i læreplanene som er juridisk bindende.

Prioriterer ikke elevråd

Alle skolene er for eksempel pålagt å ha en form for elevråd, som kan være én måte å jobbe med demokrati i praksis på.

– Elevråd fungerer ikke etter intensjonene. Skolene prioriterer det ikke. Det settes verken av tid eller ressurser. Elevene er ikke interessert sier lærerne, men det kan jo skyldes at de får så liten innflytelse, sier Biseth.

– Elevråd kan være en god demokratiopplæring, men i dag er man helt avhengig av læreren om det fungerer eller ikke. Når det er få føringer på hvordan det skal gjøres, blir det fort slik.

Har ikke tid

Ifølge lærerne selv mangler de både kompetanse og tid til undervisning og opplæring i demokrati. Det kommer i tillegg til alt det andre som skal gjøres, og de har heller ikke lært om dette på lærerskolen.

– Lærerne mangler redskaper til hvordan de kan undervise om demokrati i praksis, og hvordan de skal koble demokratiopplæring til flerkulturelle, sier Biseth.

Utgangspunktet til Biseth er at det kan være vanskelig å opprettholde de demokratiske verdiene i samfunnet i møtet med andre grupper som man tror har andre verdier.

Mister respekten

– Alt som er annerledes blir en lakmustest på hvordan vi forholder oss til demokratiske verdier. Et viktig poeng med demokratiet er nettopp å sikre minoritetenes rettigheter, sier hun.

Men forskningen til Biseth viser også at det kan være en spesiell utfordring å undervise i demokratiforståelse i klasser hvor mange innvandrere kommer fra ikke-demokratiske miljøer.

– Noen lærere sier de rett og slett blir oppfattet som pingler av elevene hvis de legger opp til for mye demokrati i klassen og på skolen, sier hun.

Elevene forventer nemlig mer autoritære lærere, og kan miste respekten hvis elevene får for mye medbestemmelse.

Faglig interessant

Men demokrati i skolen betyr ikke at elevene skal være med på alle avgjørelser, påpeker Biseth. Hun mener lærerne kan opptre med autoritet og fortsatt være demokratiske.

Biseth trekker også frem at det er mer faglig utfordrende og spennende å se på hva demokrati betyr i praksis på en flerkulturell skole enn på skole hvor alle er like.