Interessen for presidentvalget i USA har vært stor i Norge og vi har fått inntrykk av at det blir et jevnt og spennende valg. Men Buck er ikke spent i det hele tatt.

– Det er mest sannsynlig at Obama vinner, helt uavhengig av meningsmålingene den siste tiden.

– En sittende president har i utgangspunktet en fordel på rundt seks prosent, sier Buck, førsteamanuensis ved Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging (ISS) ved UiT.

Han sier at en annen faktor er økonomisk vekst. Det som teller mest er den økonomiske veksten vi har sett i tredje kvartal og det skulle tilsi at Obama vinner med akkurat nok til å ta vippestatene.

Buck mener også at den store innvandringen i USA også vil ha betydning for resultatet. 

– Den hvite arbeiderklassen og middelklassen minker og den latinamerikanske delen av befolkningen vokser. Der har nok republikanerne ikke så godt fotfeste som demokratene.

Valgsystemet

– USA er en føderal stat med 50 stater. Det betyr at det er 50 valg og statene har ulike valgsystem. 48 av statene har det slik at den kandidaten som får flest stemmer ved valget tar alle valgmennene til valgkollegiet. To stater har det slik at det blir proporsjonalt fordelt.

I USA er det noen stater som avgjør valget. Det betyr at det kan godt skje at den ene kandidaten får flest stemmer men taper valget.

– Det er viktig å følge med på de største statene som Florida og Ohio. Hvis en av kandidatene vinner begge to, så har vi en ganske klar pekepinn. Om det er et demokratisk valgsystem eller ikke, det er helt avhengig av hva man mener med demokratisk, sier Buck.

– Om man mener at folk skal få være med å bestemme hvordan valgloven skal lages, så er det amerikanske systemet kjempedemokratisk.

– Hvis man mener alvor med en føderal stat, så er det delstatene som er de grunnleggende enhetene. Da skal det ikke bety noe om forskjeller i valgdeltagelse gjør at en av kandidatene totalt på landsbasis har flere stemmer når vedkommende har vunnet færre delstater.

– Det er ingen valgordninger som er perfekte.

Økonomi som viktigste sak

– Hva har vært de viktigste sakene under valgkampen og hva kommer til å gjøre utslag for stemmingen?

– Kun økonomi, sier Buck.

– Ved tidligere valg så har liberale versus konservative verdier som syn på abort hatt betydning, men denne gangen er økonomien totalt overskyggende.

– Hvis Romney blir president blir det mindre stimuleringspakker. Da er det mange kommentatorer i Europa som sier at det kan gå utover Europa i en periode fordi det ikke stimulere til vekst. Han vil bare stramme inn, men vil gi skattelette og han mener det vil få hjulene i gang igjen.

Buck er ikke spesielt imponert over Obamas innsats de siste fire årene.

– Opp som en løve og ned som en skinnfell. Han har vært mye mer forsiktig enn den første valgkampen skulle tilsi. Men han kan leve på at det er relativt sannsynlig at situasjonen ikke hadde vært noe bedre under John McCain når det gjelder økonomien.

Buck tror at mange av de som stemte på Obama i 2007 er usikre og skuffet.

– Sånn blir det når man feier inn med store lovnader om total endring. Det er helt urealistisk, det amerikanske samfunnet er altfor stort og komplekst til at en administrasjon kan foreta virkelige store endringer.

– Det er noen ting som har kommet på plass, men utenrikspolitisk har han bare skiftet fokus fra Irak til Afghanistan. Og det har ikke skjedd noe som helst når det gjelder saker som Israel/Palestina, Guantánamo, eller droneangrep som nordmenn er veldig kritisk til.

Verdens mektigste mann?

Buck sier USA sin stilling som supermakt har blitt svekket de siste 10-15 årene og at det kommer til å fortsette slik uansett, mens andre land som Kina og Brasil seiler opp,

– Det er begrenset hvor lenge man kan leve på at man vant den kalde krigen.

– Vi sier ofte at USAs president er verdens mektigste mann. Det er jo bare tull. Det første alle lærer i USA når de studerer statsvitenskap er at de har en svak president. Han har en del myndighet i utenrikspolitikken, men innenriks – veldig lite.

– Veldig mye av politikken for amerikaneren er egentlig det som avgjøres på delstatsnivå og til og med under det.

Betydning for Norge og resten av verden

Buck påpeker at for noen land kan det ha det litt å si om det blir Romney eller Obama som vinner valget.

– Israelerne føler seg nok litt tryggere om det er en republikaner i Det hvite hus. Kineserne vil nok helst at Obama vinner, for Romney har uttalt seg såpass fiendtlig om Kina.

Buck sier at nitti prosent av nordmenn, i likhet med resten av europeerne heier systematisk på demokratene, men at det ikke har noen betydning for oss hvem som vinner.

– Norge er en USAs nærmeste allierte og det kommer vi til å fortsette å være uansett hvem som blir president.