Norge har opplevd den verste terroraksjonen i landets historie, og samtidig diskuteres trusselen fra ytterliggående islamister.

Mulla Krekar var nylig i retten, tiltalt for blant annet å ha oppfordret til terror. En video på YouTube hvor det ønskes død over regjering og kongehus på grunn av Norges militære operasjoner i Afghanistan, skapte også debatt i vinter.

Diskusjonen om hvordan demokratiske stater skal møte ekstreme ytringer, går i mange land.

Forsker Kristian Skagen Ekeli ved Universitetet i Stavanger (UiS) har bakgrunn fra politisk filosofi og mener at liberale demokratier ikke bør forby oppfordringer til terrorisme, slik Norge har gjort.

– Retten til å komme med slike politiske ytringer bør ytterst sjelden begrenses, med mindre de kan skape en sannsynlig og overhengende fare for terrorhandlinger, sier forskeren.

Forkastelig, ikke forbudt

– Er det ikke paradoksalt at det skal være lov å oppmuntre til handlinger som er straffbare, og som kan få voldsomme konsekvenser for enkeltmennesker og samfunn hvis de blir gjennomført?

– Sunne liberale demokratier forutsetter en fri og åpen meningsutveksling. Meningene kan krenke personer og grupper og være etisk helt forkastelige. Men lovverket bør ikke forby dem, mener Ekeli.

– Det er liten tvil om at mange ytringer, ikke minst politiske ytringer, kan være farlige. Offentlige oppfordringer til lovbrudd vil muligens øke sannsynligheten for at noen på et eller annet tidspunkt og sted vil bryte loven.

– Spørsmålet er om det utgjør en tilstrekkelig tungtveiende grunn til at staten skal sensurere politiske ytringer i et liberalt demokrati, sier han.

Advarer mot lukkede rom

Forskeren ser dessuten lite som taler for at et forbud vil virke etter sin hensikt.

– Et forbud vil verken fjerne ekstremistisk tankegods eller stoppe ytringer som oppfordrer til terrorisme. Den viktigste konsekvensen av et forbud er å fordrive denne typen ekstremistiske ytringer inn i lukkede rom.

– Der kan de stå uimotsagt, og i visse miljøer kan ekstremismen forsterkes. Det kan også gjøre det vanskeligere å identifisere personer og grupper som utgjør en sikkerhetsrisiko, sier Ekeli.

– Men kan det ikke hevdes at ytringer som oppfordrer til terrorisme, kun representerer umoralsk og irrasjonelt tankespinn som ikke fortjener seriøs overveielse og debatt?

– Det er jeg uenig i. Ytringer som oppfordrer til terrorisme, er ofte basert på ideologier som reflekterer en dyptgående politisk misnøye. I liberale demokratier bør dette tas alvorlig og utsettes for offentlig debatt, ikke fordrives inn i lukkede rom, mener Ekeli.

Statlig sensur

USA har et langt mer liberalt lovverk på dette området enn Norge. I USA kan politiske meninger kun forbys dersom det er klar og overhengende fare for at ytringen vil lede til ulovlige handlinger og vold. I Storbritannia, derimot, kan til og med glorifisering av terrorisme straffes.

Ekeli mener at dagens restriktive norske lovgivning heller ikke har nødvendig respekt for publikums evne til kritisk tenkning.

– Personer blir ikke behandlet med respekt hvis de forhindres fra å høre og vurdere andres politiske synspunkter og for muligheten til å trekke egne konklusjoner basert på en åpen, fri og velinformert meningsutveksling. Et forbud mot oppfordring til terrorisme representerer en form for statlig sensur av politisk infomasjons- og meningsutveksling.

– Ikke alltid klokt

Ekeli mener det bør være lov for liberale demokratier å frata anti-liberal-demokratiske borgere og grupper retten til å danne politiske partier og stille til parlamentsvalg.

– Men det betyr ikke at det alltid vil være klokt, sier han.

I denne sammenheng mener Ekeli at det må skilles mellom modne og umodne demokratier. I Vest-Europa og USA er demokratiet stabilt og robust og kan tåle myggstikk fra anti-demokratiske miljøer.

Landene i Øst-Europa, Latin-Amerika og store deler av Asia er mer umodne demokratier. Hvilken vei den arabiske våren vil ta, vet foreløping ingen.

– I de umodne demokratiene står folkestyret mer ustøtt og har kortere tradisjon. Ekstreme krefter spiller ofte en mer avgjørende politisk rolle. Veien fra et autoritært regime til et stabilt og velfungerende liberalt demokrati er minelagt.

– Her kan det ut fra et føre-var-prinsipp være klokt å frata anti-demokratiske grupper retten til å danne politiske partier og stille til parlamentsvalg, sier Ekeli.

Selvforsterkende ekstremisme

Men han vil hevde at det sjelden er klokt å være like restriktiv i modne demokratier.

– Ekskludering kan her virke mot sin hensikt ved å bli oppfattet som en provokasjon som kan undergrave ekstremistenes støtte til demokratiske institusjoner. Det kan gi grobunn for større politiske konflikter og skape politiske martyrer.

– I noen deler av samfunnet kan det også øke motstanden og mobiliseringen mot grunnleggende liberal-demokratiske institusjoner, mener forskeren.

– Betyr det du sier, at mediene også i større grad bør gjengi ytringer fra slike ekstreme miljøer?

– Ja, jeg mener absolutt det. De liberal-demokratiske verdiene kan fort bli sovende dogmer. Disse verdiene trenger debatt og utfordringer.

Referanser:

Ekeli: The political rights of anti-liberal-democratic groups, Law and Philosophy, Published Online 11 October 2011, doi: 10.1007/s10982-011-9122-1.

Ekeli: Liberalism and Permissible Suppression of Illiberal Ideas, Inquiry: An Interdisciplinary Journal of Philosophy
Volume 55, Issue 2, 2012, doi: 10.1080/0020174X.2012.661581.