Ny rekordvekst for folketallet

For tredje året på rad vokste folketallet i 2008 mer enn noen gang før i norsk historie. Folkemengden økte med 62 000. Det er 6 000 flere enn året før.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: Shutterstock)
(Illustrasjonsfoto: Shutterstock)

Den høye veksten skyldes særlig rekordhøy innvandring. I tillegg økte fødselstallet og antall dødsfall gikk litt ned.

Det viser Økonomisk utsyn over året 2008 i SSB-tidsskriftet Økonomiske analyser

67 000 innvandringer

I 2008 ble det registrert snaue 67 000 innvandringer, det høyeste nivået noen gang.

Det ble også satt ny rekord for nettoinnvandringen med 43 300 personer.

Nettoinnvandringen - det vil si overskuddet når utvandringen er trukket fra - utgjorde om lag 70 prosent av befolkningsveksten.

Flest arbeidsinnvandrere

- De største nettoinnvandringsstrømmene til Norge fra enkeltland bestod av statsborgere fra Polen, Tyskland, Sverige og Litauen, alle dominert av arbeidsinnvandring.

Det forteller SSB-forsker Helge Brunborg.

Andre enkeltland som stod for stor nettoinnvandring er Filippinene, Thailand, Somalia, Irak, Romania og Russland.

Finanskrisen påvirket innvandringen

- Finanskrisen som ble utløst i september 2008 gav betydelig langsommere vekst i innvandringen i 2008 enn i 2007, opplyser Brunborg.

Innvandringen stagnerte i 3. kvartal av 2008, og i 4. kvartal sank innvandringen med hele 17 prosent i forhold til tilsvarende periode i 2007.

Samtidig økte utvandringen. I alt sank nettoinnvandringen i 4. kvartal med 28 prosent i forhold til året før.

Flere fødsler

Fødselstallet var omtrent 2 000 høyere i 2008 enn i året før.

- Det har vokst jevnt siden 2002 og er nå oppe i over 60 000 igjen, for første gang siden 1996. Samlet fruktbarhetstall for 2008 er beregnet til 1,96 per kvinne, sier Brunborg.

Fruktbarhetsnivået i Norge er fortsatt blant de høyeste i Europa, etter Irland, Frankrike og Island.

Færre dødsfall og høyere levealder

Antall dødsfall gikk litt ned fra 2007 til 2008, med 200 til 41 700. Dette gjorde at fødselsoverskuddet vokste med 2 300.

Forventet levealder ved fødselen har økt nesten uavbrutt i snart 200 år, gjennomsnittlig med litt over 0,2 år per kalenderår. Økningen har vært særlig sterk de siste 20 år, spesielt for menn. I 2008 økte levealderen til 78,3 år for menn og 83,0 år for kvinner.

- Dette er de høyeste tallene som noen gang er registrert for Norge, påpeker Brunborg. 

Forskjellen mellom kjønnene har sunket fra 6,9 år i 1986 til 4,6 år i 2008. Det er grunnleggende biologiske årsaker til at menn vanligvis lever kortere enn kvinner.

Ulikheter i atferd kan forsterke eller svekke dødelighetsforskjellene. Det regnes med at levealdersforskjellen vil avta til 3-4 år, slik det var på 1950-tallet i mange land.

Flytter til sentrale strøk

I 2008 flyttet 199 000 personer fra en kommune til en annen. Det er 12 000 færre enn året før, som var det høyeste tallet noen gang.

Hovedstrømmen av flyttingene har gått til sentrale strøk. Folketallet i de mest sentrale kommunene sted med 1,9 prosent, mens folketallet sank med 0,1 prosent i utkantkommunene.

Færre kommuner med befolkningsnedgang

Antall kommuner som opplevde befolkningsnedgang sank ytterligere, fra 232 i 2006 til 156 i 2008, det laveste tallet siden 1982.

- Grunnen til dette er ikke lavere sentraliseringstakt, men den store innvandringen fra utlandet. Denne har positiv virkning på folketallet i nesten samtlige kommuner og ikke bare de største byene, utdyper Brunborg.

For første gang på mange år gikk ikke folketallet ned i noen fylker.

Lenke:

Les hele kapittelet om befolkningsutviklingen i Økonomisk utsyn over året 2008.