Denne artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - les mer.

For noen år siden var det støy, i dag hører vi musikk. Hva som oppfattes som musikalske lyder er hele tiden i endring. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
For noen år siden var det støy, i dag hører vi musikk. Hva som oppfattes som musikalske lyder er hele tiden i endring. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Ungdommen vil ha bråk

Har du noen gang hørt musikken som kommer fra tenåringens rom og lurt på hvordan de greier å nyte slikt støy? Det er akkurat sånn det skal være.

Publisert

Lyder vi ikke har bestemt at er musikk blir oppfattet som støy. Men støy handler ikke bare om lyder som er ubehagelige og bråkete.

– Musikk er sosialt konstruert, sier Gaute Barlindhaug.

Han er universitetslektor ved Institutt for språk og kultur, og har skrevet doktorgraden The kids wants noise om hvordan teknologi endrer hvordan vi definerer hva som er musikk.

– Tradisjonelle musikere har en tendens til å snakke om musikk som språk med akkorder og noter. I elektronika-sjangeren er det mer fokus på lyd, og mindre snakk om akkorder og melodier. Dette kan være med på å endre definisjonen av musikk, slik at den inkluderer lyder mange vil oppfatte som støy, sier han.

Navnet på graden kommer fra musikeren Michael Jonzun som sa: “Arthur og jeg lagde musikk sammen, ekte musikk. Men vi oppdaget at gode sangere sjelden slo gjennom. Ungdommene i klubbene vil ha bråk.”

Når blir støy interessant?

Det som på 70-tallet kunne oppfattes som støy, er musikk i dag. Musikk, og hva som oppfattes som musikalske lyder, er hele tiden i endring.

– Vi får større avstand fra det akustiske. Støy beveger seg bort fra musikalske tradisjoner. Når vi lager egne elektroniske instrumenter og lyder blir det ofte oppfattet som støy, fordi det er lyd men ikke lyden av noe vi kjenner, sier Barlindhaug.

Han definerer støy som lyder vi ikke kjenner igjen, og som da faller utenfor det vi anser som musikk. Lyd som rett og slett ikke er det vi forventer at den skal være.

– Støy generelt er ikke interessant, men når blir det interessant? Når ser vi at det vil endre musikken?

Han viser til trommemaskinen som kom på 80-tallet.

– Det hørtes feil ut for mange da, men etter 25 år er det den som blir brukt mest i pop-musikken, sier han.

– Nå er det vanskeligere å si hva musikk er eller skal være, sier Gaute Barlindhaug som selv er musiker innen elektronika. (Foto: Jonatan Ottesen)
– Nå er det vanskeligere å si hva musikk er eller skal være, sier Gaute Barlindhaug som selv er musiker innen elektronika. (Foto: Jonatan Ottesen)

Riktig og gal side

En annen ting Barlindhaug synes er interessant er ideen om at “det andre” er feil. Han nevner et eksempel fra et britisk musikkprogram om populærmusikk som gikk på BBC fra 1964 til 2006:

– Noen prøvde faktisk å få Top of the pops til å forby trommemaskinen fordi det ikke var et ekte instrument, forteller Barlindhaug.

Han mener det blir spennende når idealer brytes, og i musikkverdenen har det alltid skjedd.

– En gang var opera idealet. Når mikrofonen kom trengte ikke vokalister å jobbe for å fylle konsertsalen med lyd. Nye vokalteknikker kunne da utvikle seg som for eksempel crooning, en teknikk som mange opplevde som både unaturlig og obskøn. I dag er bruken av mikrofon normalt på konserter, og den vokalteknikken som eksisterte før i sjangre som opera, er uvanlig å høre.

Lignende eksempler på hvordan teknologi har skapt nye musikalske idealer, ser vi mange av fra 1980-tallet og fram til i dag.

Ingen trenger å være bekymret. Det vil alltid finnes musikk for alle ører, ifølge forsker og musiker Gaute Barlindhaug. (Foto: Jonatan Ottesen)
Ingen trenger å være bekymret. Det vil alltid finnes musikk for alle ører, ifølge forsker og musiker Gaute Barlindhaug. (Foto: Jonatan Ottesen)

Elektronika har greid det

For elektronika er det lyden som er det viktigste. Musikere innen denne sjangeren lager sine egne nye lydunivers.

– Støy blir vanlig. Før hadde vi en tradisjon om at musikk skulle være spill- og sangbar, men nå er det vanskeligere å si hva musikk er eller skal være. Når det lages nye lydunivers må man bryte med tradisjoner. Moderne elektronisk musikk har gjort nettopp det, sier Barlindhaug.

Med utviklingen av teknologi og strømmetjenester som Spotify og Apple Music, tror Barlindhaug at vi går en fremtid i møte hvor musikk blir mer og mer rettet mot person. At vi i fremtiden vil høre og få musikk som er nøyaktig det vi vil ha. Er du av det gammeldagse slaget og vil se mennesker som spiller instrumenter på en scene, trenger du likevel ikke bekymre deg, ifølge Gaute Barlindhaug.

– Folk rir fortsatt på hest, men det gjør det ikke fordi det er et praktisk fremkomstmiddel.

Referanse:

Gaute Barlindhaug: The Kids Want Noise - How Sonic Mediations Change the Aesthetics of Music. Doktorgradsavhandling, UiT Norges arktiske universitet, 2019