Forskere har analysert langtidseffekten av statlige omstillingsprogrammer i 10 norske kommuner og regioner.
Stedene de har sett på gjennomførte omstillingsprogrammer for mellom 10 og 79 millioner kroner i perioden 1996–2003.
Erstatter arbeidsplasser, men…
Forskerne fant at omstillingsprogrammene har en rekke gode effekter: Tapte arbeidsplasser erstattes, næringsutviklingsevnen bedres og næringslivet blir mer robust.
Likevel er det bare ett av omstillingsområdene som har økt folketallet i og etter omstillingsperioden.
– Omstillingsprogrammene har ikke vært kraftige nok til å stanse den negative befolkningsutviklingen i de fleste omstillingsområdene, til tross for at dette er et kjernepunkt i målsettingen for alle omstillingsprogrammer.
Det sier Seniorforsker Roald Sand ved Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU).
Glemmer demografien
Samfunnsøkonomen er ikke overrasket over dette funnet.
Han tror både politikerne og virkemiddelapparatet ofte overser demografien og de lengre linjene når de vurderer utviklingen i sysselsetting og folketall.
Mange distriktskommuner og regioner har hatt en moderat nedgang i sysselsetting og næringsutvikling over lang tid. På et tidspunkt kan en få et mer dramatisk fall, for eksempel når hjørnesteinsbedrifter legges ned eller nedbemannes.
Befolkningen eldes
– Det er dette som utløser omstillingsprogrammene, og målet blir å erstatte de tapte arbeidsplassene.
– Når dette ikke stanser befolkningsnedgangen, er det ofte fordi yrkesaktiviteten i befolkningen har økt samtidig som en har fått en stadig eldre befolkning gjennom demografiske prosesser, sier Sand.
Distriktskommuner har tradisjonelt hatt lavere yrkesaktivitet enn sentrale strøk. I de siste årene har denne yrkesaktiviteten, altså andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder som deltar i arbeidslivet, økt mye i mange distriktskommuner.
Stagnasjon i antall arbeidsplasser vil derfor gi nedgang i antall personer i yrkesaktiv alder.
Unge flytter for å få jobb
Mekanismene som gir stadig eldre befolkning i området er blant annet knyttet til tap av arbeidsplasser eller manglende vekst i arbeidsplasser.
Annonse
Dette fører til at yngre voksne flytter ut, og utflyttet ungdom kommer ikke tilbake.
Seniorforsker Roald Sand, Trøndelag Forskning og Utvikling.
Disse må finne seg jobb andre steder, mens eldre arbeidstakere i større grad holder på jobbene til de går ut av arbeidslivet.
Færre barn, flere dødsfall
Færre yngre voksne betyr at det blir født færre barn i kommunen, mens høy eldreandel gir flere dødsfall. Dette gir lavere vekst i folketallet og ytterligere tap av arbeidsplasser fordi for eksempel skoler og barnehager må nedbemanne eller legges ned.
– På denne måten har omstillingskommunene et “etterslep” i form av høy andel eldre innbyggere allerede før en ser krisen som initierer omstillingsprogrammet. Da trengs det kraftigere lut for å snu befolkningsnedgangen.
– En må i realiteten skape så mye ny aktivitet at en får betydelig tilflytting av unge familier for at befolkningsutviklingen skal bli positiv, sier Roald Sand.
Demografiske analyser
Resultatene tyder på at en ikke setter seg godt nok inn i den demografiske utviklingen når kommunene planlegger omstillingsprosjekter.
Følgene av dette blir gjerne at selv vellykkede prosjekter kan havne i miskreditt, fordi målsettingene om positiv befolkningsutvikling var svært urealitiske.
– Om man ønsker realistiske målsettinger og virkemidler i denne type nærings- og samfunnsutviklingsprosjekter, bør kommunene derfor bruke litt tid på en analyse av den demografiske utviklingen, avslutter Roald Sand.
